Komfort på hytta uten strøm

- Vi er strålende fornøyde, og blir det lagt strømkabel til hyttefeltet vårt en eller annen gang, kommer vi ikke til å knytte oss til. Vi har all den komforten vi trenger, sier de glade selvbyggerne mens de viser oss de tekniske løsningene de har valgt.

Denne hytta har verken offentlig vann, kloakk eller strøm. Men hytta har likevel innlagt bad med dusj og badstue, vannklosett, kaldt og varmt vann i kranene og 220 V strøm i veggkontaktene.

På kjøkkenet er det kombinert gass/el-komfyr og 12 V avtrekksvifte. Hytta oppvarmes med peis eller fjernstyrt parafinovn.

Dette kan virke både avansert og kostbart, men det behøver det slett ikke være hvis man planlegger og tilrettelegger på forhånd.

Miljøgevinst

Noe forskjell vil det alltid være på en hytte som er tilknyttet offentlig infrastruktur og på en som "greier seg selv". Men forskjellen gjelder ikke bare graden av komfort, men også hvordan forskjellen oppleves av de som bruker hytta.

Det dreier seg rett og slett om å bruke utstyret på en annen måte enn man er vant til hjemmefra. Man må være litt mer bevisst på forbruk og bruk, men gevinsten får man i form av et mer intakt hytteområde og bidraget man gir til miljøet.

Dessuten er det helt greit at hyttelivet er litt annerledes enn hjemme, og at den eneste offentlige avgiften man betaler er renovasjon.

Oppvarming

Den dobbeltløpte pipa står omtrent midt i hytta, og ildstedenes plassering gir god varmeøkonomi. I tillegg til en solid, murt peis med kleberstein skjult i hetta for å holde på varmen, og innsats, er det tilknyttet parafinbrenner og badstueovn til skorsteinen.

På loftet finnes det ytterligere en liten vedovn, men den har vist seg unødvendig da det stiger opp nok varme nedenfra.

Den vedfyrte badstueovnen er plassert ca. 3 meter fra pipeløpet, men ovnsrøret er ledet horisontalt, med noe stigning mot pipa. I dette tilfellet er røykrøret lagt inn i "peismassivet", slik at det ikke ligger synlig.

På grunn av åpen peis og mulighet for ildsted på loftet, ble det valgt to pipeløp. Det er strengt tatt ikke nødvendig, men gir noe bedre kontroll over trekken ved fyring med åpen peis.

Parafinfat - en saga blott

Glem parafinlukt og fat på stativ. Under den løse trammen foran inngangen, ligger det to 800-liter parafintanker som skal kunne holde liv i parafinovnen på sparebluss i 14 måneder.

Hytta er godt isolert, og peisen har dører, slik at det blir lite varme igjen til kråka. Og med god tilgang på ved, blir derfor tankbilen et sjeldent syn på gårdsplassen. Det eneste som vitner om tekniske innretninger under trammen, er lufterøret.

Varmesoner og skyvedører

Selv om ildstedene er fornuftig plassert og bidrar til jevn oppvarming av hele hytta, ble det noe trekk fra loftet ned i stua på grunn av temperaturforskjellene. (Etasjeskiller mellom hovedetasje og loft er isolert - både av hensyn til varme, men også for å få et lydskille mellom soverom og stue.)

Trekkproblemet ble merkbart mindre da det ble montert en skyvedør øverst i trappa mot loftet, slik at loftet med soverom og loftsstue kan holdes kjøligere enn hovedetasjen. En skyvedør er enklere å betjene fra trappesiden og sparer plass.

Samme løsning er også valgt mellom gang og stue. I motsetning til vanlige slagdører gir skyvedører bedre plassutnyttelse og fremkommelighet.

Dørene er forsynt med glassvindu som øker romfølelsen. De er derimot ikke særlig lydtette, ettersom det alltid vil være åpne spalter oppe og nede. Derfor egner de seg mindre bra som dører til soverom og toalettrom.

Skyvedører med ramme og glideskinne er et alternativ til en vanlig dør, men må bygges inn i veggen slik at den blir en del av bindingsverket. Nødvendig veggtykkelse blir derfor litt større enn en standard innervegg.

