Rydder plast og annet Søppel i skjærgården
Plukket 50 sekker søppel på en dag
På en god dag kan ekteparet Liv og Øystein Steinsvåg og andre hyttenaboer plukke 50 søppelsekker med plast og avfall de finner langs kysten utenfor Mandal.

– Det kom til et punkt hvor vi følte at vi gikk og tråkket i søppel overalt hvor vi var. Sånn kunne vi ikke ha det, så vi bestemte oss for å gjøre noe med det, forteller Liv.
Hun og mannen Øystein har hatt fritidsbolig på den idylliske Landøya utenfor Mandal siden 1981. Selv da var forsøpling begynt å bli et problem, men langt fra i samme grad som i dag.
– Første gang jeg var på øyer i området, i 1964, fantes det ikke plastsøppel der. Siden da har vi i økende grad funnet plast over alt i naturen – helt frem til i dag. Men nå opplever vi at der det har vært plukket før, er det mindre søppel, sier Øystein.
Dugnadsrutiner
Han tror det skyldes dugnadsrutinene for søppelplukking ekteparet og andre frivillige sjeler i Landøy velforening har satt i system de siste årene.
Etter initiativ fra Naturvernforbundet i Mandal er de en av mange velforeninger i området, som regelmessig samler inn søppel i hytteområdet sitt.
– Her ute lever vi i paradis, og da er det for galt om vi bare lar søpla ligge. Vi må ta vare på naturen og naturmangfoldet, og derfor har vi engasjert oss veldig i dette. Da er det gledelig å se at det gir resultater.

50 søppelsekker på en dugnad
Landøy velforening, som består av eierne av rundt 30 fritidseiendommer på den idylliske øya, samles årlig til søppelplukking.
Tid og sted avtales sjelden lang tid i forkant, det er fordi vær og vind påvirker når og hvor det lønner seg lete.
Dugnadsinnkallingen spres som regel i Facebook-gruppen til velforeningen, eller ved at de ringer hverandre eller snakkes over hyttegjerdet. Oppmøtet pleier alltid å være solid, men det varierer etter årstid og hvor mange som er i fritidsboligen sin, ifølge ekteparet. De er pensjonister og bruker mye tid på feriestedet sitt.
– Om sommeren har vi ofte flere dugnader, for da er hyttefolket i større grad på sommerhyttene sine og klare til å gjøre en innsats, sier Liv. Øystein legger til at det i tillegg til å ha en miljømessig gevinst, også blir en sosial sammenkomst mange setter pris på.
– På dugnadene fordeler vi oss slik at vi går over både land og strand her på øya, men også på noen av naboøyene rundt oss. På en god dag, når vi er mange med, kan vi gjerne plukke 50 søppelsekker med søppel, sier Øystein.
Mer bevisst nå
Søppelet kan være så mangt, og det er ofte av forskjellig karakter avhengig av hvor på Landøya eller naboøyene de plukker. Men det er ikke sjelden at de finner alt fra plastflasker, engangsbestikk og plastemballasje til utegriller, isopor og bildekk.
– I fjor fant vi mange potteskjulere i plast ytterst på en øy i havgapet samt 90 plastflasker. Det er synd at folk ikke bruker panteordningene, sier Liv.
Les også: Vi kaster mat for 18-20 milliarder i året
Øystein forteller at mye av det de finner er gammelt søppel, og at stadig mindre er det han kaller ferskvaresøppel. Han mener det betyr at stadig flere har fått et bevisst forhold til at søppel og avfall alltid skal kastes på forsvarlig måte, samt at ryddejobbingen deres bærer frukter.
– Det vi også merker her på øya, er at folk er mye mer bevisst. Når man går på tur, har man som regel med seg en pose til å ta med seg søppel man oppdager på veien. Det er veldig effektivt, sier han.
Plukk ofte
Kine Martinussen, kommunikasjonsansvarlig i Hold Norge Rent, en ideell forening som arbeider mot forsøpling, synes tiltaket til velforeningen er forbilledlig. Hun mener det er spesielt flott at de samler søppel jevnt og trutt gjennom hele året.

