Hytta på holmen:

Slik så det ut før Tor-Einar og Anita gjøv løs på arbeidet

Redningsaksjonen for å redde nordlandshuset som nesten knelte for vær og vind, krevde et stort pågangsmot. Nå, flere år etter, kan eierne endelig nyte hyttelivet sammen med venner, geiter og ærfugl.

FORFALL: Utgangspunktet for hyttedrømmen så slik ut. Selv om huset ble bygget på slutten av 1800-tallet, kunne noe av tømmeret berges. At taket har vært i bølgeblikk, kan ha hindret et større forfall. Sjekk forvandlingen lenger ned i saken.
FORFALL: Utgangspunktet for hyttedrømmen så slik ut. Selv om huset ble bygget på slutten av 1800-tallet, kunne noe av tømmeret berges. At taket har vært i bølgeblikk, kan ha hindret et større forfall. Sjekk forvandlingen lenger ned i saken. Foto: Privat
Publisert

På en lavmælt holme som så vidt stikker opp av havet, reiser det seg et hvitmalt hus mens vi nærmer oss med båt.

– Da vi startet restaureringen i 2010 visste vi ikke hvor mye jobb det ville bli, og det er sikkert bra. Men vi angrer ikke en dag på valget vi tok, sier Anita Santi.

Mannen Tor-Einar har en stefar som er født og oppvokst i Hysværet på en øy ikke så langt unna, så han er godt kjent i området.

Da det ble mulighet for å kjøpe Stensholmen med det falleferdige huset, grep de sjansen. Øya har de døpt om til Santiholmen.

Byggeår: Slutten av 1800-tallet

Størrelse: Ca. 50 m²

Utvendig kledning: Panel

Tak: Torv

Rominndeling: Entre, mellomgang, bad, kjøkken, stue og 3 soverom

Fasiliteter: Solcellepanel og aggregat. Samler regnvann. Utedo.

Se mer

Etter mange år med bygging, maling, bæring av materialer og møbler, kan de to endelig nyte hytta og naturen rundt.

Santiholmen består av en hovedøy med to naust og et fjøs i tillegg til nordlandshuset. Flere små holmer uten bebyggelse hører også med til herligheten.

Noe av tømmeret kunne faktisk reddes. Torven ble skåret til på Vega, og fraktet utover til Hysværet på en pram. Den isolerer både varme og lyd. 
Noe av tømmeret kunne faktisk reddes. Torven ble skåret til på Vega, og fraktet utover til Hysværet på en pram. Den isolerer både varme og lyd.  Foto: Kathrine Sørgård

Store endringer

– Når vi kommer til Santiholmen, senker skuldrene seg. Bare det å sitte ute på trappa å høre på fuglekvitter mens vi renser ærfugldun gjør godt for kropp og sjel. Man blir også litt stolt av å tenke på alt vi har fått til. Det er jo blitt vårt lille paradis, forteller hun.

Alle vinduer er skiftet. Huset er isolert fra utsiden, for å vise frem tømmeret på innsiden. All bordkledning er ny. Der det har vært mulig, er tømmerveggene beholdt. Når man ser førbildene, er det utrolig at en del av dem kunne berges.

– Vi malte veggene, fordi tømmeret var mindre pent. Ellers har vi brukt panel med dobbel perlestaff, fordi vi synes det passer fint i et gammelt hus.

De valgte å flytte kjøkkenet fra midten av huset til enden, der det før var et bislag. I denne delen som ikke hadde tømmervegger, måtte de bytte det meste av stenderverket. Der kjøkkenet var tidligere ble det laget til bad med dusj, toalett og vask. Stuen var tidligere delt i to rom.

– Vi rev veggen og fikk en større stue i stedet. Oppe har vi laget tre soverom pluss en mellomgang som kan brukes til soveplass ved behov, forteller Tor-Einar.

Les også: Slik så det over 200 år gamle huset ut før den utrolige forvandlingen

Sjarmerende skjevhet

Stensholmen, Hyværøyan

Kommune: Vega

Fylke: Nordland

Mye har paret utført selv. Tor-Einar har snekret, mens Anita har stått for maling og interiør.

Inspirasjon har hun spesielt funnet i Hytteliv og Lev Landlig.

– Vi har prøvd å holde oss til en gammel stil. Litt hummer og kanari med hjemmesnekret og bruktkjøp. Fargene vi har valgt er duse og behagelige, forteller Anita.

At ingen vegger er rette, synes paret er noe av sjarmen.

– I øvre etasje og i yttergang har vi brukt hampetau til listverk, både fordi det er mer lettvint rundt stokker, og fordi det understreker det maritime, forteller Tor-Einar.

I mai og juni jobber Tor-Einar som fuglevokter. Tradisjonen med å holde ærfugl og rense ederdun holdes i hevd.

