På sporet av en svunnen tid

På vei gjennom de preparerte løypene og de lange snøkledde grandalene blir vi slått av fraværet av hyttebygging i Nordmarka. Vi støter på en og annen koie som leies ut på åremål. Vi sklir videre forbi de tradisjonsrike klubbhyttene og tar en kort pust i bakken. Den eneste lyden vi hører er stavene som knirker mot snøen og skiene som gynger med i stavtakene. Skogen rundt bærer preg av å ha fått leve sitt eget liv uten menneskelige inngrep.

Det er slik markatraverne liker det.

Skientusiaster er heldige som har hytte i Nordmarka, men det er ikke mange av dem. Hytta vi besøker eies av en Oslo-familie og ligger ved Gjerdingen gård, en tradisjonsrik, veiløs nordmarksgård.

Turfolk vil nok kjenne stedet fordi skituren fra Bislingen Fjellstue til Frognerseteren, gjerne omtalt som hovedløypa sørover gjennom Nordmarka, passerer Gjerdingen.

Mer enn Oslo

Folk flest forbinder nok for øvrig Nordmarka med Oslo, men hele fire fylker deler på den sagnomsuste skogen; Oslo, Akershus, Buskerud og Oppland. I sistnevnte fylke ligger denne hytta, nærmere bestemt i Lunner kommune.

- Vi bruker i underkant av en time fra Oslo til parkeringsplassen, deretter går vi rundt tre kilometer på ski. Noen vil vel mene det er litt tungvint, men for oss hører det med til opplevelsen. Det blir også naturlig å invitere med venner som også er glad i å gå langrenn, forteller den skiglade Oslo-familien.

Marka har utrolige skimuligheter, flotte sykkelveier, og har et bredt løypenett pluss gode fiskevann. Det er vanskelig å bli lei av dette.

Nordmarka i litteraturen

Det er blitt skrevet mye om Nordmarka opp gjennom historien. Førstemann ut var nok Peter Chr. Asbjørnsen som skrev «En nat i Nordmarken» trykt i Norske sagn og folkeeventyr 1841. Utallige litterære vandringer, turguider, forskningsrapporter og bygdebøker er senere kommet til. Bøkene forteller at det ble vanlig for byfolk å ta seg frem i Nordmarka på ski på slutten av 1800-tallet.

Og med Nansens ekspedisjon over Grønland sies det at den norske skikulturen ble skapt. Nordmarka skulle legge forholdene til rette for «nye Nansener» eller "nye Northuger" om du vil.

Hyttas hjerte

Hytta har en tradisjonell utforming med brunbeiset, stående panel og rødmalte skodder. Innvendig er den lun, og det romslige kjøkkenet omtales som selve hjertet i hytta. Familien setter stor pris på gode måltider, og bruker mye tid på å utforske nye veier på matfronten.

I stuen dominerer den flotte peisen med natursteinsforblending. Den er bygget som en del av endeveggen, med store vinduer på hver side. Her har de fin utsikt til vannet Gjerdingen rett nedenfor.

- Vi blir aldri lei av utsikten og roen som skogen gir, forteller hytteeierne som ofte tar langhelger på hytta. Den korte avstanden muliggjør nettopp det.

God tradisjon

Stuen er delt i flere små avdelinger, for å dekke ulike behov. Skrivebordet ved peisen er gjerne forbeholdt den eldste generasjonen, mens det stort sett er de minste som kjemper om plassen på benken.

Det sies for øvrig at miljøet i Nordmarka preges av nostalgi, og en vilje til å holde på det gamle, trygge og kjente. Den tradisjonelle, beisede hytta med smårutete vinduer og røde skodder er et godt eksempel på nettopp det.

Les også:

Her er Norges tøffeste betonghytte

Kåret til Norges drømmehytte 2013

Lavere hyttepriser uten boplikt