Hytte av gammelt gårdsbruk

Lagde hytteparadis av 200 år gammel gård

Det nes­ten 200 år gam­le tid­li­ge­re gårdbru­ket i skrå­nin­gen ved Lundevatnet er i dag et feriested for fa­mi­li­en Bjørn­dal.

Nye tider: En gang var høyloftet mørkt og rått. Det er nå omgjort til soverom. Parafinlampen er etter Livs foreldre.

Ned­kjø­rin­gen til Ro­lig­he­den før Åna-Sira er en smal vei som svin­ger seg etter et glatt­skurt berg med over­heng. Det er lett å kjø­re forbi den vilt­vok­sen­de en­gen som er en gam­mel slåt­te­mark. Nedenfor, i en bak­ke ned mot van­net, lig­ger det gam­le gårds­bru­ket Bak­ke­ly. I de sis­te 20 åre­ne er det for­and­ret til et fantastisk feriested med hvi­le­puls for Liv, Oluf og deres fire døt­re.

Fikk innlagt vann

Hit fant Liv og Oluf Bjørndal vei­en ned før­s­te gang en no­vem­ber­dag for 20 år si­den. Det var noe med land­ska­pet som umid­del­bart vir­ket på de to. At hu­set langt fra var i en idyl­lisk for­fat­ning, trakk de på skuld­re­ne av. De var unge og skjøn­te ikke helt hvilket ar­beid som ven­tet. Det var like greit, ellers vil­le de neppe ha blitt Bakkelys nye ei­e­re.

- Inn­lagt vann var det ikke her da. Med fire døt­re ble det en ut­ford­ring, for­tel­ler Oluf.

- Noe av det før­s­te vi gjor­de var å gra­ve opp brøn­nen på nytt for å leg­ge inn vann til bad, toa­lett og dusj. Det var en stor dag for oss alle da ute­do­en kun­ne ri­ves, ler Liv.

Mellom bakkar og berg: Det skurede berget gjør Bakkely trolsk og eventyrlig.
Red­nings­ak­sjon: Tenk at det­te hu­set holdt på å ram­le sammen for 20 år si­den! Liv og Oluf var da uer­far­ne med gam­le tre­hus. Med åre­ne har de fått en eks­per­ti­se.
Klenodium: Steintrappen er værbitt og merket av tidens tann. Det får den lov til å være, som en påminnelse om husets anselige alder. Legg merke til glassblåsen i gelenderet.
Følger terrenget: Under noen bregner dukket det opp gamle planter. Hagen følger fra gammelt av terrenget og er bygget opp i terrasser med grove steiner.
På gamle måten: Nikkepumpa til brønnen var flittig i bruk frem til det ble lagt inn vann på Bakkely.
2: Frisk sjø­luft får flom­me inn i hyt­ta. Krak­ken fra 1965 fulg­te med. Kan­nen med mark­bloms­ter er etter Livs mor.
Kosekrok: Skyvesengen og Telemarksbordet er sjarmerende skatter funnet i en brukthandel. Sengen brukes som sofa for tv-titting av hele familien.
Fine kontraster: Skiltet fungerer som en solid vitamininnsprøytning selv om budskapet er av det mindre sunne slaget. Vasen er etter til Livs foreldre fra Namsos. Skapet etter Livs bestemor ble hentet frem fra en kjeller. Eva-stolen er av den danske møbelarkitekten Bruno Mathsson.
Kjært minne: Speilet er etter fostermoren til Livs mor. Liv kan fortsatt huske sitt eget speilbilde som barn.
Gamle minner: Telefonen har moren til Oluf skravlet mye i, et morsomt barndomsminne. Tømmerveggene ble sin tid høvlet, derfor det røffe uttrykket. De er satt inn med linolje.
Gjen­nom­lys: Meng­der med dags­lys får flom­me gjennom rom­me­ne, som kan sten­ges av på kal­de vin­ter­da­ger. So­fa­grup­pen av den dans­ke mø­bel­ar­ki­tek­ten Bør­ge Mo­gen­sen har vært med Liv og Oluf si­den deres stu­die­tid i Trondheim.
Et so­ve­rom er om­gjort til en spi­se­stue, med akkurat nok plass til et so­lid lang­bord. Sher­ry­li­kø­ren har Oluf la­get.
God og gammel: Stolen som tilhører sofagruppen har fått nytt liv med nytt trekk. Kisten ble opprinnelig brukt til oppbevaring av ved og koks.
Ut til fro­kost: Kjøk­ke­net har ut­gang rett ut til en lun fro­kost­plass. Tre­far­gen på inn­red­nin­gen er en varm kon­trast til blå­far­gen på veg­ge­ne.
Gam­le og mor­som­me bruks­gjen­stan­der pas­ser godt inn på det gam­le små­bru­ket. Liv har sam­let i mange år.
Innebygget. Den klassiske sengeløsningen er plassbesparende. Potten etter Livs bestemor i Namsos har nok vært flittig brukt som nattpotte den tiden det var vanlig med utedo.
En overraskelse: Skapet på kjøkkenet er nok bygget på stedet i sin tid. Det emaljerte skiltet ble funnet da pipa ble pusset opp. Det har vært brukt til å tette pipa med. Etter en grundig vask ble det riktig så flott. Skapet er originalt.
Her er det mer enn fjel­le­ne som er brat­te. Det gjel­der å være i god form i gam­le hus.
Nye tider: En gang var høyloftet mørkt og rått. Det er nå omgjort til soverom. Parafinlampen er etter Livs foreldre.