– Vi lager ærfuglreir og passer på fuglene helt til de forlater reirene. Da sanker vi inn den fine ærfugldunene. Deretter må dunene grovrenses og harpes på en dunharpe før den kan brukes til å lage dundyner, forteller Tor-Einar.

– Dun har vært en viktig inntektskilde for folk på øyene opp gjennom tidene. Vi synes det er viktig at denne tradisjonen føres videre. Vi har også flere geiter og sauer rundt om på holmene som hjelper til å holde kulturlandskapet ved like, forteller Anita. Når hun og Tor-Einar er på hytta, noen ganger med sønnene på 15 og 19 år, er det populært å fiske.

– Høydepunktet er når vi får kveite på kroken. Vi har jo hav på alle kanter. Ingenting er så vakkert som å sitte på terrassen en sommerkveld og se på solnedgangen med blikkstille hav og bare høre fuglene synge.

Les også: (+) Sinnasnekker'n snakker ut om sitt villeste prosjekt: Slik går det med paret i dag

Se flere bilder av stedet under:

På hytta er det ingen behov for gressklipper. Geitebukkene sørger for å gresse ned og holde kulturlandskapet ved like. Foto: Privat
På hytta er det ingen behov for gressklipper. Geitebukkene sørger for å gresse ned og holde kulturlandskapet ved like. Foto: Privat Foto: Privat
Kommoden er kjøpt via Facebook. Den var malt, så for å få den mer original ble det brukt malingsfjerner, skrapt og pusset før den ble beiset mørk brun. Speil fra Ikea.
Kommoden er kjøpt via Facebook. Den var malt, så for å få den mer original ble det brukt malingsfjerner, skrapt og pusset før den ble beiset mørk brun. Speil fra Ikea. Foto: Kathrine Sørgård
Fargene er valgt for å gjøre stuen dus og behagelig å være i. Det gamle tømmeret var rufsete og herjet, kun derfor ble det malt. Bordet har Tor-Einar snekret av en gammel dør.
Fargene er valgt for å gjøre stuen dus og behagelig å være i. Det gamle tømmeret var rufsete og herjet, kun derfor ble det malt. Bordet har Tor-Einar snekret av en gammel dør. Foto: Kathrine Sørgård
Et enkelt bislag ble bygget om til kjøkken. Anita har innredet med en landlig stil som hun synes kler et gammelt nordlandshus. Bordet som ble kjøpt brukt, er malt og har fått en ny, hyttesnekret bordplate. Gulvbelegget ligner på et gammelt gulv.
Et enkelt bislag ble bygget om til kjøkken. Anita har innredet med en landlig stil som hun synes kler et gammelt nordlandshus. Bordet som ble kjøpt brukt, er malt og har fått en ny, hyttesnekret bordplate. Gulvbelegget ligner på et gammelt gulv. Foto: Kathrine Sørgård
Lun hygge preger stuen. Bordet er hyttelaget av en gammel dør. Et brukt skap er malt i en frisk farge. Gyngestolen er dekket med et stort skinn fra en villsau, som gjør den mer behagelig å gynge i. Døren ut til gangen er original. 
Lun hygge preger stuen. Bordet er hyttelaget av en gammel dør. Et brukt skap er malt i en frisk farge. Gyngestolen er dekket med et stort skinn fra en villsau, som gjør den mer behagelig å gynge i. Døren ut til gangen er original.  Foto: Kathrine Sørgård
Tømmerfargen på de gamle, originale stokkene er naturelle. De er beholdt som en røff kontrast til de mer duse fargene. Det hvite taket og kommoden er en frisk kontrast til den grønne veggen.
Tømmerfargen på de gamle, originale stokkene er naturelle. De er beholdt som en røff kontrast til de mer duse fargene. Det hvite taket og kommoden er en frisk kontrast til den grønne veggen. Foto: Kathrine Sørgård
Mellomrommet oppe er malt i samme farge som hovedsoverommet. Et vindu til høyre slipper inn dagslys, noe som er kjekt da slike loft kan bli veldig mørke.
Mellomrommet oppe er malt i samme farge som hovedsoverommet. Et vindu til høyre slipper inn dagslys, noe som er kjekt da slike loft kan bli veldig mørke. Foto: Kathrine Sørgård
Sjarmerende soverom som dette ivaretar søvnen for barna eller gjestene. Fargen heter Jade 6315, fra Jotun. Sengen er gammel, den har vært i Anitas familie lenge før de ble frisket opp med fargen Eggehvit. 
Sjarmerende soverom som dette ivaretar søvnen for barna eller gjestene. Fargen heter Jade 6315, fra Jotun. Sengen er gammel, den har vært i Anitas familie lenge før de ble frisket opp med fargen Eggehvit.  Foto: Kathrine Sørgård

Denne saken ble første gang publisert 10/11 2022.

Les også