Sjekk de smarte løsningene på hytta 1050 meter over havet.
Eigil Forbord
Sist oppdatert
Etter noen få minutter susende på ski dukker heltrehytta i massivtre opp på en kolle. Det tar ikke så lang tid å komme til Listulen, men for et panorama vi kommer til! Takkete tinder i Jotunheimen i vest, majestetiske Dovrefjell i nord og sukkertoppene i Rondane i nordøst.
– For oss er en hytte i Listulenområdet oppfyllelsen av en gammel drøm, sier Svein Ringstad til Hytteliv. – Jeg vokste opp i Sør-Fron, og kjenner dette fjellområdet godt fra guttedagene. Det jeg setter aller mest pris på, er de store, endeløse viddene og utsynet vi har til alle kanter. Her er det ingen trengsel i skiløypene om vinteren, og om sommeren leder stier til blant annet gamle setergrender og støler.
Moderne arkitekttegnet hytte
Det sto allerede en typisk 60-tallshytte på tomta da han kjøpte den, men den var liten og upraktisk. Tiden var nå kommet for en ny og større, og den skulle være komfortabel, også vinterstid. Men før spaden kunne stikkes i jorda, måtte Svein gå noen runder med kommunen. Han ville nemlig ha en arkitekttegnet, moderne hytte, men Sør-Fron hadde ikke særlig erfaring med akkurat det. Nye regler måtte utarbeides, blant annet for vindusstørrelser, før de kunne gi grønt lys for tegningene til Preben Holst i Hysj Arkitekter.
Miljøvennlig fjellhytte
Arkitekten ble betatt av fjellområdet og utsikten fra tomta, og dannet seg et bilde av hvordan bygningen burde ligge i terrenget. Han laget hytta som et langhus, en bygningsform som er velkjent fra gammelt av i Gudbrandsdalen. Mest markant er den 17 meter lange glass- og trefasaden mot sørvest. Med den åpnes hele hytta mot de storslåtte fjellmassivene omkring.
Det var en utfordring å finne frem til best mulig byggemetode på denne barske tomta 1050 meter over havet. Stormkastene på opptil 30 knop stiller store krav til stabilitet, forklarer Svein. Derfor valgte han en hytte av prefabrikkerte heltreelementer.
Hele prosjektet er drevet frem av hytteeiers Sveins ønske om å spare miljø og ressurser. Den renlinjede arkitekturen som tilpasser seg stedet på en nøktern måte er et eksempel på det, materialbruken og inventaret er et annet. Han kjøpte for eksempel brukt Alta skifer til taket på nettet, mens han fikk tak i kokeovnen på 150 kilo nede i bygda. Den var også rimelig, men det kostet krefter da han sammen med venner skulle frakte dette jernbeistet frem til byggeplassen. Ellers er han opptatt av ikke å bidra til lysforurensing i fjellet.
– Fjellet skal være mørkt om natten og oppleves slik som det egentlig er. Utvendige lysanlegg bør lyse ned, og ikke utover i landskapet, sier han.
Vann og varme
Hytta har hverken innlagt strøm eller innlagt vann. Vann fra brønnen samles i en sisterne i den frostfrie kjelleren, mens behovet for lys og varme blir løst med en kombinasjon av ulike løsninger.
– Det var en utfordring å finne komfortable varmeløsninger i en helårshytte uten tilknytning til strømnettet. Med kombinasjonen av vedovner, gass og solceller har vi fått den komplette vinterkomforten i hytta, og dermed er vi helt uavhengige av prissvingningene til det lokale elverket, sier hytteeieren.
Denne saken ble første gang publisert 14/03 2015, og sist oppdatert 25/06 2017.