Planlegg uteplassen - arkitektens tips
Planlegg uteplassen
Arkitekt Kjersti Thoen har mange års erfaring med planlegging av hytter og uteplasser.
Her er hennes beste tips.
Med helt nyinnkjøpt tomt klar for oppsetting av hytte, anneks og kanskje bod, er det mye å planlegge. Jeg anbefaler at du begynner å tenke uteplasser med en gang! I stedet for å legge hytta på den fine flaten med utsikt og gode solforhold, bør kanskje nettopp den beste uteplassen ligge her. Tenk også på om det kan være lurt med flere uteplasser til litt ulike behov. Inntil vegger, eller andre steder på tomten? Hvor er det fint å sitte, på hvilken tid av dagen? Hvor blåser det fra, hvor er utsikten og hvor er du mest mulig usjenert av naboer/forbipasserende? Bruk litt tid på å sette deg ned litt her og der før gravemaskinen rykker inn.
Hoveduteplassen
En hoveduteplass planlegges ofte som en terrasse inntil sydvestsiden av hytta, gjerne med hyttas tak trukket ut over deler av terrassen. Nordpå kan det være sol døgnet rundt, og helt naturlig med uteplass mot nordvest også. En frokostplass bør ha litt morgensol fra øst.
Det er viktig at det er en grei forbindelse mellom inne og ute, gjerne med kort vei til kjøkkenet. Et utekjøkken kan være praktisk som tillegg til innekjøkkenet. Men tenk over hva du skal bruke dette til. En grill er vel nærmest selvskreven, men nok arbeidsplass rundt denne må også planlegges. En utepeis må plasseres slik at det ikke oppstår brannfare, og slik at røyken ledes opp og vekk. Samtidig må det være nok plass rundt den til at de fleste får glede av bålet.
Planlegger du en stamp eller utebadekar, vil det særlig vinterstid være fint med kort vei til dusj eller badstue. Kanskje en utedusj står på ønskelisten også.
Tilpasning
Terrassen bør tilpasses både hytta og terrenget rundt. Er den for stor, kan den få hytta til å se ut som «terrasse med hytte» i stedet for «hytte med terrasse». Stor høydeforskjell til terreng, terrasse på «stylter», er sjelden noen god løsning. Trapp da heller ned mot terreng med trinn i forskjellige nivåer. Trinnene kan brukes til sitteplasser. Tydelig markering av trinnkant, slik at ingen snubler og skader seg, er viktig. Terrasser med høyde mer enn 50 cm over terreng skal, av sikkerhetshensyn, ha rekkverk eller lignende, eller være avtrappet.
Terrengtilpasning handler også om formen på terrassen. Det aller fineste er om den er skånsomt føyet inn mellom knauser, steiner og vegetasjon. Mer jobb med å legge gulvet, men man får igjen for det.
Utestuer
Mer forseggjorte uteplasser kan være utestuer eller lysthus. Utestuen bør ha plass til spisebord og kjøkkenbenk, kanskje en peis, levegger mot vær og vind, og tak som beskytter mot regn og sol.
Rekkverk
Terrasser med en høyde over 50 cm over terreng skal ha rekkverk, som skal være minst 90 cm høyt, og skal utformes slik at ikke små barn kan klatre over eller bli sittende fast. Rekkverket bør tilpasses hyttas utseende, bør være enkelt å sette opp og å vedlikeholde, og det bør jo ikke bli et stengsel mot lys og utsikt. Er det felt i rekkverket med glass eller gjennomsiktig materiale, kan den viktigste utsikten sikres selv fra godstolen i stuen. Avtrapping av terrassen vil redusere problem med utsikt, siden du da kan se over rekkverket. Noen steder er rekkverk lukket med en port, for å holde husdyr borte. En port i rekkverket er også nyttig når du skal måke snø av terrassen.
Les også: Fem herlige uteplasser
Dette har du lov til
Plan- og bygningsloven med forskrifter, og reguleringsbestemmelser i kommunen der hytta ligger, kan fortelle noe om hva du kan bygge på tomten din, og om når du må søke om tillatelse.
Generelt sett kan du bygge tilbygg til hytta på inntil 15 m², og et frittstående bygg på inntil 50 m² uten tillatelse, så lenge det du bygger ikke er til varig opphold. Du må likevel ikke overskride det arealet tomten er regulert for.
Terrasser med høyde over 50 cm regnes inn i BYA, bebygget areal, og overdekkede terrasser/ utestuer skal medregnes både i BYA og delvis i BRA, bruksareal. Avstand til nabogrenser skal overholdes, minimum 1 m, og ofte 4 m. Det kan være spesialbestemmelser i ditt område, for eksempel at du ikke får bearbeide mer enn 40 m² av utearealet, eller at du ikke får sette opp badestamp eller gjerder. Ta kontakt med kommunen.
Levegger som er lavere enn 1,8 m og kortere enn 5 m er ikke søknadspliktige, selv ikke i nabogrensen.
Hva sier familien?
Skriv en liste og prioriter hva som er viktigst. La alle familiemedlemmene få komme med sine ønsker. Har du barn eller barnebarn i passende alder, tipper jeg trampoline kommer høyt opp, men den aktiviteten passer kanskje dårlig sammen med farmors ønske om en stille lesekrok.
- Hva skal du bruke uteplassen til? Morgenkaffe, middagsselskap med 14 gjester, lekeplass, lesekrok i fred og ro?
- Skal den ha utsikt eller være beskyttet mot innsyn?
- Er det behov for le mot vind?
- Kan det bli i overkant mye sol, slik at et tre som kaster skygge eller en form for overdekking vil være lurt?
- Er det smart med et tak av et eller annet slag? Det kan gjøre uteplassen brukbar også om det skulle dryppe litt, og uteputer kan ligge tørt.
- Utekjøkken?
- Badestamp?
Vær en god nabo
Uansett lover og regler, så er det smart å snakke med naboene når du har tenkt å gjøre noe med eiendommen din, enten det er fjerning av ting eller bygging av nytt. Et godt naboforhold er gull verdt!
Enklere uteplasser
En uteplass som ligger litt lenger vekk fra hytta, kan utformes som platting med fast dekke, men kan også gjøres mye enklere. Syrinbusker i en ring i gresset blir en fin og lun plass for kaffeslabberaset, en bålplass rett på en gruslagt plass med flyttbare benker rundt, er hyggelig når det mørkner. Påskeplassen har kanskje levegger av snø.
Utestuer
Mer forseggjorte uteplasser kan være utestuer eller lysthus. Utestuen bør ha plass til spisebord og kjøkkenbenk, kanskje en peis, levegger mot vær og vind, og tak som beskytter mot regn og sol.
Denne saken ble første gang publisert 10/06 2019.