Innlagt vann på hytta
Gjør du dette, kan du øke verdien på hytta med opptil 500 000 kr
Innlagt vann gjør hyttelivet mer praktisk, men det er ikke alltid mulig å koble seg til et eksisterende vannverk. Dette bør du vite om brønnboring.
Det kan være sjarmerende å hente vann i bekken, men rennende vann i springen er både lettvint og praktisk.
Men hvordan går du frem? Hva er mulig – og hva koster det?
Det kommer an på hvor hytta er plassert.
Norske kommuner ønsker at hytteeiere skal koble seg til deres vannverk, men flere steder er det umulig.
Da kan et privat vannverk være løsningen.
Andre steder er brønn det beste alternativet, men husk å sette deg inn i regelverket.
Les også (+): Taper jeg arv når far har solgt barndomshjemmet billig til broren min?
Gjør hytta mer attraktiv
Verdien på hytta vil nesten alltid økehvis du legger inn vann.
Du hever ikke bare komforten, men du kan også øke verdien på hytta betraktelig hvis du legger inn vann, sier Jan Terje Halvorsen, eiendomsmegler i Sørmegleren.
Han har spesialisert seg på hytteformidling i fjellheimen og sier at hytter med innlagt vann ofte har høyere verdi enn de uten.
Sånn sett kan du regne med å få igjen for innsatsen og kostnaden dersom du skal selge hytta i fremtiden.
– Generelt vil verdien øke med 300 000 – 500 000 kroner dersom du legger inn vann i hytta, men jeg vil likevel anbefale å ta kontakt med en lokalkjent eiendomsmegler for å få råd om hva man kan forvente. Uansett får man vanligvis den største verdistigningen hvis man sørger for å heve til full standard, altså at du legger vann helt inn i hytta, ikke bare til kran på utsiden.
– Og det aller mest attraktive er naturligvis om du legger inn både vann og kloakk.
Det første du må gjøre
– Det dukker tidvis opp kompliserte juridiske problemstillinger rundt både brønnboring og utslipp, og derfor er vårt klare råd å undersøke med kommunen før du setter gang, sier Steffen Myrseth, ansvarlig advokat i Huseierne.
Hyttekommunene kan ha særskilte bestemmelser, og ifølge Eirik Birkeland, tjenesteleder teknisk drift og eiendom i Bykle kommune, er det ikke fritt frem å bore etter vann på egen hyttetomt, spesielt ikke dersom hytta ligger slik at det faktisk er mulig å koble seg til det kommunale vann-nettet.
– Det er faktisk tilkoblingsplikt hvis hytta ligger i nærheten av et kommunalt vannett, og det gjelder i alle kommuner i hele landet.
Birkeland sier at det likevel gis dispensasjoner der det foreligger særlige hensyn, for eksempel hvis det er praktisk vanskelig eller at det kanskje nylig er investering i et nytt, privat vann- og renseanlegg.
– Men utgangspunktet for påkoblingsplikten er jo å sikre hytteeierne nok friskt vann, og at hyttekommunene skal ha best mulig kontroll på både vannkvalitet, forbruk og avløp.
Når brønnen er best
I noen tilfeller er likevel brønn det beste alternativet, og Nils Hanstad, avdelingsleder Vann Energi Båsum Boring AS, sier at de tilbyr to typer brønnboring til hytteeiere.
– Det mest utbredte, og det vi også råder til, er en fjellbrønn. Da borer vi langt ned i fjellet til vi når grunnvannet.
- Forhør deg med hyttekommunen om gjeldende regler før du setter i gang.
- Kommunen kan gi veiledning om søknader og hva som gjelder av føringer for akkurat din hytteeiendom.
- Vi anbefaler generelt å benytte gravemaskinfører som er ADK-sertifisert til å utføre gravearbeider.
- For brønnboring bør man kontakte flere tilbydere med erfaring og kompetanse på brønnboring.
- Konferer gjerne også med hydrolog før du setter i gang.
- Når det gjelder vannforsyning via brønn, anbefales det alltid å benytte vannfilter, som normalt kobles til vannrøret ved vasken.
Kilde: Steffen Myrseth, ansvarlig advokat, Huseierne
I noen tilfeller kan det bores til brønn i løsmasse som sand og grus, men da er man avhengig av at massene er egnet for det.