Strømforsyning

I hyttas strømforsyningsanlegg inngår følgende:

1 stk. 105 W solcelleanlegg

2 stk. Concord 305 Ah batterier

1 stk. 1500 W inverter (Dometic SI1500)

1 stk. TEC 29 2600 W aggregat

1 stk. Ladac, 30 ampère batterilader (Ladex30)

Batteriene er krumtappen i dette systemet. Concordbatteriene på 305 Ah hver er mildt sagt svindyre.

Egenskaper og kvalitet forsvarer langt på vei prisen på 8000 kroner pr. batteri, selv om den utvilsomt får mange til å gni seg i øynene. Batteriene er utviklet spesielt for solcelleanlegg og tåler store utladninger uten at dette har betydning for levetiden.

De leverer strøm uavhengig av temperatur, har minimal selvutlading og utvikler ikke knallgass ved lading.

Slike batterier er naturligvis ikke 100 % nødvendige i ethvert solstrømanlegg, og synes du at et 120 Ah batteri fra Biltema til 1000 kroner dekker ditt behov, er det selvfølgelig bra. Men batterikapasiteten er som regel det svakeste leddet i et solstrømanlegg, og med noen gråværsdager kombinert med TV-titting (som gjerne henger sammen), kan påskekrimmen bli den eneste formen for spenning du sitter igjen med når langfredag kommer.

Med 2 x 305 ampèretimers batterier kan man derimot overleve en lang, overskyet TV-påske uten å måtte bekymre seg for spenningen.

Hytteeierne prøvde først med ett batteri, men denne hytta er mye i bruk, og på mørkeste vinteren ble kapasiteten på ett batteri for lav.

Nettstrøm av batteristrøm

Inverteren på 1500 watt fra Dometic sørger for at 12 V batteristrøm blir 220 V vekselstrøm. Dermed kan mindre strømkrevende 220 V utstyr driftes uten å starte aggregatet. Det gjelder TV, PC, kjøkkenredskaper og til en viss grad elektrisk verktøy.

Den klarer også 1500 W støvsuger, men når høyttrykkspyler eller stekeovn skal fyres opp, må aggregatet settes i gang. Invertere fås i utgaver fra ca. 150 W til 1500 W og mer, og prisene varierer fra noen hundrelapper til 10 000-1 5 000 kroner.

Med en billig 150 W inverter til 400-500 kroner, vil du f.eks. få en laptop, DVD-spiller eller annet elektronoisk utstyr til å fungere i båten, i bilen eller på hytta.

Sprek lader

Batteriladeren gir opptil 30 ampère. Den slår inn når aggregatet går, slik at batteriene alltid får påfyll av strøm når aggregatet brukes. Generelt må laderens ampèrestyrke tilpasses batteribanken.

Laderen bør ikke gi mer enn 10 % av batteribankens kapasitet - dvs. ikke mer enn 12 ampère hvis samlet kapasitet i batteribanken er 120 Ah. Aggregatet er av typen Dometic TEC 29 og kan belastes kontinuerlig med 2600 W eller opptil 2900 W kortvarig. Det har innebygd 10A batterilader som sørger for at startbatteriet alltid er topp ladet.

Vannforsyning

Hytta får vann fra en enkel brønn som ligger 32 meter over hyttenivå. Den har uttak i bunnen, og gir dermed"n aturlig trykkvann" på 3,2 bar i kranen på hytta.

Vannledningen er en 32 mm plastledning som er gravd ned i jord- og myrområder. Vannet går deretter gjennom et filter i kjelleren, før det fordeles på de ulike kursene.

I denne hytta møtes vannledninger, avløpsrør, strømledninger og brenselslangen til parafinovnen, i kjelleren.

Det gir god kontroll over ledningsnett og eventuelle lekkasjer. Ettersom alle vannledninger er samlet her, er det enkelt å drenere vannsystemet når man reiser fra hytta vinterstid.

De begrensede vannmengdene som finnes i vannledningene slippes ned i et rør under kjelleren og ut i grunnen.

