GAMMEL FJELLGÅRD

Marianne og Per Einar har gitt nytt liv til den 100 år gamle fjellgården

Restaurering av den 100 år gamle fjellgården er blitt et livsprosjekt for Marianne og Per Einar.

GODE MINNER: Høstsola denne morgenkvisten skinner på de umalte tømmerveggene i Gammelstua hvor Inge vokste opp. Han fikk oppleve at den ble tatt ned og bygget opp igjen etter at den hadde stått tom i mange år.
GODE MINNER: Høstsola denne morgenkvisten skinner på de umalte tømmerveggene i Gammelstua hvor Inge vokste opp. Han fikk oppleve at den ble tatt ned og bygget opp igjen etter at den hadde stått tom i mange år. Foto: Kathrine Sørgård
Sist oppdatert

Rimfrosten ligger over marken denne svalt kjølige høstmorgen. Bruset fra elven Susna nedenfor fjellgården Eldsmo i Harvassdalen når inn til tunet mellom gamle bygninger.

For å komme hit krysses Susna over en solid hengebro som kom til på 60-tallet. Selve gården ble satt opp i 1920, av en samisk reineier.

Senere, etter at gården sto brakk noen år, kom foreldrene til den siste fastboende, han Inge, hit på 1930-tallet. På 50-tallet bygget Inge det som er blitt hetende Ingestua, mens foreldrene ble boende i Gammelstua.

I 2002 overtok Marianne Myrnes Steinrud og Per Einar Steinrud stedet som fritidsbolig. Inge ble boende i Ingestua frem til like før han døde i 2011.

FJELLGÅRD: Fjellgården Eldsmo er blitt en del av Marianne og Per Einars identitet. Stedet preger dem like mye som de preger stedet. Her finner de nødvendig ro i livet.
FJELLGÅRD: Fjellgården Eldsmo er blitt en del av Marianne og Per Einars identitet. Stedet preger dem like mye som de preger stedet. Her finner de nødvendig ro i livet. Foto: Kathrine Sørgård

Gjenskaper fjellgården

– Inge ble som en bestefar for våre tre døtre Pernille, Lovise og Andrea, forteller Marianne.

Hun serverer fjellkost i Ingestua, slik Inge selv gjorde det.

Marianne og Per Einar har slått røtter her. Målet er å aldri helt bli ferdig, for her finner de en egen ro. At akkurat de to tok fatt på et så omfattende prosjekt, overrasker ingen som kjenner dem.

Fra før har de renovert hjemmet sitt Vikgården i Mosjøen, hvor de drev kafé i flere år. Per Einar har tatt kurs i tømring, og underveis har de lært seg gamle metoder for å kunne restaurere og gjenskape fjellgården.

– Vi erstattet noen råtne bunnsviller og skiftet det som behøvdes. Gulvet hadde ramlet sammen. De gamle vinduene tok vi vare på, selv om de ikke isolerer så godt, forteller Per Einar, som håper at bygningene på gården vil kunne vare i 100 år til.

Inge fikk oppleve at Gammelstua som han vokste opp i ble tatt ned og bygget opp igjen.

– Han fortalte hvordan den var innredet, og vi fant igjen møbler som var stuet bort i fjøset og andre steder. Vi har forsøkt å gjenskape rommene som de var, forteller Marianne.

Mens Inge levde, tok Marianne vare på og skrev ned historiene hans fra traktene. Underveis har hun tatt en bachelor i nyskaping og regenerativ utvikling, og hun har jobbet som prosjektleder for bygdeutvikling i de fjellnære områdene i ti år.

SOVEROM: Inge ble ganske overgitt da Per Einar tok ned det gamle fjøset og bygget det opp igjen. Her innredes det til soverom.
SOVEROM: Inge ble ganske overgitt da Per Einar tok ned det gamle fjøset og bygget det opp igjen. Her innredes det til soverom. Foto: Kathrine Sørgård

Les også: Gården har røtter fra 1100-tallet og har vært slekta i tolv generasjoner: – Hvis ikke vi hadde tatt over, hadde det ikke lenger vært drift her

Gjenbruksglede

Per Einar har gjenbrukt alt som går an av det gamle. Som panelet han har brukt om igjen.

– Han hiver ingenting, det er typisk han på godt og vondt. Litt mye blir det når vi skal rydde, men så er jeg lykkelig over det når jeg trenger noe. Et gammelt badekar eller et gammelt skap, vi har det meste på lurt, forteller Marianne.

Døren inn til det som skal bli et soverom, i den gamle kubåsen, er et eksempel på noe som Per Einar tatt vare på i mange år.

– Naboer og kjente ringer gjerne ham om de har noe de skal kvitte seg med, sier Marianne. Døren kom til sin rett her oppe på fjellet etter mange år på lager. Det er som om den alltid har vært her.

I de 20 årene de har jobbet med fjellgården, har de forsøkt å gjøre det så rimelig som mulig.

– Med hjelp av egne ressurser og erfaring har vi klart å holde oss til et lavt budsjett. Vi liker å holde på med dette selv om vi bruker mye tid, forteller Marianne.

Både hun og Per Einar har hatt helsemessige utfordringer, men de har klart å finne gode måter å gjøre ting på.

