Oppussing av gammel hytte

Slik så kjøkkenet ut da Anne kjøpte hytta

Så startet oppussingen...

STUEN FØR OG ETTER: Stuen var innredet med en treseter og to stoler. De trehvite veggene fikk stuen til å virke mørk.
STUEN FØR OG ETTER: Stuen var innredet med en treseter og to stoler. De trehvite veggene fikk stuen til å virke mørk. Foto: Privat og Per Erik Jæger
Først publisert Sist oppdatert

Midt i skogen, etter en humpete og karrig skogsvei omkranset av blåbærtuer og lyng, åpenbarer det seg en frodig plass med en liten tømmerhytte. Hytta er enkel, uten vann eller strøm, men etter en grundig oppussing har hytta nå et inspirerende og gjennomført interiør. Det er hytteeier Anne Blyseth som selv har pusset opp. Hun elsker å tilbringe tid på hytta med hele familien.

- Dette stedet minner meg om barndomshjemmet mitt. Når jeg kommer hit, er det som å komme hjem, sier hytteeier Anne Blyseth. 

Hun har vokst opp i dalen like bak, og er glad i den flotte naturen, enkelheten og stillheten her. Så da foreldrene hennes skulle selge hytta, hadde hun ikke hjerte til å la den gå. Hun kjøpte den uten å si ifra til mannen Hugo, og overbeviste ham deretter om at det var en god idé.

- Barna elsker å høre på beste­fars historier fra gamle dager. Han har fått livstidsbruksrett, spøker hun.

GAMLE SKATTER: Det er mange gamle gjenstander og arvegods i hytta. Anne liker kombinasjonen med nytt og gammelt. Tallerkenhyllen er fra en bruktbutikk. Bestemoren til Anne har sydd putetrekk til noen av putene i sofaen, og hun har selv malt alle flatene.
GAMLE SKATTER: Det er mange gamle gjenstander og arvegods i hytta. Anne liker kombinasjonen med nytt og gammelt. Tallerkenhyllen er fra en bruktbutikk. Bestemoren til Anne har sydd putetrekk til noen av putene i sofaen, og hun har selv malt alle flatene. Foto: Per Erik Jæger
SELVLAGET: Da det ble for liten plass til hele storfamilien, lette Anne etter en større sofaløsning. Siden hun ikke fant noe, bygget hun like gjerne en sofabenk selv. Da ble bordet som sto der for lite, og hun måtte bygge et nytt bord også.
SELVLAGET: Da det ble for liten plass til hele storfamilien, lette Anne etter en større sofaløsning. Siden hun ikke fant noe, bygget hun like gjerne en sofabenk selv. Da ble bordet som sto der for lite, og hun måtte bygge et nytt bord også. Foto: Per Erik Jæger
NY OG LYS: Stuen virker større nå som de mørke veggene er malt lyse.
NY OG LYS: Stuen virker større nå som de mørke veggene er malt lyse. Foto: Per Erik Jæger

Kreativ hytteeier

Bestefarstua, som hytta så passende heter, ble tømret en gang på 1930-tallet. Deretter ble den flyttet to ganger før den endte på plassen den står på i dag. Den besto først av kun ett rom, men ble deretter bygget på i flere omganger. Det siste påbygget er en yttergang med soverom som Kåre, faren til Anne, bygget av trær fra skogen rundt hytta.

Lavt tak og dunkle lysforhold gir en helt spesiell atmosfære, det kjennes lunt og godt å være der. De gamle tømmerveggene har en naturlig, gyllen patina, og de skjeve vinklene og sprekkene mellom gulvplankene gir rommene særpreg.

Men selv om mye er slik det var, har Anne stått på for å pusse opp og fornye interiøret. Hun brukte hele sommeren på å male den mørke hytta lys, det har sikkert gått med 50 liter maling.

Arvegods og bruktfunn preger innredningen, og mange av gjenstandene stammer fra Annes oldeforeldre. Hun er lidenskapelig opptatt av interiør, og med kreativ og praktisk stilsans har hun snekret flere av møblene på hytta.

- Jeg gjør bestandig noe når jeg er her. Ikke fordi jeg må, men fordi det er kos. Interiøret her er blitt hobbyen min.