Vannvarmer

En propanvarmer gir varmtvann til håndvask, dusjing og andre gode formål. Prinsippet er at vannet varmes opp av en propanflamme som tennes når man vrir på vannkranen. Når kranen skrus igjen, stopper vannstrømmen og propanflammen slukker.

Bortsett fra de minste modellene (f.eks. Vaillant fra Primus), må varmerene ha avgassrør som føres over tak.

Det er sammenheng mellom vannmengde og temperaturheving. De minste hever vanntemperaturen med 25 grader på 5 liter vann pr. minutt, noe som kan bli i snaueste laget hvis man ønsker en varm dusj og temperaturen på vannet som kommer inn i varmeren ligger rundt frysepunktet.

Større propanvarmere gir 3 x så mye varmtvann og muligheter for flere tappesteder, men er likevel ikke så mye dyrere.

En 5-liters gassvarmer koster fra ca. 2500 kroner, mens en 14-liters koster rundt 4000 kroner. Rør, armatur og ev. montasje kommer i tillegg. Krav til vanntrykket er relativt beskjedent (fra ca. 0,2 bar).

Propan til matlaging

Hytteeierne har valgt en komfyr som har gassbluss til koking og elektrisk stekeovn. Det krever at man har et aggregat som kan levere tilstrekkelig med strøm. I dette tilfellet fungerer det bra med ett som yter 2600 W.

- Vi bruker hytta tre helger i måneden, samt i ferier og høytider, og vi er glade i å lage mat og ha nystekte brød på frokostbordet. Da er det lettere å få kontroll på resultatet med en elektrisk komfyr. Men jeg er blitt veldig glad i å koke på gassbluss, det går kjapt og greit, og en 11 kilos propanbeholder varer veldig lenge, smiler matmor fornøyd.

Do med bruksanvisning

Selv om dagens tekniske hjelpemidler på hytta fungerer nesten som hjemme, må de som regel brukes på en litt annen måte. Det gjelder også doen i denne hytta, som er et vannbesparende vannklosett av typen "Vera Miniflush".

Doen har ingen tradisjonell vannlås, men en tett klaff som hindrer odøren fra kloakken fra å fylle rommet. Uten vannlås trengs det heller ikke så store vannmengder for å presse ut avfallet, og porselensdoen trenger derfor kun 1 liter vann pr. spyling.

Det gir mindre latrinevolum, men uhemmet papirbruk kan gi tilstoppelse, men sjelden verre enn at nedspylingen går på andre forsøk.

Nødvendig vanntrykk for dette toalettet er 3 bar og det er enkelt å drenere ved frostfare. Avløpsrøret er vanlig 110 mm avløpsrør, men det skal være fall på minst 1:50 og avstanden mellom do og tank bør ikke overstige 10 meter.

Prisen hos Hyttetorget er ca. 6500 kroner m/sete.

Uten offentlig kloakk

Gråvann (vann fra oppvask, dusj osv.), urin og overskuddsvæske fra svartvannsanlegget renses via infiltreringsgrøft. Men gråvann og urin ledes først til separate tanker. I gråvannstanken foregår det også slamavskilling, slik at faste stoffer skilles ut.

Jo renere vann som skylles ned i sluket, desto sjeldnere behøver man rense slamavskilleren. Middagsrester tørkes derfor av med tørkerull før oppvasken.

Når gråvannstank eller urintank er full, går det et signal til et display i hytta slik at pumpene som tømmer tankene, kan startes - i dette tilfelle, manuelt.

Svartvannet (det faste) skylles ned i en tank som ligner på en stor "snurredo". Tanken er en prototype/prøveanlegg som ble produsert i et samarbeid mellom Bioforsk/Jordforsk og Vera Miljø.

Tanken er ca. 2 meter i diameter og har fire kamre som fylles opp én etter én. Familien har sammen med mange besøkende brukt doen i snart 3 år, men kammer nr 1 er ennå ikke full, takket være størrelsen på kamrene, og urinseparasjonen som reduserer avfallsvolumet drastisk.

Når avfallet tas ut av kamrene etter noen år, vil det ha blitt forvandlet til svart muld og være uproblematisk å håndtere.

Denne saken ble første gang publisert 29/05 2008, og sist oppdatert 29/04 2017.