Ikke rart Per Fugelli drar på hytta

Da Per og Char­lot­te Fu­gel­li kom til Røst for 42 år si­den, ble det begynnelsen på en livslang forelskelse. Til fol­ket, til øya og til dyrene. Et­ter tre for­fris­ken­de arbeidsår på den «yderste nøgne ø» i Vestfjorden kjøp­te de en gam­mel, forlatt fis­ker­bo­lig. I dag er den et sam­lings­punkt for hele fa­mi­li­en Fugelli. 

- Na­tu­ren er flott, men det er men­nes­ke­ne her ute som gjør at vi alltid ønsker oss til­ba­ke, for­tel­ler Char­lot­te.

Eventyrlandet

Røst er den ytterste øykommunen i Lofoten, med snaut 600 innbyggere og 365 små og store øyer. De fleste fastboende driver, naturligvis, med fiske.

- Im­po­nert, det blir jeg sta­dig, over hvor­dan li­vet mest­res her ute – også ved trist­het og kri­se, sier Per Fugelli.

Den anerkjente pro­fes­soren i so­si­al­me­di­sin, sam­funns­de­bat­tanten og for­fat­teren har et ban­ken­de hjer­te for Røst. Den al­ler før­s­te le­ge­prak­sisen sin had­de han nett­opp her og i nabokommunen Værøy.

- Noe hipp hur­ra-sam­funn er verken Røst eller Vær­øy. Her er det et vir­ke­lig sam­funn i pluss og mi­nus som er til å bli glad i, ak­ku­rat som det er. Jo, disse øy­ene har vært mitt fol­ke­uni­ver­si­tet, det er her jeg har lært mest, fastslår Per Fugelli.

Et gammelt fiskersagn handler om eventyrlandet Utrøst, en usedvanlig frodig øy som sti­ger opp fra ha­vet like utenfor Røst. Det er derfor Per Fugelli mener Røst er Norges svar på At­lan­tis.

Livet på sjøen

På en kai inne på Røstlandet blir vi plukket opp av professoren selv, bar­ne­bar­net Die­go og ka­me­ra­ten hans, Even. Per Fugelli pas­ser på at vi buk­se­rer oss rik­tig ned i bå­ten fra kaia. Og for å kom­me i land ved hytta på Lyngvær må det sta­kes iherdig med åre­ne. Pla­nene er klare for en fly­te­bryg­ge, noe som definitivt vil gjøre adkomsten enklere. For når ha­vet sti­ger, kan for­skjel­len på flo og fjæ­re utgjøre hele fire me­ter. Og ved spring­flo blir professoren omkranset av vann på alle kanter, nesten helt opp til hytteveggen.

«Å kjø­pe det for­fal­ne hu­set på den fra­flyt­te­de øya Lyng­vær i 1972 er noe av det klo­kes­te far og mor har gjort. Det er her vi er hjem­me, det­te er vårt, alt an­net er bare skall vi bor i, ga­ter vi går i», skri­ver Ak­sel Fu­gel­li i bo­ken «Per – glimt av min far».

Ak­sel er gjer­ne på sjø­en hver dag, og den­ne da­gen er det en kvei­te­li­ne som skal set­tes. Fa­ren hjel­per til.

- Uten å idyl­li­se­re egne bar­ne­barn, så er det opp­munt­ren­de å se hvor mye godt som bor i barn.

Char­lot­te og jeg blir sta­dig over­ras­ket, for­tel­ler Per Fu­gel­li mens han hjel­per til med å egne kvei­te­li­na.

Selv tok han imot fle­re barn i ti­den som dok­tor på Vær­øy og Røst.

 - Men har du gjort det­te før, da? spør Die­go og ser skep­tisk på kvei­te­li­na. Bes­te­fa­ren kik­ker opp, og my­ser lunt mot bar­ne­bar­net.

- Har dere hørt på ma­ken til frekk fyr, utbryter han og ler.

En latterklinikk

Per Fu­gel­li ler ofte, og glø­der når han får mot­stand.

- Å være på Røst er som å være på en lat­ter­kli­nikk. Sær­pre­get ved fol­ke­sje­len her er ton­na­sjen av godt hu­mør. Folk er svært opp­finn­som­me i kjef­ten.

Annonsørinnhold

Stort påskesalg hos Get Inspired: Spar opptil 70%

- Hyt­te og hyt­te­liv, det er som en ju­le­sang, hyt­te med din gle­de og dei­lig er jor­den! Men det be­tyr ikke at vi må skri­ve ut hyt­te på re­sept. For noen gjør hyt­ta at li­vet blir bed­re en li­ten stund, for­di den brin­ger oss til­ba­ke til na­tu­ren hvor vi kom­mer fra. Jeg gir blan­ke i om det er bra for hel­sa! Å være på hyt­ta er som å ha sto­re­fri. Her kan vi gå på skat­te­jakt, spil­le Ludo og være sam­men med dem vi er glade i.

Den gale professoren

For li­vet på hyt­ta er også even­tyr og skat­te­jakt. De forlatte, forfalne «spø­kel­ses­hu­se­ne» på øya er blitt flit­tig be­søkt, spe­si­elt un­der fa­mi­li­ens mange skat­te­jak­ter.

- Da bar­na ble stør­re, måt­te det mer ut­ford­ring til, litt fare og spen­ning. Nå har det vir­ke­lig tør­na for han Fugellien, tenk­te nok fis­ker­ne da jeg klat­ret opp i en rus­ten støt­te på et skjær for å fes­te en skat­te­jakt­sed­del. Her er jeg nok kjent som en sprø pro­fes­sor.

Et bedre sted

Hyt­ta, som nå er under oppussing, sam­men­lig­ner han med et freds­rom og et ene­rom.

- Her kan vi ten­ke på om vi skal dø, el­ler hvor­dan vi kan skri­ve en bok som kan­skje kan gjø­re ver­den til et ... én mil­li­me­ter bed­re sted å være.

Å kun­ne ta vare på det som før var for et krå­ke­slott å reg­ne, har vært en god fø­lel­se for Char­lot­te og Per Fugelli.

- Nå kan bar­na og bar­ne­bar­na ha gle­de av ste­det som det er – i lang tid. Og det gjør så in­der­lig godt å ten­ke på.