– En dyp fjellbrønn er derfor det foretrukne alternativet for å sikre best vannforsyning og god vannkvalitet, sier Hanstad.
Som brønneier har man etter plan- og bygningsloven § 28–6 et særskilt ansvar for å sikre at personer hindres fra å falle i dem.
Kilde: Huseierne
Før du setter i gang
Før du setter i gang er det viktig å kartlegge fjellet rundt hytta og få på det rene at adkomsten er god.
– Boreutstyret kan veie 10–15 tonn, så adkomsten er dessverre et hinder en del steder, spesielt der det ikke er vei. Men vi borer på en del øyer hvor vi kan frakte riggen på en lekter, sier Hanstad.
Dernest er det viktig å kartlegge fjellet, og det aller beste er om det er litt løsmasse på toppen og deretter fast fjell.
Men hvor dypt det faktisk må bores for å komme ned til en stabil grunnvannsforsyning, er ikke lett å vite på forhånd.
– Vi benytter oss av de hjelpemidlene som finnes, blant annet den nasjonale grunnvannsdatabasen, som er et geologisk kart. Men dette sier ingenting om hvor vi møter sprekker i fjellet og hvor vanntilsiget begynner, det finner vi først ut når vi begynner å bore, men normalt borer vi ned til 70–120 meter før vi er fornøyd, sier Hanstad.
Noen ganger er ikke vanntilsiget godt nok, fortsetter Hanstad, og da utvikles brønnkapasiteten med hydraulisk trykking.
– Det betyr at vi fyller brønnen med vann og setter på et trykk som sprenger grunnfjellet slik at vanntilsiget bedres. Men det er viktig å huske på at det aldri kan garanteres for vannkvalitet.
Les også: Varmepumpe-tabber: Det var ikke rart at denne varmet dårlig
Vann opp til overflaten
– Det er mange eldre hytter her i landet som allerede har en gammel brønn. En del av våre oppdrag er å bore ny brønn fordi den gamle ikke er dyp nok, gir tilstrekkelig med vann eller fordi vannet i den gamle brønnen ikke har god nok kvalitet, sier Hanne Lorentzen, daglig leder i Nordisk Grunnteknikk.
I fjellheimen og ved kysten i Sør-Norge hvor deres firma opererer, finner de ofte grunnvann på 60–90 meters dybde
– Når vi er kommet ned til grunnvannet setter vi ned ei vannpumpe i hullet, som pumper vannet opp til overflaten og videre inn til trykktanken i hytta, sier Lorentzen.
Hytteeierne bestemmer om de vil ha en utvendig vannpost med en frostfri kran, eller om vannet skal legges helt inn i hytta.
– Ulempen med en utvendig vannpost er at du selv må bære vannet med deg inn i hytta, men da er det ingen krav til utslipp. Vil du derimot ha rennende vann i springen i hytta, er det lovpålagt med en godkjent løsning for utslipp, sier Lorentzen.
I dag velger de fleste å legge vannet inn i hytta, sier hun.
– Vår jobb er å bore brønnen, og så samarbeider vi med rørleggere som kobler rørene sammen og sørger for at vannet kommer inn i hytta. Vi ser jo at mange av kundene som ikke har hatt vann i hytta tidligere, velger å gjøre en oppgradering på bad eller kjøkken når de først er i gang.
Det er lurt å sjekke prisen hos ulike tilbydere. Nils Hanstad i Båsum Boring AS sier at en fjellbrønn, inkludert boring og pumpeanlegg, vanligvis koster fra 60 000–100 000 kroner.
Hanne Lorentzen i Nordisk Grunnteknikk anslår en pris på 55 000–66 000 kroner. Det er likevel en rekke faktorer som påvirker prisen, ikke minst adkomsten, grunnforholdene og dybden.
Vannet må ut igjen
Alt vann som ledes inn i hytta må også ut igjen, og her finnes en rekke krav.
Advokat Myrseth i Huseierne sier at utslipp av sanitært avløpsvann krever utslippstillatelse, og at det er kommunen som er forurensningsmyndighet for dette.
– Du må søke om utslippstillatelse, og det stilles strenge krav til rensegrad og dokumentasjon, og man må ofte ha et minirenseanlegg. Men ved utslipp av gråvann, som er avløpsvann fra oppvask og dusj, kan det i noen tilfeller godtas naturlig infiltrasjon i grunnen, gitt at fagkyndige kan dokumentere rensegraden.
