skjemmende trær:

Dette kan du gjøre med na­bo­ens trær

De er flot­te å se på og fine å ha rundt på hyt­te­tom­ta, i hvert fall hvis de hver­ken tar lys el­ler ut­sikt. Men hva gjør du når na­bo­ens tre kas­ter skyg­ge over hyt­te­til­væ­rel­sen?

FINN EN GOD LØSNING: Det kan være ir­ri­te­ren­de når trær­ne for­an nabo­hyt­ta skyg­ger for ut­sik­ten. Men du har ikke rett til å fjer­ne noe ve­ge­ta­sjon på na­bo­tom­ta uten at det av­ta­les med hyt­te­ei­e­ren.
FINN EN GOD LØSNING: Det kan være ir­ri­te­ren­de når trær­ne for­an nabo­hyt­ta skyg­ger for ut­sik­ten. Men du har ikke rett til å fjer­ne noe ve­ge­ta­sjon på na­bo­tom­ta uten at det av­ta­les med hyt­te­ei­e­ren. Foto: Il­lust­ra­sjons­fo­to: Rag­nar Hart­vig, NTB scan­pix
Først publisert

Det er ikke hyg­ge­lig å bru­ke fri­da­ge­ne på hyt­ta til å ir­ri­te­re seg. Men dess­ver­re er det på hyt­ta som i bo­lig­om­rå­der; det hen­der at det opp­står strid og kon­flik­ter mel­lom na­bo­er, sier Chris­ti­ne Wil­berg, di­rek­tør i Kon­flikt­rå­det.

En ty­pisk gjen­gan­ger er trær. Uten at hun har eks­ak­te tall på hvor man­ge av de 629 sa­ke­ne de mot­tok i 2019 som om­hand­let trær og bus­ker på hyt­ta, har hun nok av skrekk­eks­emp­ler å vise til.

For eks­em­pel hyt­te­ei­e­ren som ville ha fjell­ut­sikt og sag­de ned 14 trær på na­bo­ens hyt­te­tomt.

DIALOG: Dersom du og na­bo­en er ueni­ge om trær, kan konflikt­rå­det hjelpe med å finne løs­ning, sier di­rek­tør Chris­ti­ne Wilberg i Kon­flikt­rå­det.
DIALOG: Dersom du og na­bo­en er ueni­ge om trær, kan konflikt­rå­det hjelpe med å finne løs­ning, sier di­rek­tør Chris­ti­ne Wilberg i Kon­flikt­rå­det. Foto: Max Ema­nu­el­son

– Na­bo­en var ikke sær­lig glad for det­te, for­tel­ler hun.

Les også: (+) Meglernes triks for å «fyre opp» budrunden

Tre med to si­der

Det kan være man­ge gode grun­ner til å fel­le trær rundt hyt­ta. Det kan gi mer lys, bedre ut­sikt, gi mer plass el­ler kan­skje til og med være nød­ven­dig der­som tre­et er gam­melt og råt­tent.

Sam­ti­dig er det også gode ar­gu­men­ter for at trær skal be­va­res; de er pene, de fun­ge­rer som grøn­ne lun­ger, og de skjer­mer for vind og inn­syn.

Es­pen Khe­rad­man­di, ad­vo­kat hos Hus­ei­er­ne, for­tel­ler at de får en jevn strøm av spørs­mål om trær fra hyt­te­fol­ket.

– En av de mest ty­pis­ke pro­blem­stil­lin­ge­ne, er trær som i be­gyn­nel­sen ikke er sje­ne­ren­de, men som over tid vok­ser seg høye og hind­rer ut­sikt. For ut­sikt er vik­tig for man­ge hyt­te­ei­e­re, sier han og for­tel­ler at lov­ver­ket de da re­fe­rer til, er na­bo­lo­ven. Den­ne regulerer for­hol­det mel­lom na­bo­ei­en­dom­mer, og har også egne reg­ler for trær.

Den sen­tra­le lov­be­stem­mel­sen i na­bo­lo­ven hand­ler om at man ikke skal ha trær som er til ska­de el­ler sær­lig ulem­pe for na­bo­en, og dis­se skal ikke stå nær­me­re na­bo­ens hyt­te, hage, tun enn tred­je­par­ten av tre­høy­den.

