Sonja og Trond skilte seg for ti år siden. I fjor kjøpte de hytte sammen
Det er over 10 år siden Sonja og Trond ble skilt, men i fjor kjøpte de like så godt hytte sammen.
FELLES SAMLINGSSTED: Tidligere ekteparet Sonja og Trond, ønsket et felles samlingssted for døtrene og storfamilien. Da bestemte de seg for å kjøpe hytte sammen..
Foto: Kathrine Sørgård
Kathrine Sørgård,
Publisert
At det skal være noe spesielt å dele en hytte med en forhenværende, trekker Sonja Wåland litt på skuldrene av.
Løsningen ble perfekt for dem. Sammen samlet de økonomiske krefter til å bli eiere av et tidligere småbruk på øya Okse, etter at Trond Wåland først kjøpte seg inn i hytta som deleier i 2019.
Et familiested
Da var det en kollega av ham som eide stedet, og de gjorde en avtale om at Trond skulle kjøpe eiendommen innen fem år.
Da han skulle overta i 2021, spurte han ekskona Sonja om hun ville kjøpe halvparten, siden planen var at dette skulle være et familiested.
– Her er det så fint å samle familien. Planen er å bevare hytta akkurat som den er nå, som en fantastisk plass å møtes for familie og venner, også i fremtiden. Vi håper at det fortsatt kan være et familiested når våre tre barn kanskje selv får egne familier, forteller Sonja.
Deres tre voksne døtre deler gleden over det tidligere småbruket fra 1837.
HYTTE: Stien opp mot hytta fra brygga er Sonja veldig glad i. Annekset til venstre er nylig pusset opp. Fordi det er helt nytt inne, er det et populært sted å sove.
Foto: Kathrine Sørgård
Hytta ligger fint til en rusletur inn på den frodige øya, i skjærgården vest for Kristiansand.
Hyttetype: Gammelt småbruk med sjøhus
Byggeår: 1837
Størrelse: Hytta: 100 m². Sjøhuset: 60 m².
Hvor: Okse, Kristiansand kommune.
Utvendig kledning: Panel
Tak: Takstein
Rominndeling: Entre, loftsrom, 2 soverom, kjøkken og 2 stuer.
Fasiliteter: Innlagt strøm og vann. WC.
– Stedet har så mye sjel, med gamle gjenstander og møbler som står igjen etter flere eiere. Som et skap med gammelt porselen, gamle speil og oljelamper med siseleringer. Det har vært så spennende å åpne skuffer og skap. Og fortsatt er det en skapdør vi ikke har fått til å åpne, sier Sonja.
Rommene skal få være som de er. Å stryke over naturelle tømmervegger som noen har hugget for hånd, gir en spesiell følelse.
Litt spesielt er det også for Sonja å ta seg ut til øya, for det må gjøres med båt.
– Jeg måtte lære meg å kjøre båt nylig, nå går det ganske greit, sier hun, og viser seg som en stødig kaptein når hun navigerer oss trygt til brygga hvor et gammelt sjøhus ligger.
Det er innredet som en fullverdig hytte, med et lite kjøkken og alt man trenger. Bakenfor, mer inn på øya, følger vi en sti i lett, ulendt terreng før landskapet åpner seg. Inn mot berget ligger det gamle småbruket som nå er hytte.
FELLESSKAP: Hytta på et Okse er et sted som hele storfamilien er blitt glade i, og kan samles for hyggelige stunder.
Foto: Kathrine Sørgård
– Norge er som et eventyrland for meg. Det er helt fantastisk å fange krabber, kreps og hummer i sesong. Så har vi fisket både sjøørret, torsk og makrell fra brygga, forteller Sonja.
Hun flyttet til Norge fra Nederland i 1996. I dag jobber hun som landslagstrener i badminton, etter selv å ha vært profesjonell badmintonspiller. Det samme har Trond, som har spilt på landslaget.
SJØHUS: Sjøhuset er et fint tillegg til hytta, som ligger lenger inne på øya. Her er det soveplasser, et lite kjøkken, bad og stue. Et fint sted for sommerdager på Sørlandet.
Foto: Kathrine Sørgård.
– Døtrene våre spiller også, så vi er en aktiv familie. På det meste har vi vært 12 her ute samtidig. Jo flere vi er her, jo bedre har vi det! Så er det også fint når jeg er helt alene og kan nyte en rolig morgenstund med en kaffe på den gamle steintrappen før et morgenbad fra brygga.
Selv om Sonja og Trond har vært skilt siden 2011, er de aktive i hverandres liv.
– For oss er det en stor fordel å eie et familiested sammen, selv om vi ikke er et par lenger. Det er viktig at vi snakker godt sammen, og at vi på forhånd kommer frem til klare avtaler om fordeling av bruk, innkjøp og oppgraderinger, forteller Trond.
Ramsløk vokser det mengder av bak hytta. Niesene til Trond, Trine og Marie Wåland, sikret seg en god bunke hver denne dagen. Ramsløk gjør seg godt til å lage pesto av.
Sjøhuset er maritimt innredet, her er det fint å samles til festlige lag. I overetasjen er det to soverom for dem som liker å sovne til bølgeskvulp.
