Still krav til tømmeret
Trekkfulle tømmerhytter har gjerne glipper rundt karmer og dører. I de aller fleste tilfellene skyldes problemene at virket har vært for rått da det ble satt opp, og etter hvert som tømmeret tørker blir glippene bare større og større.

Mange er de hytteeiere som gjennom årenes løp har kontaktet meg i fortvilelse over trekkfulle tømmerhytter som det har vært vanskelig å holde varmen i på grunn av glipper rundt karmer og dører. I de aller fleste tilfellene skyldes problemene at virket har vært for rått da det ble satt opp, og etter hvert som tømmeret tørker blir glippene bare større og større.
Slik skal tømmeret være
Trevirket er bygd opp av en rekke celler. I levende trær og i nyskåret trelast er hulrommet i disse cellene nesten helt fylt opp med vann (kalt fritt vann). Celleveggen inneholder også vann, men dette vannet ligger innleiret i celleveggen. Dette kalles bundet vann.
Virket må:
- Være av en tilfredsstillende dimensjon, midtmål på 7 meters stokk på over 30 cm er meget bra.
- Være rettvokst, uten vridninger og spenninger (tennar).
- Ha lite kvist og ikke store kvister (over 5 cm).
- Være tørt når laftingen starter. 15-19 % gjennomsnittlig fuktighet avhengig av luftens relativ fuktighet er tilfredsstillende. Med gjennomsnittlig fuktighet menes her at stokken har samme fuktighet helt inn til margen.
Virkets fuktighet måles i % i henhold til tørrstoffet.
Konsekvenser ved bruk av rått tømmer
Kryping og sprekking av tømmeret oppstår når fuktigheten kommer under 30 %. Eksempelvis vil en innvendig tømmervegg som har stått oppvarmet en del år, kunne ha en fuktighet på under 10 %. Derimot vil stokken utvendig kunne måle for eksempel 17 %. Dette kan forårsake større sprekker innvendig.
Tømmeret kryper når det bundne vannet i celleveggene forsvinner. Holder tømmeret 20-30 % fuktighet under opplaftingen, vil stokken fortsette å krype etter at bygget er satt opp. Ved opptørring vil stokkens vertikale høyde reduseres og hele bygget beveger seg nedover horisontalt. Samtidig reduseres stokkens bredde.
I laftet ligger to stokker tilpasset i kryss. I og med at bredden på begge stokkene reduseres (kryper) - utgjør dette en samlet større krymp enn stokkens krymp i høyden. Derav vil laftene bli utette. Ved særdeles stor fuktighet på laftetømmeret, kan det også oppstå åpninger i laftet og mellom stokkene horisontalt (som oftest henger da stokkene innvendig i selve laftet).
Benyttes virke med for høy fuktighet, kan virkningene komme etter flere år (i visse tilfeller etter 5-8 år). Da kommer vridninger, sprekkdannelser, åpne laft og vinduer/dører som henger.
Tørkeprosessen
Fra det øyeblikk stokken felles, uansett tid på året, inneholder stokken fritt og bundet vann. Det er i prinsippet to metoder for å tørke trevirket ned til tilfredsstillende fuktighet. Det meste av dagens trelast blir tørket kunstig i tørkeanlegg. Ved lufttørking er den ideelle tørketiden 3 år.
En gammel regel sier at stokken tørker til akseptabel fuktighet med 1 tomme pr. år. Stokken tørker fra alle sider, så vi må regne tørketiden ut fra radiale bredde. Noen vil regne to år som tilfredsstillende, men da er det fare for at den gjennomsnittlige fuktighet er over 20 %. I denne sammenheng er det viktig å merke seg at tørken i all vesentlighet foregår i løpet av 3-4 vårmåneder. Da er den relative fuktigheten i luften lavest.
Kunstig tørking blir i økende grad også benyttet på laftetømmer. Prosessen er komplisert, men har vist seg å være effektiv. Imidlertid er det enkelte som ikke tørker tømmeret til lavere enn 20 % i ytveden. Kjernveden vil da ligge på 24-26 %. Dette begrunnes med tid og kostnader. For en potensiell hyttekjøper er dette imidlertid mindre tilfredsstillende.
Norsk mot østeuropeisk tømmer
Øst-Europa står i dag for den største andelen av leveranser av tømmerhytter i Norge, særlig etter midten av 1990-tallet. Det er ikke mulig å gi et entydig svar om det ene er bedre enn det andre.
Jeg har sett gode og dårlige eksempler fra norske utøvere så vel som fra østeuropeiske. Øst-Europa er et betydelig område, og kvaliteten kan variere mellom produsenter så vel som mellom land.
Stort sett er virket fra Øst-Europa i rå tilstand meget bra. Kraftige dimensjoner, rettvokst, mye utmalming, lite avsmaling og lange lengder. Vi finner slikt virke i Norge også, men ikke i de mengder.
Utfordringen ligger i perioden fra stokken står på rot til man starter laftingen. Dersom stokken ikke er tilfredsstillende tørket, starter problemene. Her kommer spørsmål om utøverens holdninger, kompetanse og økonomi inn. Svikt i forhold til tørt virke kan forekomme hos flere utøvere, uavhengig av nasjonalitet, men det synes som om tømmerhytter fra Øst-Europa er overrepresentert når det gjelder for høy fuktighet i virket på laftetidspunktet.