– For eks­em­pel, står nabo­hyt­tas tre 5 me­ter fra din ute­plass, skal tre­et da nor­malt hol­des la­ve­re enn 15 me­ter. Det kan være mu­lig å få unn­tak fra den­ne ho­ved­re­ge­len, men da må det være at na­bo­en har et sær­skilt be­hov for el­ler nyt­te av tre­et, sier ad­vo­kat Khe­rad­man­di.

På egen tomt har du stort sett rett til å fjer­ne de trær og bus­ker du måt­te øns­ke. På na­bo­ens tomt, der­imot, har du ikke rett til å fjer­ne noe ve­ge­ta­sjon uten at det av­ta­les med na­bo­en.

– Der­som det er du som vil fjer­ne trær­ne, og får lov av hyt­te­nabo­en, er det li­ke­vel lurt å få den til­la­tel­sen skrift­lig. Da er sjan­sen mind­re for at det blir mis­for­stå­el­ser el­ler krang­ler i et­ter­kant, tip­ser han.

Mamma, jeg tror du vet hvorfor vi ikke kommer på besøk til deg
Pluss ikon
Mamma, jeg tror du vet hvorfor vi ikke kommer på besøk til deg

Les også: Veden du ikke må ta inn i huset

Ir­ri­ta­sjon el­ler gle­de. Trær kan være flot­te å se på og gi god skjer­ming, sam­ti­dig kan det også stje­le lys og ut­sikt. Øns­ker du hyt­te­na­bo­ens tre neden­om og hjem, er før­s­te steg å hen­ven­de seg hyg­ge­lig til na­bo­en for å høre om mu­lig­he­ter. Il­lust­ra­sjons­fo­to: NTB scan­pix
Ir­ri­ta­sjon el­ler gle­de. Trær kan være flot­te å se på og gi god skjer­ming, sam­ti­dig kan det også stje­le lys og ut­sikt. Øns­ker du hyt­te­na­bo­ens tre neden­om og hjem, er før­s­te steg å hen­ven­de seg hyg­ge­lig til na­bo­en for å høre om mu­lig­he­ter. Il­lust­ra­sjons­fo­to: NTB scan­pix Foto: NTB scan­pix

Fjerne tre på fes­te­tomt

Der­som hyt­ta di står på fes­te­tomt, regulerer tom­te­fes­te­lo­ven hva som er lov og ikke. Men når det gjel­der trær, kom­mer også na­bo­loven til an­ven­del­se der.

– I ut­gangs­punk­tet kan du dis­po­ne­re ei­en­dom­men på sam­me måte som en eier kan. Er det unn­tak fra det­te, skal det stå i fes­te­kon­trak­ten, sier Hyt­te­livs ju­ri­dis­ke eks­pert, ad­vo­kat Har­ald Ramm i Lang­seth Ad­vo­kat­fir­ma.

Du kan li­ke­vel all­tid kre­ve at grunn­ei­e­ren tar bort trær som hind­rer ut­sikt el­ler på an­nen måte er til ulem­pe, el­ler set­te deg imot hugst av trær som bør bli stå­en­de for triv­se­lens skyld. Dis­se ret­tig­he­te­ne kan ikke end­res ved av­ta­le.

– Det be­tyr at du kan hen­ven­de deg til grunn­ei­e­ren og kre­ve at han el­ler hun fjer­ner trær som står på tom­ten din, og som er til sje­nan­se og ulem­pe. Går ikke det, blir nes­te steg å ta ut for­liks­kla­ge mot grunn­ei­e­ren med på­stand om at trær­ne tas bort, sier Har­ald Ramm.

Øns­ker du at et el­ler fle­re trær på na­bo­ens tomt skal tas, gjør du lurt i å star­te med å kon­tak­te hyt­te­na­bo­en og leg­ge frem sa­ken på en venn­lig måte, me­ner ad­vo­kat Har­ald Ramm, Hyt­te­livs ju­ri­dis­ke eks­pert.