– Det er her vi henter krefter, det er restitusjon å komme hit. Her får vi alltid påfyll.

Les også (+): Min bror skal selge eiendommen jeg har bruksrett til, og han krever at jeg skriver fra meg bruksretten for å få gjennomført salget. Hva gjør jeg?

GAMMELSTUA: Høstsola denne morgenkvisten skinner på de umalte tømmerveggene i gammelstua hvor Inge vokste opp. Han fikk oppleve at den ble tatt ned og bygget opp igjen etter at den hadde stått tom i mange år.
GAMMELSTUA: Høstsola denne morgenkvisten skinner på de umalte tømmerveggene i gammelstua hvor Inge vokste opp. Han fikk oppleve at den ble tatt ned og bygget opp igjen etter at den hadde stått tom i mange år. Foto: Kathrine Sørgård
RO: Marianne finner virkelig roen i Gammelstua. Den gamle ovnen kan fint brukes.
RO: Marianne finner virkelig roen i Gammelstua. Den gamle ovnen kan fint brukes. Foto: Kathrine Sørgård
STUE: Stuen i gammelstua er intim og koselig. Den er innredet med møbler som delvis er funnet igjen på fjellgården. Veggfargen er tilnærmet lik den som var.
STUE: Stuen i gammelstua er intim og koselig. Den er innredet med møbler som delvis er funnet igjen på fjellgården. Veggfargen er tilnærmet lik den som var. Foto: Kathrine Sørgård
KJØKKEN: Fargepaletten i kjøkkenet i Gammelstua er tilnærmet lik den som var. Den blå fargen heter Gustaviansk blå. Innredningen er original. Innenfor et det et romslig spiskammers.
KJØKKEN: Fargepaletten i kjøkkenet i Gammelstua er tilnærmet lik den som var. Den blå fargen heter Gustaviansk blå. Innredningen er original. Innenfor et det et romslig spiskammers. Foto: Kathrine Sørgård
SYDD SKINNFELLER: Mye er som før på kjøkkenet etter Inge. Malte overflater, nye tekstiler myke skinnfeller sydd av Marianne og Per-Einars mødre, i kombinasjon med Inges møbler, gir en helt unik atmosfære.
SYDD SKINNFELLER: Mye er som før på kjøkkenet etter Inge. Malte overflater, nye tekstiler myke skinnfeller sydd av Marianne og Per-Einars mødre, i kombinasjon med Inges møbler, gir en helt unik atmosfære. Foto: Kathrine Sørgård
SAMLERGLEDE: I stuen etter Inge henger et bilde av søsteren hans som også vokste opp her. Møblene har delvis vært her, og delvis har de kommet hit gjennom Per Einars samlerglede.
SAMLERGLEDE: I stuen etter Inge henger et bilde av søsteren hans som også vokste opp her. Møblene har delvis vært her, og delvis har de kommet hit gjennom Per Einars samlerglede. Foto: Kathrine Sørgård
GOD STEMNING: Her kan man kjenne på stemningen og la fingrene stryke over tømmeret som er skurt med grønnsåpe.
GOD STEMNING: Her kan man kjenne på stemningen og la fingrene stryke over tømmeret som er skurt med grønnsåpe. Foto: Kathrine Sørgård
SKOGENS RO: Den røde fargen på gulvet gir virkelig vitalitet til soverommet i Gammel-stua. Her kan man sovne til skogens ro.
SKOGENS RO: Den røde fargen på gulvet gir virkelig vitalitet til soverommet i Gammel-stua. Her kan man sovne til skogens ro. Foto: Kathrine Sørgård
GAMMEL SENG: Deler av en gammel seng gjør seg godt som sengegavl for en ny og behagelig rammemadrass.
GAMMEL SENG: Deler av en gammel seng gjør seg godt som sengegavl for en ny og behagelig rammemadrass. Foto: Kathrine Sørgård
GAMMEL DØR: Her hvor kyrne før sov, skal nå mennesker sove. Den gamle døren har Per Einar samlet på i mange år. Endelig kom den til sin rett.
GAMMEL DØR: Her hvor kyrne før sov, skal nå mennesker sove. Den gamle døren har Per Einar samlet på i mange år. Endelig kom den til sin rett. Foto: Kathrine Sørgård
GAMMEL: En gammel og slitt kjøkkeninnredning gjør nytte i det gamle fjøset.
GAMMEL: En gammel og slitt kjøkkeninnredning gjør nytte i det gamle fjøset. Foto: Kathrine Sørgård
HYTTEKJØKKEN: Hyttekjøkkenet er enkelt, men fullverdig nok. På ovnen står det alltid en kjele med vann, slik at de kan holde seg med varmt vann.
HYTTEKJØKKEN: Hyttekjøkkenet er enkelt, men fullverdig nok. På ovnen står det alltid en kjele med vann, slik at de kan holde seg med varmt vann. Foto: Kathrine Sørgård
ENKELT: Hyttekjøkkenet er enkelt, men fullverdig nok.
ENKELT: Hyttekjøkkenet er enkelt, men fullverdig nok. Foto: Kathrine Sørgård

Denne saken ble første gang publisert 05/12 2022, og sist oppdatert 06/12 2022.

Les også