Sør-Fron: Arkitekttegnet hytte i massivtre

Full komfort i den nye hytta - uten strøm og vann

Sjekk de smarte løsningene på hytta 1050 meter over havet.

ERSTATTET GAMMEL HYTTE: Heltrehytta til familien Ringstad kneiser på en kolle der det før lå en liten, gammel hytte. Uthuset er i samme strenge stil som resten, kledd med det samme, ubehandlede malmfurupanelet som hovedhytta. Dette sikrer en estetisk helhet i anlegget. Arkitekttegnet av Preben Holst. Byggemateriale: Heltre gran. Tak: Altaskifer. Gulv: Heltre malmfuru, kjerneved fra Skåbu. Utvendig panel: Skråskåret malmfuru med dryppkant. Varmekilder: Vedovner, gass og solceller. Kjøkken: Tegnet av eier, produsert og montert av Lia treindustri.
ERSTATTET GAMMEL HYTTE: Heltrehytta til familien Ringstad kneiser på en kolle der det før lå en liten, gammel hytte. Uthuset er i samme strenge stil som resten, kledd med det samme, ubehandlede malmfurupanelet som hovedhytta. Dette sikrer en estetisk helhet i anlegget. Arkitekttegnet av Preben Holst. Byggemateriale: Heltre gran. Tak: Altaskifer. Gulv: Heltre malmfuru, kjerneved fra Skåbu. Utvendig panel: Skråskåret malmfuru med dryppkant. Varmekilder: Vedovner, gass og solceller. Kjøkken: Tegnet av eier, produsert og montert av Lia treindustri. Foto: Nils Petter Dale
Eigil Forbord
Først publisert Sist oppdatert

 

Etter noen få minutter susende på ski dukker heltrehytta i massivtre opp på en kolle. Det tar ikke så lang tid å komme til Listulen, men for et panorama vi kommer til! Takkete tinder i Jotunheimen i vest, majestetiske Dovrefjell i nord og sukkertoppene i Rondane i nordøst.

– For oss er en hytte i Listulenområdet oppfyllelsen av en gammel drøm, sier Svein Ringstad til Hytteliv. – Jeg vokste opp i Sør-Fron, og kjenner dette fjellområdet godt fra guttedagene. Det jeg setter aller mest pris på, er de store, endeløse viddene og utsynet vi har til alle kanter. Her er det ingen trengsel i skiløypene om vinteren, og om sommeren leder stier til blant annet gamle setergrender og støler.

Moderne arkitekttegnet hytte

Det sto allerede en typisk 60-tallshytte på tomta da han kjøpte den, men den var liten og upraktisk. Tiden var nå kommet for en ny og større, og den skulle være komfortabel, også vinterstid. Men før spaden kunne stikkes i jorda, måtte Svein gå noen runder med kommunen. Han ville nemlig ha en arkitekttegnet, moderne hytte, men Sør-Fron hadde ikke særlig erfaring med akkurat det. Nye regler måtte utarbeides, blant annet for vindusstørrelser, før de kunne gi grønt lys for tegningene til Preben Holst i Hysj Arkitekter.

 

VAKKER HYTTE: Den stramme, nøkterne hyttestilen kan minne om langhusene, seterhusene i og omkring Gålå og Skeikampen.
VAKKER HYTTE: Den stramme, nøkterne hyttestilen kan minne om langhusene, seterhusene i og omkring Gålå og Skeikampen. Foto: Nils Petter Dale
PANORAMAUTSIKT: Den store vindusrekken åpner hytta i retning Synnfjell. Foran ligger salongen, rett bak ligger kjøkkenet. Også det rommet er helt åpent organisert. Gulvet inne er omtrent i plan med terrassen utenfor, som igjen flukter med terrenget.
PANORAMAUTSIKT: Den store vindusrekken åpner hytta i retning Synnfjell. Foran ligger salongen, rett bak ligger kjøkkenet. Også det rommet er helt åpent organisert. Gulvet inne er omtrent i plan med terrassen utenfor, som igjen flukter med terrenget. Foto: Nils Petter Dale
ÅPEN HYTTE: Fronten av førsteetasje er nesten totalt åpen og hengir seg til utsikten. Her ser vi også hvordan vegg- og takelementene som hytta er bygd opp av ser ut på innsiden. De er 88–112 mm tykke og består av tre stående lag plank lagt i forband. Etasjeskillene består av 170 mm kantstilte planker. De kan takle fritt spenn på 4,5 meter.
ÅPEN HYTTE: Fronten av førsteetasje er nesten totalt åpen og hengir seg til utsikten. Her ser vi også hvordan vegg- og takelementene som hytta er bygd opp av ser ut på innsiden. De er 88–112 mm tykke og består av tre stående lag plank lagt i forband. Etasjeskillene består av 170 mm kantstilte planker. De kan takle fritt spenn på 4,5 meter. Foto: Nils Petter Dale
SAMLINGSSTED: Et massivt, selvsnekret heltre langbord er samlingsstedet like ved kjøkkenet.
SAMLINGSSTED: Et massivt, selvsnekret heltre langbord er samlingsstedet like ved kjøkkenet. Foto: Nils Petter Dale

Miljøvennlig fjellhytte

Arkitekten ble betatt av fjellområdet og utsikten fra tomta, og dannet seg et bilde av hvordan bygningen burde ligge i terrenget. Han laget hytta som et langhus, en bygningsform som er velkjent fra gammelt av i Gudbrandsdalen. Mest markant er den 17 meter lange glass- og trefasaden mot sørvest. Med den åpnes hele hytta mot de storslåtte fjellmassivene omkring.

