skjemmende trær:

Dette kan du gjøre med na­bo­ens trær

De er flot­te å se på og fine å ha rundt på hyt­te­tom­ta, i hvert fall hvis de hver­ken tar lys el­ler ut­sikt. Men hva gjør du når na­bo­ens tre kas­ter skyg­ge over hyt­te­til­væ­rel­sen?

FINN EN GOD LØSNING: Det kan være ir­ri­te­ren­de når trær­ne for­an nabo­hyt­ta skyg­ger for ut­sik­ten. Men du har ikke rett til å fjer­ne noe ve­ge­ta­sjon på na­bo­tom­ta uten at det av­ta­les med hyt­te­ei­e­ren.
FINN EN GOD LØSNING: Det kan være ir­ri­te­ren­de når trær­ne for­an nabo­hyt­ta skyg­ger for ut­sik­ten. Men du har ikke rett til å fjer­ne noe ve­ge­ta­sjon på na­bo­tom­ta uten at det av­ta­les med hyt­te­ei­e­ren. Foto: Il­lust­ra­sjons­fo­to: Rag­nar Hart­vig, NTB scan­pix
Publisert

Det er ikke hyg­ge­lig å bru­ke fri­da­ge­ne på hyt­ta til å ir­ri­te­re seg. Men dess­ver­re er det på hyt­ta som i bo­lig­om­rå­der; det hen­der at det opp­står strid og kon­flik­ter mel­lom na­bo­er, sier Chris­ti­ne Wil­berg, di­rek­tør i Kon­flikt­rå­det.

En ty­pisk gjen­gan­ger er trær. Uten at hun har eks­ak­te tall på hvor man­ge av de 629 sa­ke­ne de mot­tok i 2019 som om­hand­let trær og bus­ker på hyt­ta, har hun nok av skrekk­eks­emp­ler å vise til.

For eks­em­pel hyt­te­ei­e­ren som ville ha fjell­ut­sikt og sag­de ned 14 trær på na­bo­ens hyt­te­tomt.

DIALOG: Dersom du og na­bo­en er ueni­ge om trær, kan konflikt­rå­det hjelpe med å finne løs­ning, sier di­rek­tør Chris­ti­ne Wilberg i Kon­flikt­rå­det.
DIALOG: Dersom du og na­bo­en er ueni­ge om trær, kan konflikt­rå­det hjelpe med å finne løs­ning, sier di­rek­tør Chris­ti­ne Wilberg i Kon­flikt­rå­det. Foto: Max Ema­nu­el­son

– Na­bo­en var ikke sær­lig glad for det­te, for­tel­ler hun.

Les også: (+) Meglernes triks for å «fyre opp» budrunden

Tre med to si­der

Det kan være man­ge gode grun­ner til å fel­le trær rundt hyt­ta. Det kan gi mer lys, bedre ut­sikt, gi mer plass el­ler kan­skje til og med være nød­ven­dig der­som tre­et er gam­melt og råt­tent.

Sam­ti­dig er det også gode ar­gu­men­ter for at trær skal be­va­res; de er pene, de fun­ge­rer som grøn­ne lun­ger, og de skjer­mer for vind og inn­syn.

Es­pen Khe­rad­man­di, ad­vo­kat hos Hus­ei­er­ne, for­tel­ler at de får en jevn strøm av spørs­mål om trær fra hyt­te­fol­ket.

– En av de mest ty­pis­ke pro­blem­stil­lin­ge­ne, er trær som i be­gyn­nel­sen ikke er sje­ne­ren­de, men som over tid vok­ser seg høye og hind­rer ut­sikt. For ut­sikt er vik­tig for man­ge hyt­te­ei­e­re, sier han og for­tel­ler at lov­ver­ket de da re­fe­rer til, er na­bo­lo­ven. Den­ne regulerer for­hol­det mel­lom na­bo­ei­en­dom­mer, og har også egne reg­ler for trær.

Den sen­tra­le lov­be­stem­mel­sen i na­bo­lo­ven hand­ler om at man ikke skal ha trær som er til ska­de el­ler sær­lig ulem­pe for na­bo­en, og dis­se skal ikke stå nær­me­re na­bo­ens hyt­te, hage, tun enn tred­je­par­ten av tre­høy­den.

