Gammel støl med gjenbruk

På denne gamle stølen er det meste gjenbruk

Til og med torvtaket ble kjøpt brukt.

Foto: Per Erik Jæger
Sist oppdatert

Utenfor er det stille og rolig. Det eneste som bryter stillheten er noen sauer som beiter. Det er her familien Bråthen holder til. Marihaugen har de kalt stedet som ligger 1000 meter over havet, i Gamlestølen hyttegrend rundt 6 kilometer fra Synnfjellmassivet. 

Her står det i alt fire bygninger: Hovedhytte med garasje, anneks og stabbur. De to sistnevnte bygningene var opprinnelig et toetasjes stabbur fra 1800-tallet, som er delt i to.

Annekset, som de har kalt Huldrestua, er den tidligere andre etasjen i stabburet. Det er en egen boenhet med kjøkken og varmt og kaldt vann, bislag med bad og sengeplass til fem pluss hems. Stabburet Rosebui var første etasje. Det har fått nytt tak og klokketårn med en gammel skipsklokke, og brukes som verksted og atelier. Mye av interiøret er gjenbruk.

Tegnet hytta selv

Det var i 2006 at det hele startet. Familien var på jakt etter en hytte i et snøsikkert område med gode turmuligheter og maksimal avstand på 20 mil hjemmefra i Enebakk. Da de kom opp til Spåtind falt det meste på plass: Gode romslige tomter, frisk fjelluft, flott natur og mulighet til å lage et lite tun.

- Vi var litt kjent i området før vi kjøpte, så vi visste hva vi gikk til, sier Erik som har brukt mye av fritiden på å bygge opp tunet. Nå er det meste på plass og hele familien stortrives på sine 2,3 mål.

Hovedhytta er tegnet og prosjektert av Erik og Inger. Den er på 100 kvadratmeter med en romslig hems i tillegg. Til og med kjøkkenet er selvtegnet. De har lagt vekt på en praktisk utforming, understreker Erik. Det betyr at alle kvadratmeterne er utnyttet optimalt. Det var viktig å få nok soveplasser til alle, og det har de fått til. Hyttetunet har til sammen 14 soveplasser.

En av Eriks mange hobbyer er rosemaling, og i de fleste dekorasjonene har han brukt tre fargetoner; rødt, grønt og oker. For å få til en fjellhyttefølelse, har eierne holdt veggene i en sandfarget tone. Alle soverommene er aldringsmalt og det er brukt mye tid på å skape en tradisjonell stil, ikke minst fordi den nybygde hovedhytta skal stå i stil med de eldre tømmerbygningene som er satt opp på tunet.

HULDRESTUA: Salongbordet i annekset er kjøpt på en antikklåve på Lena. Stolene er kjøpt på gårdsauksjon på Vestby. Stalldøren har de laget selv. Utenfor er det et bislag med vindfang og sanitæravdeling.
HULDRESTUA: Salongbordet i annekset er kjøpt på en antikklåve på Lena. Stolene er kjøpt på gårdsauksjon på Vestby. Stalldøren har de laget selv. Utenfor er det et bislag med vindfang og sanitæravdeling. Foto: Per Erik Jæger
GODT BRUKT: En åpen grue fra en revet hytte i Lom var utgangspunktet for peisen. Peisvanger og hylle i kleberstein er fra den. Peishette er tegnet og murt av hytteeierne. Antikkovnen fra Ulefoss ble kjøpt på nettet, og er etter en modell fra 1766.
GODT BRUKT: En åpen grue fra en revet hytte i Lom var utgangspunktet for peisen. Peisvanger og hylle i kleberstein er fra den. Peishette er tegnet og murt av hytteeierne. Antikkovnen fra Ulefoss ble kjøpt på nettet, og er etter en modell fra 1766. Foto: Per Erik Jæger
TRADISJONELT KJØKKEN: Kjøkkenet 
er selvtegnet av hytteeierne, 
plassbygget av en lokal snekker, 
og malt i grønt og svart, lasert med brent umbra.
TRADISJONELT KJØKKEN: Kjøkkenet er selvtegnet av hytteeierne, plassbygget av en lokal snekker, og malt i grønt og svart, lasert med brent umbra. Foto: Per Erik Jæger
HØYT OG LAVT: Hytteeierne ville ha det høyt under taket for romfølelsens skyld, men også lavt under taket for autentisitetens skyld, noe de tok hensyn til da de tegnet romløsningen i hovedhytta.
HØYT OG LAVT: Hytteeierne ville ha det høyt under taket for romfølelsens skyld, men også lavt under taket for autentisitetens skyld, noe de tok hensyn til da de tegnet romløsningen i hovedhytta. Foto: Per Erik Jæger
VAKKER KOPI: I stuen i hovedhytta har Erik bygget en kroneseng, helt lik en seng som står på Norsk Folkemuseum.
VAKKER KOPI: I stuen i hovedhytta har Erik bygget en kroneseng, helt lik en seng som står på Norsk Folkemuseum. Foto: Per Erik Jæger

