Snøskredfare
Slik unngår du snøskred i påsken
Skredkunnskap er nøkkelen til trygge toppturer.
Det har vært en økning av alvorlige skredulykker de siste årene. Kalde vintre og mangel på kunnskap er hovedårsaken, mener Norges Geotekniske Institutt, NGI. De aller fleste skred som tar liv er tørre snøskred. Kulden skaper ustabile og farlige lag i snøen, og det er disse lagene som går til brudd slik at skred utløses.
- At toppturer er blitt en ny folkesport som krever spesialkunnskap, fører også til økning av ulykker, forteller Kjetil Brattlien ved Norges Geotekniske Institutt (NGI) til Hytteliv. Han har skrevet «Den lille snøskredboka», og er en av landets mest erfarne skredeksperter.
Snøen på høyfjellet er fascinerende vakker, så lenge du unngår terrengfeller. Du har kanskje hørt eller sett det. Et snøskred som kommer raskt nedover en fjellside eller skråning.
Buldrende og skremmende, men som regel utløst naturlig. Et utrolig syn på lang avstand, og et tegn på at naturen jobber med sitt. I det ene øyeblikket hvitdekket og fredelig med vakre gjennomsiktige krystaller av is, og i det neste skremmende og voldsom.
- Det absolutt mest utsatte skredterrenget er 35-45 grader bratt med et knekkpunkt hvor terrenget blir gradvis brattere, forklarer Brattlien. Folk som går vanlige skiturer med vanlig skiutstyr trenger mindre skredkunnskap, fordi de nesten alltid vil holde seg unna så bratte terreng, sier Brattlien.
Ulike skred
Et snøskred oppstår når en skiløper, eller vind, temperatur og nedbør gjør at de drivende kreftene i snøen er større enn de stabiliserende kreftene. Det finnes flere og ulike typer skred, men de to vanligste er løssnøskred og flakskred. Løssnøskred utløses når snøen løsner i et punkt og sprer seg nedover som en slags vifte. Flakskred er imidlertid det farligste. Da løsner snøen langs én linje, og en hel fjellside kan løsne og falle ut.
Vedvarende svake snølag er stikkordet når det gjelder å identifisere skred, og det er to typer snølag du skal være oppmerksom på. Overflaterim dannes når luftfuktigheten kondenserer på snøoverflaten og lager store og flotte krystaller. Når disse krystallene blir dekket av nysnø, fungerer de som et korthus, blir det sagt, og ved belastning kollapser altså disse lett. Men også under overflaten kan det foregå skumle prosesser. Når det er lite snø i fjellet og lufttemperaturen har vært lav, vil det føre til dannelse av begerkrystaller under snøen som gir ustabil snø.
Snøens lagdeling
Det er nødvendig å undersøke snøens lagdeling og det svake laget for å bestemme stabiliteten.
- Når jeg graver, begynner jeg ofte med stabilitetstester, sier Brattlien. Hvis testene viser at det er stabile forhold, går jeg videre uten å bruke tid på å finne alle lagene i snøen. Hvis stabilitetstestene viser ustabile forhold, bruker jeg mer tid til også å beskrive lagdelingen i snøen. Det er de ustabile områdene som er farlige og som vi må kartlegge.
Den vanskeligste jobben skredeksperter har, er å avgjøre hvor langt et snøskred går, det vil si bestemme maksimal utløpslengde. Enkelt sagt er du trygg hvis du ferdes lenger ut enn tre ganger fallhøyden av skråningen. Hvis fjellsiden er 100 meter høy, er du trygg hvis du er 300 meter unna, målt ut fra toppen av fjellsiden.
Skal være trygg
Snøskred kan ramme både friluftsliv, bebyggelse, vei og bane. Heldigvis er det sjelden skred tar liv i bygninger, blant annet fordi mange av de mest utsatte hyttene ikke brukes hele vinteren. Ligger hytta lenger ut fra fjellsiden enn tre ganger fallhøyden, så er det heller ingen fare. Dagens plan- og bygningslov krever at hytter og hus skal plasseres trygt for såkalte 1000-årsskred. Det innebærer at du nesten alltid skal være trygg når du sitter i sofaen på hytta.
Ekspertene er enige om at det løsner flest skred under uvær med mye nedbør og vind, eller hvis temperaturen stiger raskt. Grovkornet vårsnø har ikke farlig lagdeling, og er mye tryggere enn lagdelt snø om vinteren. Derfor er det som regel mindre farlig å kjøre en bratt fjellside om våren enn om vinteren. Du kan selv gå inn å sjekke snøskredfaren på den nye siden varsom.no
Les også:
Test av skredsekker som kan redde liv
