Hytteliv og seterdrift
Står opp klokka 05.00 for å nyte hyttelivet
På hytta er Øistein (27) og Inga (25) bonde og budeie.
I bygda Vingelen ligger velholdte gårder spredt i et mykt og fruktbart landskap og det er som å bevege seg rundt i et nasjonalromantisk landskapsmaleri. Yngstesønn Øistein åpner porten og ønsker oss velkommen til seters. Her nyter han det enkle hyttelivet uten strøm og vann. Sammen med kjæresten Inga passer han dyrene.
– Hele familien er ofte her, men vi bytter på å ha hovedansvaret for stellet. Dersom noen har planer eller skal bort, er vi tilgjengelige for hverandre, forteller Øistein.
Familiens sommerhytte
Utistuvollen er som en sommerhytte for familien Aasen. I 2012 restaurerte de det gamle seterhuset, som er satt sammen av to gamle bygninger og et mellombygg.
I slutten av juni går familien sammen fra gården med dyrene til setra. Både folk og fe blir til midten av august. – Et godt liv for oss på setra er at vi lever i ett med naturen sammen med dyrene, forteller Øistein.
Selv om det er mye jobb og tidlige morgener, er han glad i seterlivet. Foreldrene Lars og Sigrun er fornøyde med at barna med sine kjærester gjerne vil drifte setra på gammeldags vis.
– Her får vi mer tid, også til hverandre. Det er balsam for sjelen å kunne nyte morgenkaffen etter morgenstellet, og samtidig se utover vannet mens lyden av bjellene forteller at kyrne rusler av gårde på en av sine daglige turer i fjellet, sier Øistein.
Kyrne melkes sommeren gjennom, hver morgen og kveld. Etter morgenstellet får de gå fritt og beite rundt setra i utmarka. De kommer tilbake selv før kveldsmelkingen. Om kvelden og natta er de innenfor gjerdet.
Godt brukt
Setra er fra 1700-tallet, og bærer preg av at mange generasjoner har brukt den hver sommer. Før i tiden pyntet folk med løv og markblomster inne i seterstuen.
– Dette har vi fortsatt med. Spesielt før helgen, det gir en god lukt inne. Koselig er det også å tenne talglys sent om kvelden og la bålet i peisen lyse opp resten av rommet når mørket siger på, forteller Øistein.
Fant det gamle gulvet
Det ubehandlede tømmeret gløder i høyfjellslyset, som slippes inn gjennom de gamle vinduene. Det gjør godt å være i de naturlige materialene. Fargene fra møbler som har vært her lenge gir en fin kontrast.
Da seterhuset ble restaurert i 2012, var også den unge generasjonen med, og de tok blant annet for seg gulvet. Under lag med linoleum fra 1970-tallet kom det flotte tregulvet frem. Plankene er tykke og solide, med en kvalitet som ville blitt en kostbar affære å anskaffe i dag. Bestemor var ikke like fornøyd. Spikerslagene som nå vises synes hun er mindre pene.
Lærer tradisjonsrik matlaging
Den største forskjellen på en hytte og en seter, er at de er mer bundet på setra siden kyrne skal melkes to ganger hver dag, forteller Øistein.
– Setra er vår arbeidsplass, som hjemme på gården. Men det blir litt andre rutiner og andre omgivelser. Her er det primitivt, uten strøm og innlagt vann, så slikt som vask av utstyr tar litt lengre tid.
Øistein bruker roen på Utistu til å fordype seg i mattradisjoner. Han har blant annet lært å lage ost av budeia Ingrid Åsgård på nabosetra.
Kaffe er et viktig innslag i seterlivet der det er grytidlige morgener. På gården er det flere gamle og godt brukte kjeler. – Vi sitter mye ute rundt bålet når vi er på setra, da settes alltid kjelen på ilden. Bålkaffe er den beste kaffen!
Denne saken ble første gang publisert 13/04 2015, og sist oppdatert 25/06 2017.