Regler for sjakk
Slik spiller du sjakk
Slapp av, det er ikke så komplisert som du tror.
Sjakk er et brettspill for to personer, hvor vanskelighetsgrad i stor grad avhenger av hvilket nivå man spiller på. Spillet krever mye planlegging og strategi.
Målet for spillet er å sette motstanderens konge "under angrep" på en slik måte at motstanderen ikke har noe lovlig trekk. Kongen er da «sjakk matt».
Sjakk er i dag et av verdens mest kjente og populære brettspill, og det er anslått at over 600 millioner mennesker spiller sjakk på verdensbasis. Men noen nyhet er spillet ikke.
Slik begynte verden å spille sjakk BOLIG: Slik maler du flisene 1200
Sjakk antas å ha oppstått i Asia før år 600, men de lærde strides om nøyaktig hvor spillet oppstod, og mulige steder er Kina, India og Persia. Videre spredte spillet seg til vår del av verden via araberne, som i år 711 krysset Gibraltarstredet og dermed kom seg til Europa.
På 800- og 900-tallet spredte sjakk-spillet seg nordover i Europa, og dagens spilleregler antas å ha oppstått i Spania på slutten av 1400-tallet.
Tidlige varianter av sjakk er det kinesiske xiangqi, det indiske chaturanga og det persiske chatrang. Det er imidlertid usikkert hvilken variant som er eldst, og mange debatterer også hvor spillet aller først kom til. I Persia sier historien at spillet chatrang ble innført fra dagens Pakistan eller India, mens Indisk tradisjon sier også at sjakk oppstod i India.
Sjakk kan også ha nådd Europa via det muslimskkontrollerte Sicilia. I 1230 finner man nedtegninger fra Island av at spillet ble spilt.
Med unntak av det tofargede spillebrettet og at "rådgiveren" (firzan) ble erstattet av dronningen, ble de muslimske spillereglene fra shantranj beholdt i europeisk middelaldersjakk.
Brettet og brikkene
Sjakk spilles på kvadratisk sjakkbrett som består av et 8 x 8 rutenett av 64 like felter som er vekselvis lyse (de «hvite» feltene) og mørke (de «svarte» feltene).
Radene er nummerert fra 1 til 8, mens linjene har en bokstavbetegnelse a til h.
Merk at alle skal ha et hvit felt i nærmeste høyre hjørne (h1, a8).
Begge spillerne skal ha følgende brikker:
1 konge (K)
1 dronning (D)
2 tårn (T)
2 springere (S)
2 løpere (L)
8 bønder (har ingen bokstav)
Den ene spilleren har brikker i sort, den andre har hvite brikker.
Slik starter spillet
Når spillet begynner skal den ene spilleren ha 16 hvite brikker (8 bønder og 8 offiserer), mens den andre har de samme 16, men i sort. De hvite brikkene skal plasseres på 1. og 2. raden av brettet, mens de svarte på 7. og 8.
Det er spilleren med de hvite brikkene starter partiet (spillet), og deretter veksler motstanderne på å utføre trekk. I tillegg til ved «sjakk matt», kan spillet også bli vunnet ved at den ene spilleren gir opp.
Slik beveger brikkene seg
De forskjellige brikkene i sjakk beveger seg på ulik måte. Her er oversikten:
Kongen: Kongen kan gå ett skritt i alle retninger. Men husk at ingen brikke kan flyttes til et felt hvor det står en brikke av samme farge. Det er også ikke mulig for kongen å gå til et felt som er under angrep.
Dronningen: Dronningen kan gå ett eller flere skritt i alle retninger, men kan ikke hoppe over brikker som står i veien.
Tårnet: Tårnet kan flyttes langs linjer og rader, men ikke diagonalt (på skrå).
Løperen: Løperen kan kun flyttes diagonalt (på skrå).
Springeren: Springeren er kanskje den vanskeligste brikken å flytte. Den kan flyttes til et av de feltene som er nærmest feltet den står på uten å være på samme linje, rad eller diagonal. Det er også den eneste brikken som kan hoppe over andre brikker.
Bøndene: Bøndene går rett fram. Fra utgangsfeltet (når en bonde står på 2. raden for hvit, og 7. raden for svart) kan den velge om den vil gå ett eller to skritt fram. Videre kan den kun gå ett skritt om gangen. Bøndene kan ikke gå bakover og kan kun slå på skrå.
En passant: Når en bonde går to skritt fram fra utgangsstillingen og går forbi et felt som var under slag av motstanderens bonde, kan bonden bli slått «en passant» (fransk for «i forbifarten»).
Rokaden: Det er viktig å få kongen i sikkerhet og det kan vi gjøre ved å rokere.
Dette er et trekk med kongen og et av tårnene av samme farge på spillerens første rad. Kongen går to skritt til siden og tårnet hopper over og settes ved siden av kongen.
Husk at det ikke skal stå noen brikker mellom kongen og tårnet som det skal rokeres med. Hvis feltet kongen står på, feltet kongen skal passere eller gå til er angrepet av motstanderens brikker, er rokaden midlertidig forhindret. Merk også at rokaden er ikke tillatt hvis kongen eller tårnet har flyttet tidligere.
Ingen brikke kan flyttes til et felt hvor det står en brikke av samme farge. Hvis en brikke flyttes til et felt der en av motstanderens brikker står, blir motstanderens brikke slått og fjernet fra sjakkbrettet som en del av det samme trekket.