– For eks­em­pel, står nabo­hyt­tas tre 5 me­ter fra din ute­plass, skal tre­et da nor­malt hol­des la­ve­re enn 15 me­ter. Det kan være mu­lig å få unn­tak fra den­ne ho­ved­re­ge­len, men da må det være at na­bo­en har et sær­skilt be­hov for el­ler nyt­te av tre­et, sier ad­vo­kat Khe­rad­man­di.

På egen tomt har du stort sett rett til å fjer­ne de trær og bus­ker du måt­te øns­ke. På na­bo­ens tomt, der­imot, har du ikke rett til å fjer­ne noe ve­ge­ta­sjon uten at det av­ta­les med na­bo­en.

– Der­som det er du som vil fjer­ne trær­ne, og får lov av hyt­te­nabo­en, er det li­ke­vel lurt å få den til­la­tel­sen skrift­lig. Da er sjan­sen mind­re for at det blir mis­for­stå­el­ser el­ler krang­ler i et­ter­kant, tip­ser han.

Les også: Veden du ikke må ta inn i huset

Ir­ri­ta­sjon el­ler gle­de. Trær kan være flot­te å se på og gi god skjer­ming, sam­ti­dig kan det også stje­le lys og ut­sikt. Øns­ker du hyt­te­na­bo­ens tre neden­om og hjem, er før­s­te steg å hen­ven­de seg hyg­ge­lig til na­bo­en for å høre om mu­lig­he­ter. Il­lust­ra­sjons­fo­to: NTB scan­pix
Ir­ri­ta­sjon el­ler gle­de. Trær kan være flot­te å se på og gi god skjer­ming, sam­ti­dig kan det også stje­le lys og ut­sikt. Øns­ker du hyt­te­na­bo­ens tre neden­om og hjem, er før­s­te steg å hen­ven­de seg hyg­ge­lig til na­bo­en for å høre om mu­lig­he­ter. Il­lust­ra­sjons­fo­to: NTB scan­pix Foto: NTB scan­pix

Fjerne tre på fes­te­tomt

Der­som hyt­ta di står på fes­te­tomt, regulerer tom­te­fes­te­lo­ven hva som er lov og ikke. Men når det gjel­der trær, kom­mer også na­bo­loven til an­ven­del­se der.

– I ut­gangs­punk­tet kan du dis­po­ne­re ei­en­dom­men på sam­me måte som en eier kan. Er det unn­tak fra det­te, skal det stå i fes­te­kon­trak­ten, sier Hyt­te­livs ju­ri­dis­ke eks­pert, ad­vo­kat Har­ald Ramm i Lang­seth Ad­vo­kat­fir­ma.

Du kan li­ke­vel all­tid kre­ve at grunn­ei­e­ren tar bort trær som hind­rer ut­sikt el­ler på an­nen måte er til ulem­pe, el­ler set­te deg imot hugst av trær som bør bli stå­en­de for triv­se­lens skyld. Dis­se ret­tig­he­te­ne kan ikke end­res ved av­ta­le.

– Det be­tyr at du kan hen­ven­de deg til grunn­ei­e­ren og kre­ve at han el­ler hun fjer­ner trær som står på tom­ten din, og som er til sje­nan­se og ulem­pe. Går ikke det, blir nes­te steg å ta ut for­liks­kla­ge mot grunn­ei­e­ren med på­stand om at trær­ne tas bort, sier Har­ald Ramm.

Øns­ker du at et el­ler fle­re trær på na­bo­ens tomt skal tas, gjør du lurt i å star­te med å kon­tak­te hyt­te­na­bo­en og leg­ge frem sa­ken på en venn­lig måte, me­ner ad­vo­kat Har­ald Ramm, Hyt­te­livs ju­ri­dis­ke eks­pert.

– For­klar i hvil­ken grad tre­et el­ler trær­ne det er snakk om, er et pro­blem for deg. Det kan jo være at na­bo­en er en li­kan­des type og har lyst til å gjø­re sitt for å vise hen­syn, sier han.

