Dyr på beite i hytteområder
De skiter på plattingen og gnager på hytteveggen – og bjellene klirrer til alle døgnets tider
Mens godt over to millioner sauer, geiter, kyr og hester slippes på beite i utmarka, øker konfliktnivået mellom frustrerte hyttefolk og fortvilte bønder. Dette har du lov å gjøre.
– Tidligere forsøkte vi å hindre sauene å komme seg inn på hytteeiendommen, men nå har vi gitt opp, forteller hytteeier Veronica Sve.
Beiteretten gir dyrene rett til å beite på bondens egen mark – og også på annen manns grunn, som for eksempel områder som er blitt utviklet til hyttefelt.
Avtaler om beiterett er ofte flere hundre år gamle, og stammer gjerne fra en tid der man delte større landbruk opp i mindre enheter og ble enige om at dyrene kunne få beite hos hverandre.
Hver sommer slippes godt over to millioner sau, lam, storfe, geiter og hester på beite i den norske utmarka. Det betyr at mange av landets hytteeiere får besøk av beitedyr.
For noen er det en glede å få besøk av beitedyra, for andre, derimot, vekker de frustrasjon.
Betent utfordring
Advokat og juridisk sjef i Norges Bondelag, Erlend Stabell Daling, opplever at konfliktnivået mellom frustrerte hyttefolk og fortvilte bønder har tatt seg opp i de senere år.
Mens hyttefolket misliker at beitedyr skiter ned uteområdet rundt hytta, gnager på hytteveggen og har bjeller som klirrer til alle døgnets tider, fortviler bøndene over massiv hytteutbygging, som fører til at dyrenes beiteområder blir mindre og færre.
– Det er flere grunner til at dette er blitt mer betent, blant annet at det kommer flere, tettere og større hyttefelt i aktive beiteområder, som for eksempel på Sjusjøen og i Hallingdal, sier Daling.
På samme tid er de enkelte besetningene med beitedyr større i dag enn før, hovedsakelig fordi man må ha større drift for å kunne leve av landbruket, påpeker han.
En annen grunn til konflikter er at mange hytter selges på tomter hvor det er beiterett på tomten og i nærområdet, og at kjøper ikke får opplysninger om dette ved kjøp.
– Det er ikke beitedyrholdernes feil at en hytteutvikler har etablert hyttefelt på deres beiteområder, men det er synd hvis ikke hyttekjøperne har fått informasjon om det, sier advokaten.
Les også: Dette må du vite om allemannsretten
God dialog løser de fleste problemer
Agnete Fauksrud, som er leder av Sjusjøen sauebeitelag, kjenner til at det oppstår konflikter i ny og ne. Hun mener at god dialog mellom hyttefolk og bønder er den beste måten å holde konfliktnivået nede på.
Opplever du problemer med beitedyr, kan du forsøke å finne ut hvem som eier dyrene – og deretter gå i dialog om potensielle løsninger, råder hun.
– Samtidig må man ikke glemme at utgangspunktet er hytter i et beiteområde, og ikke beitedyr i et hytteområde.
Hun opplever imidlertid i all hovedsak at hyttefolket gir positive tilbakemeldinger på beitedyrene. Særlig fordi de holder nede gress og annen vegetasjon, og det er koselig å ha dyrene i nærheten.
Hytteeier Kjetil Ulset forteller at han har både sauer, kuer og hester rundt hytta. I fjor var der også geiter.
– Beitedyra er med på å løfte den flotte opplevelsen av å være på hytta. Det er hyggelig å se dyr på utmarksbeite og føle livet pulsere rundt oss, mener han.
Hytteeier Marianne Craft forteller at der de har hytte, har de sauer – hester også, men litt sjeldnere – og etter at de er satt ut på beite, kommer de innom omtrent hver dag.
– Det er jo koselig, men jeg prøver å lage en blomstereng, men både blomster og nygresset havner i sauemagene, så jeg gir snart opp det prosjektet.
Men sauene må jo beite, som hun sier, så hun driver og pønsker på å få inne noe enkelt og lurt som hun kan sette rundt blomstene og nygresset.