En brikke sies å angripe en av motstanderens brikker dersom brikken kunne utføre et slag på det feltet. En brikke sies å angripe et felt selv om denne brikken ikke kan flyttes til dette feltet fordi den da ville la kongen av samme farge bli stående i eller komme under angrep.
Kongen sies å stå «i sjakk» dersom den er angrepet av en eller flere av motstanderens brikker, selv om denne eller disse brikkene ikke kan flyttes til dette feltet fordi de da ville la egen konge stå eller komme i sjakk. Ingen brikke kan flyttes slik at kongen av samme farge kommer i eller blir stående i sjakk.
Spillets gang
Kort forklart er det hvit som flytter først, og deretter skjer trekkene vekselvis helt til følgende situasjoner oppstår:
1. Det er matt (feltet kongen står på er angrepet og kongen kan ikke flytte)
2. Det er patt (spilleren i trekket har ingen lovlig trekk)
3. Det er remis/uavgjort (spillerne blir enige om remis eller at det ikke er nok brikker til å sette matt)
4. En spiller gir opp
5. Man taper på tid (betenkningstiden tar slutt)
Et sjakkspill deles gjerne inn i tre faser: åpning, midtspill og sluttspill.
Slik fungerer trekkene
Det er spilleren med hvite brikker som starter spillet, og deretter beveger spillet seg fremover trekk for trekk med vekslende tur. Dette må du vite om trekkene:
1. Hvis spilleren som er i trekket i den hensikt å gjøre et trekk på sjakkbrettet berører en eller flere av sine brikker, må spilleren flytte den brikken hun/han først berørte som kan flyttes.
Hvis spilleren som er i trekket i den hensikt å gjøre et trekk på sjakkbrettet berører en eller flere av motstanderens brikker, må spilleren slå den brikken hun/han først berørte som kan slås.
2. Hvis spilleren som er i trekket i den hensikt å gjøre et trekk på sjakkbrettet berører en brikke av hver farge på sjakkbrettet, må spilleren slå motstanderens brikke med sin egen; eller, hvis dette ikke er mulig, flytte eller slå den først berørte brikken som lar seg flytte eller slå. Hvis det er uklart hvilken brikke som ble berørt først, skal spillerens egen brikke betraktes som berørt før motstanderens brikke.
3. Hvis ingen av de rørte brikkene lar seg flytte eller slå, kan spilleren gjøre et hvilket som helst lovlig trekk.
4. Når en brikke har blitt sluppet på et felt, enten som et lovlig trekk eller som del av et lovlig trekk, kan den ikke gå til et annet felt i dette trekket.
Slik avsluttes spillet
Den som setter motspillerens konge i sjakkmatt har vunnet spillet. Kommer man i denne situasjonen, er spillet over og avsluttes umiddelbart - forutsatt at trekket som frembrakte mattstillingen var lovlig.
Partiet er vunnet for en spiller når motstanderen erklærer at hun/han gir opp.
Remis
Spillet er remis når det har oppstått en stilling der ingen av spillerne kan matte motstanderens konge ved noen lovlig trekkrekkefølge. Partiet sies å ende i en «død stilling». Dette avslutter partiet umiddelbart, forutsatt at trekket som frembrakte stillingen var lovlig.
Spillet kan også ende med remis hvis samme stilling er i ferd med oppstå eller har oppstått på sjakkbrettet for minst tredje gang.
Partiet kan i tillegg ende med remis dersom minst de siste 50 påfølgende trekkene for hver spiller er utført uten bondetrekk og uten slag av noen brikke.
Taktikk og strategi
Sjakkur
Når et sjakkur benyttes for å kontrollere tiden, skal hver spiller utføre et minimum antall, eller alle trekk, i løpet av en fastsatt betenkningstid, og/eller eventuelt tildeles spilleren et tillegg i betenkningstid etter hvert trekk. Den tiden en spiller har til gode ved en tidskontroll, overføres som et tillegg til den tiden hun/han har til rådighet før neste tidskontroll.
Offisiell betenkningstid for sjakk er 90 minutter på de første 40 trekkene etterfulgt av 30 minutter på resten av partiet med et tillegg på 30 sekunder per trekk fra første trekk.
(Kilde: Wikipedia)
Å bli god i sjakk krever at man er god på både taktikk og strategi, noe som sies å være de viktigste ferdighetene i dette spillet.
I sjakk er taktikk en tvungen trekksekvens som har som formål å gi en selv en fordel. Trekksekvensene er ofte korte (2-5 trekk) og det er viktig å kunne kalkulere flere trekk fremover. I sjakk brukes strategi om langsiktig planlegging.
Fundamentet for både taktikk og strategi er at sjakkreglene fastsetter ulike regler for hvordan brikkene kan flyttes. Ut fra dette kan man planlegge sin strategi og sin taktikk.
Spesielt i sluttspill er det viktig med god teknikk, det vil si at man må vite nøyaktig hvilket eller hvilke trekk som bør spilles i enhver stilling. Dette skyldes at en liten unøyaktighet kan endre utfallet fra seier til tap, fra seier til remis eller fra remis til tap.
Alle sluttspill med 6 eller færre brikker er blitt løst ved hjelp av datamaskiner.
(Kilder: Wikipedia, Sjakkiskolen.no og Norges Sjakkforbund (NSF))
Les også:
Slik skal du bruke en serviett
Denne saken ble første gang publisert 06/08 2014, og sist oppdatert 28/04 2017.