Det sy­nes Chris­ti­ne Wil­berg i Kon­flikt­rå­det er et vel­dig godt råd.

– Det er vik­tig at du er klar og ty­de­lig, slik at na­bo­en skjøn­ner det er vik­tig for deg – men i en fin tone, for det fø­rer sjel­den til en løs­ning der­som du blir sint el­ler snak­ker høyt, sier hun.

Les også: Unngå mus i hus og hytte: Se du hva som er feil på dette bildet?

Er treet verdt rettssak?

Hvis det er van­ske­lig å kom­me frem til en fel­les for­stå­el­se, er det lurt å fore­slå at beg­ge par­ter ten­ker litt på det og snak­ker om sa­ken på nytt se­ne­re.

– Kom­mer dere ikke frem til enig­het og si­tua­sjo­nen er fast­låst, bør du vur­de­re hvor vik­tig tre­et er for deg – stilt opp mot et fre­de­lig na­bo­skap.

Me­ner du at tre­et ab­so­lutt bør ned, er det i så fall fle­re mu­lig ut­vei­er. En av dem er kon­flikt­rå­det, som er et fri­vil­lig og gra­tis til­bud hvem som helst kan be­nyt­te seg av. Og det be­hø­ver ikke være høyt kon­flikt­ni­vå for å ta sa­ken til dit, be­dy­rer hun.

Kom­mer dere ikke frem til enig­het og si­tua­sjo­nen er fast­låst, kan du even­tu­elt gå til dom­sto­le­ne med sa­ken. Men da bør du være ri­me­lig sik­ker på at tre­et er så vik­tig for deg at det er verdt det, me­ner Khe­rad­man­di i Hus­ei­er­ne.

– I dom­sto­le­ne vil det i så fall bli fore­tatt en hel­hets­vur­de­ring hvor både tre­ei­ers og na­bo­ens ar­gu­men­ter og in­ter­es­se blir vekt­lagt og veid opp mot hver­and­re, sier Khe­rad­man­di i Hus­ei­er­ne.

Skul­le for eks­em­pel na­bo­ens trær føre til at sto­re de­ler av hytteuteplassen din lig­ger i skyg­ge, har du en bedre sak enn om trær­ne bare så vidt kas­ter skyg­ge på en li­ten del av ei­en­dom­men. El­ler der­som det er fare for at trær kan falle over hyt­ta di og der­med med­fø­rer en ri­si­ko for liv, kan ulem­pen vek­tes som så stor at du kan få med­hold i å få trær­ne felt.

Les også: Hallgeir Kvadsheim: lik kan du spare mange tusen kroner i året

Kan bli svindyrt

Skul­le du der­imot være fris­tet til å bare fel­le na­bo­ens tre en gang han ikke er på hyt­ta, bør du ten­ke om igjen, ad­va­rer han. For det kan både være ulov­lig og straff­bart.

– Ulov­lig tre­fel­ling kan gi na­bo­en et krav på er­stat­ning. Vi er kjent med dom­mer hvor hyt­te­ei­e­re har måt­te be­ta­le fle­re hund­re tu­sen kro­ner for fel­ling av trær på na­bo­ei­en­dom­mer, sier han og vi­ser til en dom der en hyt­te­ei­er i Søg­ne måt­te be­ta­le 600 000 kro­ner i er­stat­ning til na­bo­en for å ha felt 14 fu­ru­trær uten lov.

– Retts­prak­sis er at er­stat­nin­gen ut­må­les med ut­gangs­punkt i hva det ville kos­tet å plan­te nye trær for å gjen­ska­pe slik det så ut før den ulov­li­ge fel­lin­gen.

Slik feller du trær selv

– Det er uhy­re vik­tig at in­gen set­ter i gang med å fel­le sto­re trær rundt hyt­ta, uten å ha er­fa­ring el­ler opp­læ­ring i hvor­dan man gjør det, ad­va­rer se­ni­or pro­sjekt­le­der Geir Myk­le­stad i Skog­kurs.