Lyse far­ger

Det gam­le hu­set be­står av to de­ler. Den eld­ste er fra 1830, mens den andre er opp­ført i 1855. For­skjel­le­ne er merk­ba­re. Den ny­es­te har fin­slipt tøm­mer, nå hen­tet frem un­der lag på lag av gam­le ta­pe­ter. Den eld­ste er byg­get i tøm­mer grov­hog­get med øks.

For det unge pa­ret ble læ­rings­kur­ven brå for 20 år si­den.

- Vi har virkelig er­fart at det å re­stau­re­re et gam­melt hus in­ne­bæ­rer mye ar­beid, mer enn vi trod­de på for­hånd, sier Liv. Hun er den som har svingt ma­ler­pen­se­len. Val­get har falt på lyse, nor­dis­ke far­ger som er ton-i-ton fra rom til rom. Slik får de uli­ke rom­me­ne til­hø­rig­het til hverandre.

- For at et rom skal være godt å være i, må det ha mye lys, og være inn­re­det med var­me far­ger. Eks­tra flott blir det med inn­slag av tøm­mer i mør­ke­re ny­an­ser. En av stu­ene har lyse, som­mer­li­ge far­ger. I gam­le­stuen har vi fjer­net fire-fem lag med ta­pet. Tøm­me­ret har vi be­hand­let med na­tur­lig lin­ol­je.

Red­nings­ak­sjon: Tenk at det­te hu­set holdt på å ram­le sammen for 20 år si­den! Liv og Oluf var da uer­far­ne med gam­le tre­hus. Med åre­ne har de fått en eks­per­ti­se.
Fine kontraster: Skiltet fungerer som en solid vitamininnsprøytning selv om budskapet er av det mindre sunne slaget. Vasen er etter til Livs foreldre fra Namsos. Skapet etter Livs bestemor ble hentet frem fra en kjeller. Eva-stolen er av den danske møbelarkitekten Bruno Mathsson.
Nye tider: En gang var høyloftet mørkt og rått. Det er nå omgjort til soverom. Parafinlampen er etter Livs foreldre.

Fro­dig hage

I ha­gen har de mo­rel­ler, ep­ler, pæ­rer, plom­mer, rips, sol­bær, kir­se­bær og brin­ge­bær. Kir­se­bæ­re­ne la­ger Oluf sher­ry­li­kør av. Hagen er bratt, han må ta ljå­en i bruk så den ikke gror igjen. For Liv er det å stel­le med stau­de­be­de­ne den re­nes­te me­di­ta­sjo­nen.

At hyt­ta i seg selv er blitt en opp­skrift på et godt liv, er de eni­ge om.

- Når vi kom­mer hit, er det som å kom­me inn i en annen ver­den - vi sen­ker skuld­re­ne og roer ned.

1: Bak­ke­ly har i alle år vært et fel­les pro­sjekt for Liv og Oluf.
Mellom bakkar og berg: Det skurede berget gjør Bakkely trolsk og eventyrlig.