– Men sauemøkka gjødsler jorda, håper jeg! sier hun
Noen synes imidlertid det kan være ubehagelig med dyrene.
– Særlig kyrne. De er store, og kunnskapen om hvordan man skal oppføre seg rundt dem, har blitt borte med tiden, sier Fauksrud.
Det bidrar til at det oppstår noen farlige situasjoner.
– Du bør være oppmerksom på din egen oppførsel, og ta forholdsregler når du er i nærheten av kyr, påpeker hun.
Slik bør du oppføre deg rundt kyr:
Hvis du møter på kyr når du er ute på tur, kan det være lurt å ta noen forholdsregler. Her er Kuvettreglene; anbefalingene til Norges Bondelag:
- Hold avstand til dyrene, og gå utenom dem.
- Ikke gå mellom kyrne, de kan bli pågående og skape uønskede situasjoner.
- Ikke gå bort til en kalv. For å beskytte den, kan kua gå til angrep.
- Hunder bør ikke tas med til beitende dyr, og husk regelen om båndtvang fra 1. april til 20. august.
- Kyr er nysgjerrige. Blir kuflokken pågående, bør du legge ned det du har i hendene og trekke deg unna. Du kan hente utstyret igjen etter at kyrne har gått.
- Hvis du åpner ei grind, må du også lukke den igjen. Åpne grinder gjør at dyrene kommer inn på områder de ikke skal være, som både kan være farlig for dem og for andre.
Sett opp trygge gjerder
Fauksrud forstår at hytteeiere kan ønske å sette opp gjerde rundt inngangspartiet, og særlig hvis hytta er spesielt populær blant beitedyrene. Til dem, og andre som allerede har innhegninger rundt hytta, har hun en viktig oppfordring:
Unngå midlertidige gjerder av stoff- eller plastnett og piggtråd. Disse kan nemlig være til fare for både beitedyr og ville dyr.
– Det er fortsatt et problem at beitedyr setter seg fast i dårlige gjerder eller innhegninger rundt hytter, sier hun.
Hvis et beitedyr setter seg fast, skader seg eller i verste fall dør på grunn av et farlig gjerde, kan hytteeier i verste fall bli erstatningsansvarlig.
Fauksrud anmoder hyttefolket til å ha gjerder som holder mål, både etter regelverk og dyrevelferdsprinsipp. Skigard og stakittgjerder er gode alternativer, men de må være høye nok til at sauen ikke kan komme seg over dem.
Gjerdene må også vedlikeholdes når de først er satt opp, påpeker hun.
– Mange kan nok kvie seg for å ta tak i dette, for det er både arbeid og kostnader knyttet til det. Men denne utgiften er noe man må ta med i budsjettet når man har hytte og ønsker å gjerde inne hytta.
Om du har eller vurderer å bygge platting, vil et gelender stoppe sauene fra å ta seg opp på den.
– Tett også igjen alle glipper under, for her kan sau og lam sette seg fast. Det gjelder også alle glipper rundt hytta, også den som for eksempel er mellom hytteveggen og jacuzzien.
Til dem som ikke ønsker eller har lov til å sette opp gjerde, men som ønsker å beskytte seg mot at sau slår seg til langs hytteveggen, har hun følgende råd:
– Legg steiner med ca. 20 cm i diameter langs hytteveggen – og legge dem omtrent 20 cm unna selve veggen. Det vil gjøre det ubehagelig for sauene å ligge der, og dermed slipper du sannsynligvis at de slår seg til der.
Les også: Slik setter du opp skigard riktig
Forbud mot gjerder
Selv om et gjerde kan hjelpe deg til å holde beitedyr unna hytteveggen, er det ikke sikkert du har lov til å sette det opp.
– Dyrs rett til beiteområder veier mange steder tyngre enn den enkelte hytteeiers ønske om å slippe å ha dyrene tett innpå hytta. Så det er ikke uvanlig at hyttekommuner har bestemmelser i reguleringsplaner som begrenser muligheten til å sette opp gjerder rundt hytta, eller at gjerder er søknadspliktige, sier advokat Morten Fæste hos Huseierne.
