Hytter og eiendomsskatt

I Nord-Aurdal, som blant mange kommuner, er det vedtatt å innføre eiendomsskatt også på hytter. Kommunen ser på det som en økonomisk dugnad, men hytteeierne vil ikke være med på et slikt fellesskapsløft og har igangsatt en protestaksjon. De mener at de allerede betaler for vei, vann, avløp og renovasjon. Og utover det mener de at deres bruk av kommunale tjenester er minimal, derfor oppfordres det til boikott av lokalt næringsliv og den tradisjonelle rakfiskfestivalen som arrangeres i begynnelsen av november.

Eiendomsskatt på hytter er et spørsmål som engasjerer mange, og det reiser blant annet spørsmål av rent prinsipiell og demokratisk art. Det blir også et spørsmål om hva pengene går til, og om hytteeierne vil få noe tilbake for det de betaler inn.

Presset kommuneøkonomi

- Kommunen har vært i en presset, økonomisk situasjon med et akkumulert underskudd, forteller varaordføreren i Nord-Aurdal, Eivind Kvisgaard. Han representerer Høyre, som prinsipielt er mot eiendomsskatt. Kvisgaard innser imidlertid at de økonomiske realitetene har gjort det umulig å styre unna eiendomsskatt også for kommunens 3700 hytter.

Nord-Aurdal har tidligere hatt eiendomsskatt i sine tettsteder, men fra 2008 vil også hytteeierne bli skattlagt. Men Kvisgaard er klar på at forutsetningen er at pengene skal brukes der de kommer fra. Det samme mener også ordføreren, Svein Erik Hilmen fra Senterpartiet.

- Hytteeierne kan vente bedre tjenester innen pleie og omsorg og infrastruktur, sier han.

Begge er de opptatt av at eiendomsskatten skal ligge på et nøkternt nivå. Hos motstanderne av hytteskatten presenteres det et skattenivå på 7000 kroner pr. million i markedsverdi.

- Et slikt beløp er langt unna sannheten. Det er et skrekkscenario slik jeg ser det, sier Hilmen, som forteller at verken skattegrunnlag eller -sats er fastsatt, men han sammenligner med skattetaksten for bolighus, som ligger på rundt 240 000.

Stor pågang fra hytteeiere

Ifølge 2006-regnskapet for Nord-Aurdal står helse-, pleie-, og omsorgstjenestene for drøyt 35 prosent av de totale utgiftene. Noe av disse kan henføres til hytteeierne.

- Vi har en stor pågang av folk på hytter som trenger hjemmehjelp, sier tjenesteleder Rigmor Ranheim i Aurdal hjemmetjenester, som blant annet omfatter hytteområdene på Aurdalsåsen.

- Det kan også være snakk om folk med alvorlige lidelser som trenger tilsyn av to personer, og ofte har de tilhold langt inne på en støl, forteller Rene Gjøg, som er tjenesteleder for Fagernes og Ulnes hjemmetjenester.

Ranheim forteller at i feriene er det et stort trykk på blant annet legevakttjenesten, og at de har større besøk enn for eksempel sykehuset på Gjøvik.

Ønsker dialog

Både ordfører og varaordfører i Nord-Aurdal setter stor pris på hytteeierne. De representerer et verdifullt tilskudd til kommunen, og slik ønsker de at det skal fortsette.

- Vi er veldig glad i hytteeierne, og vi er avhengig av dem. Vi skal ta et møte med hytteeierne og be om innspill, og de bør ta kontakt med kommunen og be om en redegjørelse for hva pengene brukes til, sier varaordfører Kvisgaard.

- Vi ønsker et samarbeid med hytteeierne om eiendomsskatten, slik at den blir til det beste for alle, legger ordfører Hilmen til, som i tillegg ønsker hytteeierne velkommen til å søke om å bosette seg på hyttene.

Tjenestebruk uten betaling

Det er ikke bare hos hytteeierne i Nord-Aurdal det murres. En leser skriver til Hytteliv og presenterer fem grunner til at eiendomsskatten må avskaffes med en gang. Og slik det hevdes i Nord-Aurdal, mener han blant annet at hytteeierne ikke belaster de kommunale budsjettene utover de tjenestene de allerede betaler for. Virkeligheten er imidlertid en annen, og det er der kommunenes utfordringer ligger i forhold til hytteeiere.

"Hyttebefolkningen medfører imidlertid også belastninger på kommunens tjenestetilbud som kommunen ikke får direkte betalt for.", skriver ordføreren Hilmen i et notat om eiendomsskatten.

Inntektssystemet for kommunene er lagt opp slik at de får et såkalt rammetilskudd fra staten. Dette baseres kun på innbyggertall, samt faktorer som tar hensyn til blant annet skatteinngang og kommunens geografiske størrelse. Dette tilskuddet skal blant annet finansiere alle helse-, sosial- og pleietjenester i kommunen. Med mange hytteeiere som bruker disse tjenestene, sier det seg selv at kommunene får en utfordring med å dekke inn kostnadene.

En mulighet kommunene har til å få dekket inn slike ekstraordinære utgifter, er å søke om såkalt skjønnstilskudd. Men ifølge Birger Overskott hos Fylkesmannen i Oppland, skal det mye til for at en kommune skal få tilskudd på grunn av mange hytteeiere. Og et skjønnstilskudd blir heller ikke gitt før kommunen har benyttet seg av alle muligheter for egne inntekter, som for eksempel eiendomsskatt.

Demokratisk utfordring

Hytteeieren som skrev til oss, setter også eiendomsskatten inn i en demokratisk sammenheng. "Jeg har ikke lokal stemmerett der jeg har hytte og dermed ingen innflytelse. Dette er urimelig og bryter med demokratiske prinsipper.", hevder han, og spør om det er lovlig.

- Det er et rimelig spørsmål å reise ut ifra et demokratisk ståsted, sier professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo, Lawrence Rose, som mener det kan sees på som et demokratisk problem.

- Det er et problem i betydningen av at dem som er berørt må ha mulighet til å uttale seg om det, noe som er en grunnleggende del av folkestyret.

Mer å lese i denne saken:

Norges Hytteforbund: Åpent brev til ordfører og kommunestyret fra en hytteeier

NRK Hedmark og Oppland: Oppfordrer til hytteopprør

Hus & bolig: Hytteskatten - en demokratisk utfording

Nord-Aurdal kommunes hjemmeside

Denne saken ble første gang publisert 04/10 2007, og sist oppdatert 28/04 2017.