Med en 20 minutters kjøretur fra dør til dør kan hun og mannen Stig Otto nyte hyttelivet sitt på Kvaløya utenfor Tromsø maksimalt. Noe de også gjør. De er nemlig mer på hytta enn hjemme, og de skulle gjerne bodd der permanent.
Fra gammel til ny
Hytta ble bygget av Stig Ottos foreldre i 1986. I 1998 overtok han den, og gjennomførte en grundig oppussing fra gulv til tak. Det ble lagt inn vann, strøm og kloakk, og de mørke, trehvite veggene ble malt lyse. Loftet som sto ubrukt har Monica malt og innredet til en koselig tv-stue med store vinduer ut mot Skulsfjorden.
Moren til Stig Otto vokste opp på Storjord gård rett over fjorden, og mange av møblene stammer derfra. Flere av dem er riktig gamle, og sto allerede på gården da Stig Ottos bestemor kom dit i 1939.
På skattejakt
Ekteparet er spesielt glad i å dra på skattejakt i fjæra. I Rekvika, en kort båttur over fjorden, finner de ofte drivved som er skylt opp på land. Materialene bruker de til å lage unike møbler til både utendørs og innendørs bruk.
Det begynte med en gåtur over heia, da de fant deler av en gammel båtside. Den måtte bare Monica ha, og det endte opp med at de byttet på å bære den hele veien hjem til fots. En lidenskap ble tent, og de måtte tilbake for å sanke mer. Båtsiden er i dag en del av et bord på en av de mange uteplassene deres.
– Vi er glad i å reise ut med båten på jakt etter nye materialer. Møblene lager vi sammen, det er så hyggelig å ha et felles prosjekt. Jeg liker det litt røffe og rustikke uttrykket, og vil ikke at det skal bli for sukkersøtt, påpeker Monica.
Hun har bakgrunn fra interiør, og Stig Otto er altmuligmann innen snekring, muring og håndverk, så de utgjør et solid team.
– Vi vurderer å lage møbler på bestilling etter hvert, det hadde vært en drøm å kunne leve av det en dag.
Vakkert og vilt
Fjorden ligger et steinkast fra hytta, og de kuperte fjellene viser Kvaløya fra sin beste side. Når det går mot kveld og sola bader i et lilla lys, kan ikke Monica og Stig Otto legge seg. Med et glass vin og kamera i hånden tar de mange bilder mens de nyter det magiske synet – selv om de har sett det samme tusen ganger før.
Hytta har flere uteplasser og Monica har gravd opp både lyng og tyttebærtuer for å lage til hagen. Hun liker å holde på utendørs, og sitter sjelden stille når hun er på Kvaløya. Hun bader hele året, og sammen drar de to på rypejakt.
Ørreten spretter ofte i vannflaten og Stig Otto tar gjerne med seg fiskestangen over veien. Nise og sel ser de nesten daglig, og i fjor dukket det plutselig opp en stor flokk med spekkhoggere.
– Vi satt ute på terrassen i tussmørket og hørte på de sterke urlydene fra hvalene som pratet sammen og sprutet vann opp, forteller Monica. – Det var helt spesielt og ga meg en følelse av hvor mektig naturen er, og hvor små vi er.