– Jo oftere man plukker, jo mer får man tak i. Ved å plukke søppel regelmessig, vil man forhindre at mye av søpla som flyter gror inn i jorda eller blåser ut igjen på havet, sier hun. Martinussen oppfordrer hyttefolk til å kopiere tiltaket, samt rydde mer enn bare sin egen tomt eller sitt eget område.
Respekter hekketida
– Få med deg de andre hyttenaboene og gå sammen om å rense nærområdet, eller en litt større radius enn det, også. Steder som ligger litt utilgjengelig til for folk flest, blir sjelden ryddet – så det ligger et enormt potensial å dra utenfor allfarvei til øyer, holmer eller den mindre besøkte kyststripa. Bare husk å respektere hekketida! Hun påpeker at de med hytte på fjellet eller i skogen også er velkomne til å bli med på dugnaden, for forsøpling påvirker ikke bare sjøhytteeiere langs Kyst-Norge.
– Alle kan bidra. Det finnes søppel i naturen på fjellet eller innlandet som også gjør stor skade. Alle bidrag hjelper, sier hun.
Les også: Miljø er moro
Sjekk hvor søpla kan leveres
Dersom du planlegger å arrangere dugnad i hytteområdet ditt eller for en hyttevelforening, bør du før dugnaden starter, sjekke hvor og når dere kan levere avfallet dere samler inn, understreker Kine Martinussen.

– Hvis ikke, er det fort gjort at det blir stående et sted etter aksjonen. Det kan for eksempel være lurt å ringe kommunen og høre om de kan hjelpe til med mottaket eller om de har et sted for gratis innlevering av marint avfall i nærheten, sier hun.
Det nytter
– Noen vil alltid være skeptiske og tenke at det ikke nytter å ha søppelryddeaksjoner, men det er feil. For alt hjelper, sier hytteeier Mona Nordhammer Sæther.
Det har hun selv erfart da hun og flere hyttenaboer i Fevåg på Fosenhalvøya i Trøndelag brukte en formiddag på å plukke søppel rundt den kjente kulturstien i nærområdet, samt på den populære stranden Vestvika.
– Det var ikke noen organisert rydding, men vi var en del enkeltmennesker som satte i gang, og da ble en del turgåere inspirert til å bli med. Ved hjelp av poser og hansker gikk vi rundt og plukket det vi fant, sier hun, og legger til at det på bare noen få timer ble samlet inn en hel container med søppel.
Urovekkende
– Det er ganske så urovekkende, ettersom vi kun plukket på et lite område, sier Sæther. Hun er bekymret over forsøplingsproblemet langs kysten, og synes det er skremmende at mye av den søpla som havner på bakken til slutt havner i havet.
– Heldigvis har ikke så mye forsøpling i området akkurat rundt hytta, men i vikene ut mot Trondheimsfjorden ser vi at det er en del. Det kommer inn via fjorden og legger seg langs strendene, og det må vi få en slutt på!
Selvbetjent ryddestasjon
Nylig ble landets første kystplanke, en selvbetjent ryddestasjon for frivillig opprydding av marint avfall, satt opp i Son i Vestby. Denne, og 19 andre som settes ut i småbåthavner rundt omkring Kyst-Norge i sommer, skal enkelt gi båt- og sjøhyttefolk tilgang til ryddesekker de kan ta med seg på tur.
Ryddestasjonen har også en løsning for å ta imot og håndtere den fulle søppelposen på tilbakeveien.
Må være enkelt
– De fleste ønsker å være miljøvennlige, men det må være enkelt for at de faktisk gidder. Så det er viktig med kort vei til søppelpose og kort vei for å få levert søpla de har samlet, sier Sten Helberg, seniorrådgiver i Kystlotteriet, som også står bak ordningen.
Les også: Slik blir søppelhåndtering enkelt
Han mener dette er en enkel måte å få folk flest til å bidra til å plukke opp plast, rask og ræl som flyter på sjøen og i naturen. Derfor håper han på flere midler til å kunne sette opp mange hundre nye til neste år.
– Dersom det er hytteområder der ute som ønsker en kystplanke i sitt nærområde, kan velforeningen eller andre ildsjeler ta kontakt med oss og ytre sitt ønske. Jo større etterspørsel vi får, desto større sjanse er det for at vi får midler til å lage og sette ut flere kystplanker, sier han.