Øya Okse er frodig, om sommeren bugner den av ville vekster. Noen av dem finner veien inn i hytta. Sonja, som er fra innlandet i Nederland, synes at den gamle hytta er som hentet ut fra et eventyr.
Hytta på et Okse er et sted som hele storfamilien er blitt glade i. Tronds bror Geir og en liten gjeng kommer her på et overraskelsesbesøk for å hjelpe til med å lage en ny trapp fra brygga ned i bukta, og for å ta ut kajakkene.
Følelsen av å meste båtkjøringen er en glede for Sonja. Til hytta på Okse må hun ut i båt.
Sommerstid inntas gjerne måltidene ute på plenen. Hytta ligger inntil en høyde, som sammen med vindene tar av for vindene fra havet.
Stien opp mot hytta fra brygga er Sonja veldig glad i. Annekset til venstre er nylig pusset opp. Fordi det er helt nytt inne, er det et populært sted å sove. I sesongen dekkes hele plenen av påskeliljer.
Stien opp mot hytta fra brygga er Sonja veldig glad i. Annekset til venstre er nylig pusset opp. Fordi det er helt nytt inne, er det et populært sted å sove.
På varme dager gir de lyse fargene en sval følelse innendørs. Møbler i ubehandlet tre bryter fint med alt det lyse. Bildet av vindmølla som fulgte med hytta setter Sonja itt ekstra pris på.
På varme dager gir de lyse fargene en sval følelse innendørs. Møbler i ubehandlet tre bryter fint med alt det lyse. Bildet av vindmølla som fulgte med hytta setter Sonja litt ekstra pris på.
Sonja er svært aktiv som landslagstrener i badminton. Dager som dette gir henne ro. Hyttelivet gjør henne godt, hun elsker de gamle tømmerveggene og nostalgien som følger med hytta fra 1830-tallet.
Sonja synes det er stor stas å kunne dra inn middagen selv rett utenfor sjøhuset.
På slike dager er det bare å sette dørene på vidt gap. Å sitte på trappa med en kopp kaffe, er den fineste starten på dagen Sonja kan tenke seg.
På slike dager er det bare å sette dørene på vidt gap. Å sitte på trappen med en kopp kaffe, er den fineste starten på dagen Sonja kan tenke seg.
Sonja synes det er stor stas å kunne dra inn middagen selv rett utenfor sjøhuset.
tipsKosekroken i kjøkkenet er hyttesnekret. En gammel kiste er blitt til det fineste bord.
Hyttekjøkkenet er enkelt, men for å luksus å regne sammenlignet med det som var da huset ble bygget, som et bolighus tilhørende en husmannsplass. Innerst er det en plassbygget sittebenk hvor man kan trekke seg litt unna.
På brygga ved sjøhuset er det grilling, fisking og bading som gjelder. En hyttetradisjon som er etablert, er et sjøbad på julaften. Drømmen er å bygge et utekjøkken her.
Sjøhuset er maritimt innredet, med et flott steingulv som tåler litt røff bruk. På kisten er det kunst av en lokal kunstner fra Ålo, Per Tomas Govertsen.
Å sovne til bølgeskvulp i sjøhuset er en herlig opplevelse. Tauverket er sikring i tilfelle man i ren henførelse skulle lene seg for langt ut når dørene åpnes.
Sjøhuset er maritimt innredet, med et flott steingulv som tåler litt røff bruk. På kista er det kunst av en lokal kunstner fra Ålo, Per Tomas Govertsen.
Fra den romslige gangen kan man dreie inn mot stuen eller til kjøkkenet til venstre. Alle rom har dør til et annet, slik at de kan gå rundt.
Hyttekjøkkenet er enkelt, men for å luksus å regne sammenlignet med det som var da huset ble bygget, som et bolighus tilhørende en husmannsplass.
Den gamle grua på kjøkkenet står nå mest på stas. En gang var den grunnleggende for eksistensen til familien som levde her da hytta var en husmannsplass.
Hovedinngangen er til venstre i entreen innenfor stuen, hvor trappen leder til soverommene i andre etasje. At det knirker i huset fra 1837, er som det skal være. De slitte dørstokkene forteller om alle menneskene som har bodd her.
Selv om det er fint at mye av tømmeret er ubehandlet, gir de hvitmalte veggene i spisestuen et lyst og sommerlig preg som også kler hytta. De gamle, fine møblene har fulgt hytta gjennom flere eiere.
Kombinasjonen med lyse flater og naturelle trefarger er gjennomgående i hele hytta. I spisestuen er det mest lyst, mens det i andre rom er mest trefarger.
Gamle møbler gir litt nostalgi til sjøhuset.
Fra den romslige gangen kan man dreie inn mot stuen eller til kjøkkenet til venstre. Alle rom har dør til et annet, slik at de kan gå rundt.
De vil at andre også skal få glede av stedet, og det hender de leier det ut.
Begge syntes det var litt dristig økonomisk å kjøpe hytta, men de tok sjansen, siden de kunne ha det som et felles prosjekt.