Mye gjenbruk

Hytteeierne har lagt stor vekt på gjenbruk. Peisen var opprinnelig en gammel, åpen klebersteinsgrue som de fant i Lom. Riktignok i løse deler, liggende på en pall, men en murer kunne hjelpe til med å sette den opp. Stabburet på to etasjer sto på en gård i Kirkenær. Det ble plukket ned og fraktet til en låve i Magnor, der det ble delt i to. Tømmeret ble deretter kjørt opp til hyttetunet og montert. Til og med torvtaket er gjenbrukt og kjøpt fra en gammel setervoll på Golsfjellet. 

I stuen i hovedhytta er det satt opp en kroneseng, som i form og størrelse er helt lik en seng som står på Norsk Folkemuseum. Med velvillig hjelp fra kurator ved museet, i stummende mørke midt på vinteren, med lommelykt og tommestokk, fikk de alle vitale mål og skisser på plass. Erik bygget deretter sengen av materialene fra gulvet mellom første og andre etasje på stabburet, og dekorerte den. Svigersønnen laget kronen på verket.

På hytta er det ingen plikter, men det er paradoksalt nok her det gjøres aller mest.

- Hjemme er det ofte noe som må gjøres; klippe plen, vaske, rydde. «Må-begrepet» finnes ikke på hytta. Alt er uforpliktende og mer lystbetont, sier Erik. Også de to voksne døtrene deres med sine familier har hyttetunet som favorittsted, og er der så ofte de har anledning.

PLASSBYGD: Dette soverommet har plassbygde, rosemalte senger, som er laget av hytteeierne.
PLASSBYGD: Dette soverommet har plassbygde, rosemalte senger, som er laget av hytteeierne. Foto: Per Erik Jæger
ENKELTROM: Rommet «Norheim» er 
beregnet på én person. Inventaret er hentet 
fra familiegården Norheim. Bildet på veggen er fra gården. Veggene er aldringsmalt av hytteeierne.
ENKELTROM: Rommet «Norheim» er beregnet på én person. Inventaret er hentet fra familiegården Norheim. Bildet på veggen er fra gården. Veggene er aldringsmalt av hytteeierne. Foto: Per Erik Jæger
OVERBYGGET TERRASSE: Terrassen med overbygg blir brukt mye, der kan de sitte ute, uansett vær. Eikebordet og benkene er laget av hytteeierne, bortsett fra understellet til bordet som ble kjøpt på loppemarked.
OVERBYGGET TERRASSE: Terrassen med overbygg blir brukt mye, der kan de sitte ute, uansett vær. Eikebordet og benkene er laget av hytteeierne, bortsett fra understellet til bordet som ble kjøpt på loppemarked. Foto: Per Erik Jæger
POPULÆRT: Plassen utenfor Huldrestua er det mest brukte utearealet på hele hyttetunet. Døren og bordet er egenprodusert.
POPULÆRT: Plassen utenfor Huldrestua er det mest brukte utearealet på hele hyttetunet. Døren og bordet er egenprodusert. Foto: Per Erik Jæger
VAKKERT I VALDRES: Hyttetunet ligger ved foten av Spåtind, 1000 meter over havet, ikke langt fra Synnfjellmassivet. På alle takene og hele tunet er det lagt torv hentet fra en gammel setervoll på Golsfjellet.
VAKKERT I VALDRES: Hyttetunet ligger ved foten av Spåtind, 1000 meter over havet, ikke langt fra Synnfjellmassivet. På alle takene og hele tunet er det lagt torv hentet fra en gammel setervoll på Golsfjellet. Foto: Per Erik Jæger
FIRE BYGNINGER: Tunet består av hovedhytte med garasje, stabburet Rosebui (til venstre) og annekset Huldrestua (til høyre).
FIRE BYGNINGER: Tunet består av hovedhytte med garasje, stabburet Rosebui (til venstre) og annekset Huldrestua (til høyre). Foto: Per Erik Jæger

Denne saken ble første gang publisert 11/08 2016, og sist oppdatert 26/06 2018.

Les også