Det enkle hyttelivet

SPISEKROK OG KJØEKKEN: Den lille spisekroken er nå blitt utvidet. Kjøkkenbenken var kortere før og det mørke taket virket tyngende på rommet. Anne har forlenget kjøkkenbenken og fjernet noen skap og vitrineskap. Nye åpne hyller gir et luftig og landlig preg. Små, oppmuntrende beskjeder pryder skapdørene.
SPISEKROK OG KJØEKKEN: Den lille spisekroken er nå blitt utvidet. Kjøkkenbenken var kortere før og det mørke taket virket tyngende på rommet. Anne har forlenget kjøkkenbenken og fjernet noen skap og vitrineskap. Nye åpne hyller gir et luftig og landlig preg. Små, oppmuntrende beskjeder pryder skapdørene. Foto: Privat og Per Erik Jæger
LUNE VEGGER: De varme, levende veggene på kjøkkenet er bevart slik de alltid har vært. Moren til Anne har sydd gardiner til skapene med samme tekstil som putene i benken.
LUNE VEGGER: De varme, levende veggene på kjøkkenet er bevart slik de alltid har vært. Moren til Anne har sydd gardiner til skapene med samme tekstil som putene i benken. Foto: Per Erik Jæger
BEDRE PLASS: Søskenbarnet til Anne har snekret den flotte benken, og nå er det plass til at hele familien spiser frokost der. Putene er fra Home & Cottage.
BEDRE PLASS: Søskenbarnet til Anne har snekret den flotte benken, og nå er det plass til at hele familien spiser frokost der. Putene er fra Home & Cottage. Foto: Per Erik Jæger
KJØKKENET FØR: Kjøkkenet slik det så ut da Anne var yngre.
KJØKKENET FØR: Kjøkkenet slik det så ut da Anne var yngre.
ENKELT: Det vesle kjøkkenet er spartansk innredet, men inneholder det familien trenger.
ENKELT: Det vesle kjøkkenet er spartansk innredet, men inneholder det familien trenger. Foto: Per Erik Jæger

Bestefarstua har verken strøm, kloakk eller vann, noe hytteeierne synes er helt perfekt. Det er det enkle ved hyttelivet som tiltaler dem, og de ønsker ikke å ha det på noe annet vis.

- Det er sånn det skal være på en hytte. Ellers blir det jo helt likt som hjemme, understreker Hugo.

- Det er så godt og enkelt å være her, men også litt slitsomt. Det er jo litt av sjarmen. Når vi må ut og hente vann i ruskevær og det stormer som verst, kan det være godt å komme hjem igjen.

Det er kontrastene som appellerer, og mye av kosen ligger i oppgavene knyttet til hytta. Hugo var først litt skeptisk til hyttekjøpet, men det tok ikke lange stunden før han ønsket å være der så mye som mulig. Nå vil han gjerne tilbringe både helger og ferier på hytta. Og den korte bilturen på 30 minutter gjør det enkelt for familien å reise dit ofte.

FØR OG ETTER: I mellomstuen står det gamle vaskevannsfatet til Annes bestemor. Matboksen pleide bestefaren til Anne å ha med nisten sin i da han var på jobb. Sidebordet er et bruktfunn. Også her er veggene malt.
FØR OG ETTER: I mellomstuen står det gamle vaskevannsfatet til Annes bestemor. Matboksen pleide bestefaren til Anne å ha med nisten sin i da han var på jobb. Sidebordet er et bruktfunn. Også her er veggene malt. Foto: Privat og Per Erik Jæger
LESEKROK: I den lune dagsengen i mellomstuen koser ofte Anne seg med et glass vin og en god bok. Hyllen i vinduet er en plankerest hun fant ute. Den fungerer som bord til vinglasset. Skuffen under sengen var i en kommode de ikke ville ha lenger, nå blir det brukt til oppbevaring. Fjøslykten er 150 år gammel og sto på gården som Anne vokste opp på.
LESEKROK: I den lune dagsengen i mellomstuen koser ofte Anne seg med et glass vin og en god bok. Hyllen i vinduet er en plankerest hun fant ute. Den fungerer som bord til vinglasset. Skuffen under sengen var i en kommode de ikke ville ha lenger, nå blir det brukt til oppbevaring. Fjøslykten er 150 år gammel og sto på gården som Anne vokste opp på. Foto: Per Erik Jæger
MØRKERE: Jenterommet hadde trehvitt tak og fremsto mindre og mørkere før Anne gikk løs på det med maling og hammer.
MØRKERE: Jenterommet hadde trehvitt tak og fremsto mindre og mørkere før Anne gikk løs på det med maling og hammer.
SMART HYLLE: Hyllen oppunder taket utnytter plassen godt. Den rommer både bøker, leker og tegnesaker. Interiøret er nå lyst og lett.
SMART HYLLE: Hyllen oppunder taket utnytter plassen godt. Den rommer både bøker, leker og tegnesaker. Interiøret er nå lyst og lett. Foto: Per Erik Jæger
Foto: Per Erik Jæger