Det var en utfordring å finne frem til best mulig byggemetode på denne barske tomta 1050 meter over havet. Stormkastene på opptil 30 knop stiller store krav til stabilitet, forklarer Svein. Derfor valgte han en hytte av prefabrikkerte heltreelementer.

Hele prosjektet er drevet frem av hytteeiers Sveins ønske om å spare miljø og ressurser. Den renlinjede arkitekturen som tilpasser seg stedet på en nøktern måte er et eksempel på det, materialbruken og inventaret er et annet. Han kjøpte for eksempel brukt Alta skifer til taket på nettet, mens han fikk tak i kokeovnen på 150 kilo nede i bygda. Den var også rimelig, men det kostet krefter da han sammen med venner skulle frakte dette jernbeistet frem til byggeplassen. Ellers er han opptatt av ikke å bidra til lysforurensing i fjellet.

– Fjellet skal være mørkt om natten og oppleves slik som det egentlig er. Utvendige lysanlegg bør lyse ned, og ikke utover i landskapet, sier han.

PREFABRIKKERT: Massivtrehytter regnes for å være stabile, og passer på så værharde høyfjellstomter som dette. Plankene i de prefabrikkerte elementene som hytta består av, holdes sammen av lange skruer, ikke spiker og lim. Moderne panoramavinduer isolerer utmerket, ofte bedre enn gammeldagse småruter, og de åpner hytta for lyset. Skiløypene sprer seg i alle retninger fra hytta. Det går velpreparerte løyper blant annet helt til Kvitfjell, to mil unna. Ellers er det 630 kilometer
PREFABRIKKERT: Massivtrehytter regnes for å være stabile, og passer på så værharde høyfjellstomter som dette. Plankene i de prefabrikkerte elementene som hytta består av, holdes sammen av lange skruer, ikke spiker og lim. Moderne panoramavinduer isolerer utmerket, ofte bedre enn gammeldagse småruter, og de åpner hytta for lyset. Skiløypene sprer seg i alle retninger fra hytta. Det går velpreparerte løyper blant annet helt til Kvitfjell, to mil unna. Ellers er det 630 kilometer Foto: Nils Petter Dale
HYTTA HAR TRE VEDOVNER: Klebersteinsovnen Otta 2, Nordica vedkomfyr, som også har kokeplate og stekeovn og en Nibe Contura CI 20 peis med glassdør. Det er også to Italkero gassovner som er tilknyttet tjenesten. Ring hytta varm. I tillegg har de et propandrevet Domestic Tec 29 lpg aggregat. Via en Waeco inverter gir dette systemet ekstra strøm når det trengs, eller når batteribankene skal etterfylles. Solcellesystemet gir strøm. Gass til gassovnene kommer fra en 2800 liter gasstank som ligger nedgravd utenfor hytta. Den etterfylles fra en tankbil. Neste prosjekt er å installere en vertikal vindmølle, en vindgenerator ved hytta. Den vil sikre fulle batterier når det er lavt skydekke. Den selvtegnede stuepeisen på bildet er den største.
HYTTA HAR TRE VEDOVNER: Klebersteinsovnen Otta 2, Nordica vedkomfyr, som også har kokeplate og stekeovn og en Nibe Contura CI 20 peis med glassdør. Det er også to Italkero gassovner som er tilknyttet tjenesten. Ring hytta varm. I tillegg har de et propandrevet Domestic Tec 29 lpg aggregat. Via en Waeco inverter gir dette systemet ekstra strøm når det trengs, eller når batteribankene skal etterfylles. Solcellesystemet gir strøm. Gass til gassovnene kommer fra en 2800 liter gasstank som ligger nedgravd utenfor hytta. Den etterfylles fra en tankbil. Neste prosjekt er å installere en vertikal vindmølle, en vindgenerator ved hytta. Den vil sikre fulle batterier når det er lavt skydekke. Den selvtegnede stuepeisen på bildet er den største. Foto: Nils Petter Dale
TRAPPEN OPP: I trappegangen ser vi også litt av hvordan bygningen er satt sammen av massive treelementer i vegger, gulv og tak. Både rekkverket og vedvognen i stuen er sveiset av ubehandlet stål hos Tveit Smie på Hundorp.
TRAPPEN OPP: I trappegangen ser vi også litt av hvordan bygningen er satt sammen av massive treelementer i vegger, gulv og tak. Både rekkverket og vedvognen i stuen er sveiset av ubehandlet stål hos Tveit Smie på Hundorp. Foto: Nils Petter Dale
SNART SOVEROM: Dette soverommet i annen etasje er ikke ferdig innredet, men bildet gir likevel et inntrykk av hvor solide og glatte innervegger og tak i en moderne heltrebygning blir.
SNART SOVEROM: Dette soverommet i annen etasje er ikke ferdig innredet, men bildet gir likevel et inntrykk av hvor solide og glatte innervegger og tak i en moderne heltrebygning blir. Foto: Nils Petter Dale

Vann og varme

Hytta har hverken innlagt strøm eller innlagt vann. Vann fra brønnen samles i en sisterne i den frostfrie kjelleren, mens behovet for lys og varme blir løst med en kombinasjon av ulike løsninger.

