bolig

Hytteliv på Helgelandskysten

Reiser 1060 kilometer for å komme til hytta

Tettere på landskapet kommer du ikke.

ÅPENT LANDSKAP: Hytta er plassert midt på øya Sleneset, og her kan det være sol fra morgen til kveld.
Elin Scott
Publisert Sist oppdatert

Når Liv-Kari kjø­rer i land på fer­ge­leiet, har hun en lang tur bak seg. Rei­sen star­ter hjemme i Drø­bak. Hyt­te­tur er for henne og man­nen Egil sy­no­nymt med lang­tur. Når de først an­kom­mer hennes barndomstrakter, blir de gjerne så lenge de kan.

Den lune, ko­se­li­ge hyt­te­idyl­len er ikke nødvendigvis det pa­ret sø­ker når de først er der. For det er naturen og ute som er vik­tigst for de to.

Det enk­le, as­ke­tis­ke ut­tryk­ket i in­ter­iø­ret gjør at rom­me­ne i den moderne hytta fyl­les av na­tu­ren utenfor. Inne er det lite som kon­kur­re­rer med om­gi­vel­se­ne ute.

Leg­ger bort mo­bi­len

At ut­sik­ten da fyl­ler rom­me­ne gjennom sto­re vin­du­er, set­ter de eks­tra stor pris på. Slik kom­mer de tett på land­ska­pet hun bod­de i frem til hun var ti år. Fa­ren hennes bor fort­satt på Sle­ne­set, og fra ham har hun fått møb­ler som brin­ger frem min­ner om barn­doms­å­re­ne her ute i hav­ga­pet.

 – Er man først født på Helgeland, tror jeg alltid man vil leng­te tilbake, for det fin­nes ikke vak­re­re sted. Klok­ke­ne og mo­bil­te­le­fo­ne­ne leg­ges bort, så de ikke lenger sty­rer ti­den vår når vi til­brin­ger dy­re­bar tid her ute, for­tel­ler Liv-Kari.

Da de før­s­te gang for et par år si­den gikk forbi hyt­ta, som da var et bo­lig­hus, var de eni­ge. Skul­le de noen gang ha et sted på Sle­ne­set, måt­te det være noe som lig­net det­te.

– Ett år se­ne­re gjor­de vi oss kla­re til nok en tur oppover, og Egil sjek­ket tilfeldigvis net­tet for å se hva som var til salgs i området. Der lå hu­set! Vi av­tal­te vis­ning med en gang vi kom opp, og falt pladask. Etter en hef­tig bud­run­de, som fant sted fra top­pen av fjel­let Rød­øy­lø­va, var drøm­men om en hyt­te på Sle­ne­set i boks.

I HARMONI: Ved å kaste et blikk utover, gikk det opp for Liv-Kari at hun hadde interiørkonsulenten umiddelbart i nærheten. Naturen selv ble valgt som toneangiver for fargepaletten innendørs. Resultatet er et tilnærmet utvisket skille mellom inne og ute. Møbler og lampe er fra Ikea. Vinduene er selvrensende.
OPPVASK MED UTSIKT: Fra oppvaskkummen er det utsikt mot havgapet. Innredningen er fra HTH. Gulvet er fra Alloc, type antikk eik.
ENKELT MED SNERT I: Veggen er dekket med taktro, et slags rupanel som er et rimelig alternativ. Den er beiset med interiørbeis i fargen jernvitriol. Kisten som brukes som bord er laget av Liv-Karis far, hun fant den i kjelleren hans. Reolen er plassbygget av en lokal snekker.
GODE MINNER: Farmors gyngestol og kjøkkenbord bringer frem gode barndomsminner fra øya Lovund, der Liv-Karis besteforeldre hadde hus.
LESEKROK: Når det blåser opp på helgelandskysten, er det fint å krype opp i stolen og fyre i peisen. Lampen ble kjøpt på loppemarked for 20 kroner. Ledning fra lampebutikken.no. Bokhylla er laget av en lokal snekker. Stolen er fra Ikea.
STORT ALLROM: I den langstrakte bygningskroppen gjør det store allrommet at de kan være sammen, selv om de holder på med hvert sitt. Stolen er fra Ikea.

Ute vik­ti­ge­re enn inne

Si­den hyt­ta opp­rin­ne­lig ble byg­get som et hjem for andre, har det vært vik­tig for Liv-Kari å omgi seg med gam­le møb­ler med his­to­rie. Som gyn­ge­sto­len hun har fått etter sin far­mor.

– Først og fremst er vi opp­tatt av en­kel­het og funk­sjo­na­li­tet. Vi har prøvd å ta vare på det opp­rin­ne­li­ge ut­tryk­ket. Det sis­te de for­ri­ge ei­er­ne sa til oss da vi over­tok var; vær så snill, ikke heng opp gar­di­ner! Og det har vi fulgt opp – vi vil ikke ha gar­di­ner, selv om mange nok sy­nes det er litt mer­ke­lig med denne hyt­ta som alle kan se rett inn i. Gar­din­frie rom gir enda mer nær­het til den skif­ten­de na­tu­ren. Sol­ned­gan­ge­ne og rus­ke­væ­ret blir de aldri lei av.

– Ut­sik­ten fra kjøk­ke­net mot øya Lo­vund og hav­ga­pet gjør at jeg nes­ten får lyst til å vas­ke opp for hånd, for­tel­ler Liv-Kari med et smil.

BLIR VEKKET AV BØLGESKVULP: Soverommene vender mot baksiden, bort fra veien. Her er det måseskrik og bølgeskvulp som virker som vekkerklokke.
GJESTEROMMET: Kommoden er fra Liv-Karis besteforeldres hus på øya Lovund, hentet opp fra kjelleren til faren hennes. Sengetrapp og skap fra Ikea.
FROKOSTPLASS INNE: Barløsningen fungerer ypperlig som en god start på dagen. Liv-Kari og Egil tar gjerne frokosten her.
ENTREEN: Garderoben i entreen er en åpen og oversiktlig løsning. Boksen er baksiden av vednisjen ved peisen. Lampen er fra Ellos.

Na­tur­tomt

Ute­om­rå­de­ne kre­ver ikke mye ved­li­ke­hold, og det pas­ser ei­er­ne godt, spe­si­elt fordi de bor et styk­ke unna. Så set­ter de også pris på at det­te er en na­tur­tomt. Det enes­te de i grun­nen må pas­se på er at det ikke gror helt igjen, slik at de be­hol­der ut­sik­ten.

Etter en god fro­kost pak­ker de ofte ka­jak­ke­ne for en dags­tur og ut­fors­ker øyer, hol­mer og skjær i nær­om­rå­det.

– Vi tar gjerne ut bå­ten også, og drar ut for å sik­re da­gens mid­dag. Vi går eller lø­per en tur med vårt fir­ben­te fa­mi­lie­med­lem. Og en eller

fle­re topp­tu­rer hø­rer med for at fe­ri­en skal være full­kom­men.

GRÅ SOM BERGET: Selv om hytta bare er fem år gammel, har den et betydelig gråstenk. Fasaden er behandlet med jernvitriol, slik harmonerer den bergets gråfarge.
STUEN TRUKKET UT: Stuen er trukket ut i svalgangen, og med vindu på hver side siles det lys inn i rommet.
FROKOSTPLASS UTE: På solfylte dager tas frokosten med ut. Da går den kjapt unna, Liv-Kari vil gjerne i kajakken så fort som mulig.
hytter hytte ved sjøen arkitekttegnet hytte sjøhytte