Har du kunn­ska­pen du tren­ger for å fel­le et tre, vet du at du ald­ri skal klat­re opp i tre­et for å kutte og for­kor­te top­pen med mo­tor­sag. Da blir du fort stå­en­de i en uguns­tig po­si­sjon, og ri­si­ke­rer å få top­pen du skjæ­rer av, rett på deg. Du vet også at du ald­ri skal bru­ke mo­tor­sa­gen til å kappe grei­ner på stå­en­de trær som er høy­ere enn din egen skul­der­høy­de.

Vær for­sik­tig. In­gen bør set­te i gang med å fel­le sto­re trær rundt hyt­ta si, uten å ha noen er­fa­ring eller opp­læ­ring om hvor­dan man gjør det, ad­va­rer senior pro­sjekt­le­der Geir Myk­le­stad i Skog­kurs.
Vær for­sik­tig. In­gen bør set­te i gang med å fel­le sto­re trær rundt hyt­ta si, uten å ha noen er­fa­ring eller opp­læ­ring om hvor­dan man gjør det, ad­va­rer senior pro­sjekt­le­der Geir Myk­le­stad i Skog­kurs. Foto: Skog­kurs

– Det før­s­te du gjør før du star­ter sel­ve tre­fel­lin­gen, er å få på deg til­strek­ke­lig ver­ne­ut­styr. Det in­klu­de­rer hjelm med vi­sir og hør­sel­vern, verne­støv­ler for mo­tor­sag og verne­buk­se, sier Myk­le­stad.

Der­nest skal du gjø­re den ne­der­ste de­len av stam­men fri for kvis­ter, all­tid med stam­men mel­lom deg og sver­det på mo­tor­sa­gen. Et­ter det er du klar til å lage et fel­les­kår på tre­et, nær­me­re be­stemt en vik­let bit som skjæ­res ut på den si­den av stam­men hvor tre­et skal falle.

– Be­gynn med å skjæ­re vin­ke­len oven­fra og bruk sik­te­mid­le­ne på sa­gen for å sik­re ret­nin­gen. Fort­sett med å skjæ­re un­der­skjæ­ret ho­ri­son­talt til det mø­ter overskjæret inn mot vin­ke­len, slik at stam­me­bi­ten løs­ner og kan tas ut, sier han.

Er tre­et stort, bør du også kutte bort rot­bena – som er den de­len av rota som kom­mer opp fra bak­ken og strek­ker seg opp­over ne­der­ste de­len av tre­et. Dess­uten må du pas­se på at du har fri plass til å løpe unna, der­som noe skul­le gå galt.

Les også: Derfor blir tujaen stygg

Når du så er klar til å gjø­re ho­ved­skjæ­ret, gjør du det­te ved å skjæ­re bak­fra, ho­ri­son­talt inn mot fel­les­kå­ret – i sam­me høy­de som frem­si­dens un­der­skjær. Sett gjer­ne en kile inn i skjæ­ret før du fort­set­ter, slik at du unn­går at sag­kje­det ki­ler seg fast mens du sa­ger fer­dig.

– Mel­lom skjæ­ret bak­fra og fel­les­kå­ret på frem­si­den skal det da stå igjen en brøy­te­kant på cir­ka 3–4 cen­ti­me­ters bred­de. Den­ne fun­ge­rer som en vik­tig heng­sel når tre­et fel­les.

Hvis tre­et du skal kappe er lavt, for eks­em­pel maks fire me­ter, an­be­fa­ler Myk­le­stad hel­ler å bru­ke hånd­sag enn mo­tor­sag. For på små stam­mer og tyn­ne grei­ner er det stor fare for at sag­kje­det ufor­ut­sett tar tak i ve­den og gir kast på mo­tor­sa­gen, som da kan bli kas­tet ut av hen­de­ne på den som hol­der den.

– På de mins­te trær­ne kan det være til hjelp å lage fel­les­skår, men det er ikke så ka­ta­stro­falt om du ikke får det helt til, for tre­et er så­pass lite at det er let­te­re å få kon­troll på det, sier Skog­kurs-pro­sjekt­le­de­ren.

Denne saken ble første gang publisert 08/10 2020.

Les også