– Det var en utfordring å finne komfortable varmeløsninger i en helårshytte uten tilknytning til strømnettet. Med kombinasjonen av vedovner, gass og solceller har vi fått den komplette vinterkomforten i hytta, og dermed er vi helt uavhengige av prissvingningene til det lokale elverket, sier hytteeieren.

BYGGET MASSIVTRE: Hytta er laget av prefabrikkerte heltreelementer. Byggemetoden gir en tett og pustende konstruksjon, omtrent som laft. En massivtrehytte kan bli kald og varmes opp uten at det blir dugg på vegger og vinduer. Det skyldes treets hygroskopiske egenskaper, det vil si evnen til å tiltrekke seg fuktighet fra luften, ifølge Arild Øvergaard i Norsk Massivtre. Det tok til sammen fire dager å sette opp vegger, etasjeskillere og tak. Alle elementene var ferdigproduserte etter arkitektens tegninger og oppdelt for transport og montering på byggeplassen. Elementene ble laget 2,4 meter brede og klargjort for flatpakking. De består av høvlet, glattkant granplanker som holdes sammen av lange skruer. Fuktprosenten er 12, som er optimalt for å forhindre at det oppstår sprekkdannelser i bygningen.
BYGGET MASSIVTRE: Hytta er laget av prefabrikkerte heltreelementer. Byggemetoden gir en tett og pustende konstruksjon, omtrent som laft. En massivtrehytte kan bli kald og varmes opp uten at det blir dugg på vegger og vinduer. Det skyldes treets hygroskopiske egenskaper, det vil si evnen til å tiltrekke seg fuktighet fra luften, ifølge Arild Øvergaard i Norsk Massivtre. Det tok til sammen fire dager å sette opp vegger, etasjeskillere og tak. Alle elementene var ferdigproduserte etter arkitektens tegninger og oppdelt for transport og montering på byggeplassen. Elementene ble laget 2,4 meter brede og klargjort for flatpakking. De består av høvlet, glattkant granplanker som holdes sammen av lange skruer. Fuktprosenten er 12, som er optimalt for å forhindre at det oppstår sprekkdannelser i bygningen. Foto: Nils Petter Dale
BORET ETTER VANN: Hytteeieren boret etter vann og samler det i en sisterne på 1000 liter i den frostfrie kjelleren. Der er det også en stor, felles vannlås slik at familien slipper å bruke frostvæske i vannlås ellers i hytta. Sisternen blir tatt i bruk så snart gråvannsanlegget blir ferdig installert og godkjent. Sisternen er tilkoblet to kraftige 12 volt vannpumper med trykksensor; en til kaldt og en til varmt vann. Varmtvannet kommer fra en gassvarmer som er plassert på badet. Vaskemaskinen står i kjelleren.
BORET ETTER VANN: Hytteeieren boret etter vann og samler det i en sisterne på 1000 liter i den frostfrie kjelleren. Der er det også en stor, felles vannlås slik at familien slipper å bruke frostvæske i vannlås ellers i hytta. Sisternen blir tatt i bruk så snart gråvannsanlegget blir ferdig installert og godkjent. Sisternen er tilkoblet to kraftige 12 volt vannpumper med trykksensor; en til kaldt og en til varmt vann. Varmtvannet kommer fra en gassvarmer som er plassert på badet. Vaskemaskinen står i kjelleren. Foto: Nils Petter Dale
ÅPEN LØSNING: Kjøkkenet, som eieren selv har tegnet, er plassert sentralt i hyttas hovedrom, og slik at skap og hyller tar minimalt med plass. Interiøret er minimalistisk, og dagslyset får flomme inn via den lange vindusrekken. Hemsavdeling er like under mønet og luke til frostfri kjeller i kjøkkengulvet.
ÅPEN LØSNING: Kjøkkenet, som eieren selv har tegnet, er plassert sentralt i hyttas hovedrom, og slik at skap og hyller tar minimalt med plass. Interiøret er minimalistisk, og dagslyset får flomme inn via den lange vindusrekken. Hemsavdeling er like under mønet og luke til frostfri kjeller i kjøkkengulvet. Foto: Nils Petter Dale
HYTTEKONTOR: Svein Ringstad benytter seg ofte av den lille avdelingen like ved det åpne kjøkkenet til hjemmekontor. Her han en enorm utsikt over landskapet i sørvest.
HYTTEKONTOR: Svein Ringstad benytter seg ofte av den lille avdelingen like ved det åpne kjøkkenet til hjemmekontor. Her han en enorm utsikt over landskapet i sørvest. Foto: Nils Petter Dale