Ikke rart Per Fugelli drar på hytta
Den gamle fiskerboligen er familiens beste samlingssted.
Da Per og Charlotte Fugelli kom til Røst for 42 år siden, ble det begynnelsen på en livslang forelskelse. Til folket, til øya og til dyrene. Etter tre forfriskende arbeidsår på den «yderste nøgne ø» i Vestfjorden kjøpte de en gammel, forlatt fiskerbolig. I dag er den et samlingspunkt for hele familien Fugelli.
- Naturen er flott, men det er menneskene her ute som gjør at vi alltid ønsker oss tilbake, forteller Charlotte.
Eventyrlandet
Røst er den ytterste øykommunen i Lofoten, med snaut 600 innbyggere og 365 små og store øyer. De fleste fastboende driver, naturligvis, med fiske.
- Imponert, det blir jeg stadig, over hvordan livet mestres her ute – også ved tristhet og krise, sier Per Fugelli.
Den anerkjente professoren i sosialmedisin, samfunnsdebattanten og forfatteren har et bankende hjerte for Røst. Den aller første legepraksisen sin hadde han nettopp her og i nabokommunen Værøy.
- Noe hipp hurra-samfunn er verken Røst eller Værøy. Her er det et virkelig samfunn i pluss og minus som er til å bli glad i, akkurat som det er. Jo, disse øyene har vært mitt folkeuniversitet, det er her jeg har lært mest, fastslår Per Fugelli.
Et gammelt fiskersagn handler om eventyrlandet Utrøst, en usedvanlig frodig øy som stiger opp fra havet like utenfor Røst. Det er derfor Per Fugelli mener Røst er Norges svar på Atlantis.
Livet på sjøen
På en kai inne på Røstlandet blir vi plukket opp av professoren selv, barnebarnet Diego og kameraten hans, Even. Per Fugelli passer på at vi bukserer oss riktig ned i båten fra kaia. Og for å komme i land ved hytta på Lyngvær må det stakes iherdig med årene. Planene er klare for en flytebrygge, noe som definitivt vil gjøre adkomsten enklere. For når havet stiger, kan forskjellen på flo og fjære utgjøre hele fire meter. Og ved springflo blir professoren omkranset av vann på alle kanter, nesten helt opp til hytteveggen.
«Å kjøpe det forfalne huset på den fraflyttede øya Lyngvær i 1972 er noe av det klokeste far og mor har gjort. Det er her vi er hjemme, dette er vårt, alt annet er bare skall vi bor i, gater vi går i», skriver Aksel Fugelli i boken «Per – glimt av min far».
Aksel er gjerne på sjøen hver dag, og denne dagen er det en kveiteline som skal settes. Faren hjelper til.
- Uten å idyllisere egne barnebarn, så er det oppmuntrende å se hvor mye godt som bor i barn.
Charlotte og jeg blir stadig overrasket, forteller Per Fugelli mens han hjelper til med å egne kveitelina.
Selv tok han imot flere barn i tiden som doktor på Værøy og Røst.
- Men har du gjort dette før, da? spør Diego og ser skeptisk på kveitelina. Bestefaren kikker opp, og myser lunt mot barnebarnet.
- Har dere hørt på maken til frekk fyr, utbryter han og ler.
En latterklinikk
Per Fugelli ler ofte, og gløder når han får motstand.
- Å være på Røst er som å være på en latterklinikk. Særpreget ved folkesjelen her er tonnasjen av godt humør. Folk er svært oppfinnsomme i kjeften.
- Hytte og hytteliv, det er som en julesang, hytte med din glede og deilig er jorden! Men det betyr ikke at vi må skrive ut hytte på resept. For noen gjør hytta at livet blir bedre en liten stund, fordi den bringer oss tilbake til naturen hvor vi kommer fra. Jeg gir blanke i om det er bra for helsa! Å være på hytta er som å ha storefri. Her kan vi gå på skattejakt, spille Ludo og være sammen med dem vi er glade i.
Den gale professoren
For livet på hytta er også eventyr og skattejakt. De forlatte, forfalne «spøkelseshusene» på øya er blitt flittig besøkt, spesielt under familiens mange skattejakter.
- Da barna ble større, måtte det mer utfordring til, litt fare og spenning. Nå har det virkelig tørna for han Fugellien, tenkte nok fiskerne da jeg klatret opp i en rusten støtte på et skjær for å feste en skattejaktseddel. Her er jeg nok kjent som en sprø professor.
Et bedre sted
Hytta, som nå er under oppussing, sammenligner han med et fredsrom og et enerom.
- Her kan vi tenke på om vi skal dø, eller hvordan vi kan skrive en bok som kanskje kan gjøre verden til et ... én millimeter bedre sted å være.
Å kunne ta vare på det som før var for et kråkeslott å regne, har vært en god følelse for Charlotte og Per Fugelli.
- Nå kan barna og barnebarna ha glede av stedet som det er – i lang tid. Og det gjør så inderlig godt å tenke på.