– For­klar i hvil­ken grad tre­et el­ler trær­ne det er snakk om, er et pro­blem for deg. Det kan jo være at na­bo­en er en li­kan­des type og har lyst til å gjø­re sitt for å vise hen­syn, sier han.

Det sy­nes Chris­ti­ne Wil­berg i Kon­flikt­rå­det er et vel­dig godt råd.

– Det er vik­tig at du er klar og ty­de­lig, slik at na­bo­en skjøn­ner det er vik­tig for deg – men i en fin tone, for det fø­rer sjel­den til en løs­ning der­som du blir sint el­ler snak­ker høyt, sier hun.

Les også: Unngå mus i hus og hytte: Se du hva som er feil på dette bildet?

Er treet verdt rettssak?

Hvis det er van­ske­lig å kom­me frem til en fel­les for­stå­el­se, er det lurt å fore­slå at beg­ge par­ter ten­ker litt på det og snak­ker om sa­ken på nytt se­ne­re.

– Kom­mer dere ikke frem til enig­het og si­tua­sjo­nen er fast­låst, bør du vur­de­re hvor vik­tig tre­et er for deg – stilt opp mot et fre­de­lig na­bo­skap.

Me­ner du at tre­et ab­so­lutt bør ned, er det i så fall fle­re mu­lig ut­vei­er. En av dem er kon­flikt­rå­det, som er et fri­vil­lig og gra­tis til­bud hvem som helst kan be­nyt­te seg av. Og det be­hø­ver ikke være høyt kon­flikt­ni­vå for å ta sa­ken til dit, be­dy­rer hun.

Kom­mer dere ikke frem til enig­het og si­tua­sjo­nen er fast­låst, kan du even­tu­elt gå til dom­sto­le­ne med sa­ken. Men da bør du være ri­me­lig sik­ker på at tre­et er så vik­tig for deg at det er verdt det, me­ner Khe­rad­man­di i Hus­ei­er­ne.

– I dom­sto­le­ne vil det i så fall bli fore­tatt en hel­hets­vur­de­ring hvor både tre­ei­ers og na­bo­ens ar­gu­men­ter og in­ter­es­se blir vekt­lagt og veid opp mot hver­and­re, sier Khe­rad­man­di i Hus­ei­er­ne.

Skul­le for eks­em­pel na­bo­ens trær føre til at sto­re de­ler av hytteuteplassen din lig­ger i skyg­ge, har du en bedre sak enn om trær­ne bare så vidt kas­ter skyg­ge på en li­ten del av ei­en­dom­men. El­ler der­som det er fare for at trær kan falle over hyt­ta di og der­med med­fø­rer en ri­si­ko for liv, kan ulem­pen vek­tes som så stor at du kan få med­hold i å få trær­ne felt.

Les også: Hallgeir Kvadsheim: lik kan du spare mange tusen kroner i året

Kan bli svindyrt

Skul­le du der­imot være fris­tet til å bare fel­le na­bo­ens tre en gang han ikke er på hyt­ta, bør du ten­ke om igjen, ad­va­rer han. For det kan både være ulov­lig og straff­bart.

– Ulov­lig tre­fel­ling kan gi na­bo­en et krav på er­stat­ning. Vi er kjent med dom­mer hvor hyt­te­ei­e­re har måt­te be­ta­le fle­re hund­re tu­sen kro­ner for fel­ling av trær på na­bo­ei­en­dom­mer, sier han og vi­ser til en dom der en hyt­te­ei­er i Søg­ne måt­te be­ta­le 600 000 kro­ner i er­stat­ning til na­bo­en for å ha felt 14 fu­ru­trær uten lov.

– Retts­prak­sis er at er­stat­nin­gen ut­må­les med ut­gangs­punkt i hva det ville kos­tet å plan­te nye trær for å gjen­ska­pe slik det så ut før den ulov­li­ge fel­lin­gen.

Slik feller du trær selv

– Det er uhy­re vik­tig at in­gen set­ter i gang med å fel­le sto­re trær rundt hyt­ta, uten å ha er­fa­ring el­ler opp­læ­ring i hvor­dan man gjør det, ad­va­rer se­ni­or pro­sjekt­le­der Geir Myk­le­stad i Skog­kurs.

