Skapte idyll av forfall
Da paret kjøpte den gamle hytta, var den falleferdig og full av rotter og søppel. Mange mente de var blitt lurt, men det var før de begynte med oppgraderingen.
Året var 1985. Anne og Jon kikket på hytteannonser og drømte om sitt eget familiested nær sjøen. Og der, blant dyre prospekter, var det noe som tiltrakk seg parets oppmerksomhet.
Innerst i en liten vik lå det en anonym liten hytte, et anneks, et båthus, en brygge og en bod. Omgivelsene var idylliske med sjø, strand og grønne lunder. Men bildet avslørte også at dette var et sted som krevde total renovering. Her hadde forfallet kommet langt.
Etter å ha kontaktet megleren, var det klart; bygningene var som rønner å regne, men kjøpet passet lommeboka.
Forfall og rot
Familien avtalte en visning og dro ned til Telemarkskysten.
- Da vi kom frem, var det såpass ille at megleren ikke ville gå inn i bygningene engang. Han bare fortalte oss hvor vi kunne gå, sier Anne. De ble fortalt at stedet hadde stått tomt i mange år, men det hadde nok manglet på vedlikeholdet før det også. I tillegg til at bygningene var forfalne, var de fylt med søppel. Her var det rotter og colabokser, rekved og inventar om hverandre.
- Selve hytta kunne vi ikke redde, men tomta hadde mange muligheter, selv om den også var igjengrodd og full av skrot. Men vi syntes vi hadde kommet over en perle.
Bodde i annekset
Paret hadde kjøpt seg et feriested med gamle krokete epletrær og egen strandtomt og båtplass. Viken var lun og koselig og sola sto på fra morgen til kveld. Det første de måtte gjøre var å oppgradere et lite anneks. Her kunne de bo mens de rev den gamle hytta, den falleferdige boden og ryddet bort alt skrotet.
- I seks år brukte vi annekset som base mens vi rev, ryddet og bygde nytt.
Da familien fikk muligheten til å kjøpe nabotomta med tilhørende hytte i 2005, begynte en ny runde med oppgradering.
- Denne lå svært tett opp til vår, så selv om det var sjeldent at den forrige eieren var her nede, syntes vi det var deilig å få den lille viken for oss selv. Den nye hytta var i ganske god stand, så her trengtes kun noe rydding og noen liter maling. Og så valgte vi å bygge opp igjen en brygge med stein samlet fra tomta, forteller Anne.
Familien bruker hytta fra tidlig mai til langt ut i oktober, samt i vinterferier og i påsken. Barna passer på å få seg sommerjobb i området, så de kan nyte stedet sammen med familien.
Les også:
Denne saken ble første gang publisert 26/05 2009, og sist oppdatert 30/04 2017.