I den store hyttekommunen Trysil for eksempel, er det et generelt forbud mot gjerder på hytter.
– Det er både av estetiske grunner, men også av hensyn til dyr. De skal kunne gå fritt og ikke komme i fare for å sette seg fast, sier plansjef Bjørn-Tore Bækken i Trysil kommune.
Han legger til at det i noen få områder er tillatt med skigard mot vei, men da med strenge krav til makslengde.
I andre kommuner kan det være lov å sette opp gjerde, men det kan være tydelige bestemmelser for hva slags typer gjerder som er tillatt.
I typiske beiteområder kan det for eksempel være krav om at gjerdene skal utformes på en spesiell måte – i tråd med dyrevelferdshensyn.
Stakittgjerder, skigard og nettinggjerder av metall blir gjerne ansett som tryggere alternativ enn piggtråd- eller strømførende gjerder, forklarer Fæste i Huseierne.
I Norges største hyttekommune, Ringsaker, hvor det går mye beitedyr om sommeren, er hovedregelen at dersom ikke noe annet er bestemt i reguleringsplaner, tillates inngjerding av mindre områder i forbindelse med inngangspartiet. På den måten kan beitedyr hindres adkomst til inngang og eventuelt terrasse.
– Det tillates normalt inntil 40 løpemeter med gjerde med inngjerdet areal på inntil 150 kvadratmeter, poengterer Atle Ruud, plan- og bygningssjef i Ringsaker kommune.
Advokat Fæste i Huseierne anbefaler alle som ønsker å sette opp gjerde, om å kontakte kommunen for å undersøke om det er lov å sette opp gjerde rundt hytta, samt sette seg inn i hvilke regler som gjelder for eiendommen.
For i tillegg til kommunale planbestemmelser, kan det også være regler om gjerde i gamle skjøter og heftelser på eiendommen hytta står på.
– Slike avtaler kan være gamle og uklare, men dersom du kontakter grunneiere i området, vil de sikkert kunne gi deg nyttig informasjon om dette.
Du kan også kontakte lokale beitelag og høre om de har noe informasjon.
– Men husk at beitelag ofte består av folk med motsatt interesse av din, så det er greit å ha et kritisk blikk på den informasjonen du mottar.
Merk også at det er båndtvang 1. april –20. august, men vær obs på at de fleste kommuner med beitedyr har utvidet båndtvang.
Hytteeier Sissel Finbråten syns det er festlig å ha beitedyra rundt hytteområdet, men poengterer at det hadde vært bra med noe inngjerding på grunn av hund – og ikke bare fordi sauen an skremme sauene.
– Søyer med lam er ofte ikke nådige om de kommer på hund i bånd. Vi har fått hunden vår klemt inntil veggen. Så om vi ikke passer på å hjelpe hunden, kan det gå begge veier, påpeker hun.
Selv om lammene er søte, så ikke klapp dem. Det kan vekke forsvarsinstinktet hos søya, og uheldige situasjoner kan oppstå, opplyser Norsk Sau og Geit.
Les også: (+) Stien ved hytta vår har grodd igjen. Har alle likevel rett til å gå der?
Dette gjør du om du oppdager et skadd beitedyr
– Hvis du ser sau som sitter fast, enten i gjerder, under veranda, i ferist eller annet, så ikke vær redd for å hjelpe dyret. Kommer du over sau som ligger på ryggen, ta tak i ulla og vend sauen over. Den tåler å bli håndtert, sier Agnete Fauskrud, leder av Sjusjøen sauebeitelag.
Hvis du ser skadet eller død sau i utmarka, er det fint om du kontakter bonden eller beitelaget i det aktuelle området. Søk på nett etter kontaktinfo, eller se om du finner det på sentrale områder i beiteområdet eller ved bomkasser eller søppelcontainere.
Fortell beitelaget hva slags type skadd dyr du har sett, hva øremerket sier, og hvor du så dyret. Gi dem også telefonnummeret ditt, slik at dyreeier kan kontakte deg for mer informasjon.