Har du kunn­ska­pen du tren­ger for å fel­le et tre, vet du at du ald­ri skal klat­re opp i tre­et for å kutte og for­kor­te top­pen med mo­tor­sag. Da blir du fort stå­en­de i en uguns­tig po­si­sjon, og ri­si­ke­rer å få top­pen du skjæ­rer av, rett på deg. Du vet også at du ald­ri skal bru­ke mo­tor­sa­gen til å kappe grei­ner på stå­en­de trær som er høy­ere enn din egen skul­der­høy­de.

Vær for­sik­tig. In­gen bør set­te i gang med å fel­le sto­re trær rundt hyt­ta si, uten å ha noen er­fa­ring eller opp­læ­ring om hvor­dan man gjør det, ad­va­rer senior pro­sjekt­le­der Geir Myk­le­stad i Skog­kurs.
Vær for­sik­tig. In­gen bør set­te i gang med å fel­le sto­re trær rundt hyt­ta si, uten å ha noen er­fa­ring eller opp­læ­ring om hvor­dan man gjør det, ad­va­rer senior pro­sjekt­le­der Geir Myk­le­stad i Skog­kurs. Foto: Skog­kurs

– Det før­s­te du gjør før du star­ter sel­ve tre­fel­lin­gen, er å få på deg til­strek­ke­lig ver­ne­ut­styr. Det in­klu­de­rer hjelm med vi­sir og hør­sel­vern, verne­støv­ler for mo­tor­sag og verne­buk­se, sier Myk­le­stad.

Der­nest skal du gjø­re den ne­der­ste de­len av stam­men fri for kvis­ter, all­tid med stam­men mel­lom deg og sver­det på mo­tor­sa­gen. Et­ter det er du klar til å lage et fel­les­kår på tre­et, nær­me­re be­stemt en vik­let bit som skjæ­res ut på den si­den av stam­men hvor tre­et skal falle.

– Be­gynn med å skjæ­re vin­ke­len oven­fra og bruk sik­te­mid­le­ne på sa­gen for å sik­re ret­nin­gen. Fort­sett med å skjæ­re un­der­skjæ­ret ho­ri­son­talt til det mø­ter overskjæret inn mot vin­ke­len, slik at stam­me­bi­ten løs­ner og kan tas ut, sier han.

Er tre­et stort, bør du også kutte bort rot­bena – som er den de­len av rota som kom­mer opp fra bak­ken og strek­ker seg opp­over ne­der­ste de­len av tre­et. Dess­uten må du pas­se på at du har fri plass til å løpe unna, der­som noe skul­le gå galt.

Les også: Derfor blir tujaen stygg

Når du så er klar til å gjø­re ho­ved­skjæ­ret, gjør du det­te ved å skjæ­re bak­fra, ho­ri­son­talt inn mot fel­les­kå­ret – i sam­me høy­de som frem­si­dens un­der­skjær. Sett gjer­ne en kile inn i skjæ­ret før du fort­set­ter, slik at du unn­går at sag­kje­det ki­ler seg fast mens du sa­ger fer­dig.

– Mel­lom skjæ­ret bak­fra og fel­les­kå­ret på frem­si­den skal det da stå igjen en brøy­te­kant på cir­ka 3–4 cen­ti­me­ters bred­de. Den­ne fun­ge­rer som en vik­tig heng­sel når tre­et fel­les.

Hvis tre­et du skal kappe er lavt, for eks­em­pel maks fire me­ter, an­be­fa­ler Myk­le­stad hel­ler å bru­ke hånd­sag enn mo­tor­sag. For på små stam­mer og tyn­ne grei­ner er det stor fare for at sag­kje­det ufor­ut­sett tar tak i ve­den og gir kast på mo­tor­sa­gen, som da kan bli kas­tet ut av hen­de­ne på den som hol­der den.

– På de mins­te trær­ne kan det være til hjelp å lage fel­les­skår, men det er ikke så ka­ta­stro­falt om du ikke får det helt til, for tre­et er så­pass lite at det er let­te­re å få kon­troll på det, sier Skog­kurs-pro­sjekt­le­de­ren.