Hytta har fremdeles historien i behold

Familien Fekene har holdt til på hytta i Holdeskaret i Hemsedal siden 1969, og det er ikke få minner som sitter i veggene. Hytta ble bygget på initiativ fra Mariannes foreldre, på tomten som hennes farfar eide. Det var lokale krefter som ble satt i sving - alt fra tegning til tømring ble utført av folk fra Hemsedal. Familien er selv fra området, de bor i Hemsedal sentrum, og har ikke lengre enn 5 km reisevei! Men når de er på hytta, så er de på hytta. De reiser opp med det som trengs av oppakning og bagasje, og det skal mye til for at de stikker en tur hjem, hvis det er noe de har glemt.

Forandringen

Tidene endrer seg, og for et par år siden, mens familien satt foran peisen og koste seg, snakket de om at de kunne tenke seg å gjøre noen endringer i hytta. Tilfeldigvis leste Marianne en utgave av Hytteliv akkurat da, og kom over en notis om hjelp til oppussing av hytta. "Perfekt!", tenkte hun. Nettopp det de trengte. Marianne kastet seg rundt, tok kontakt med redaktøren i Hytteliv, og ikke lenge etter begynte hjulene å rulle. Hytteliv og Informasjonskontoret for farge og interiør (IFI) tok saken, og interiørarkitekt Inger Ystgaard ble trukket inn som konsulent, sammen med malermester Ole Andreas Klaveness. Marianne møtte de to konsulentene noen ganger for å snakke litt om hytta, definere behov og få brakt på banen ønsker rundt farger og stil. Her skulle to generasjoner bo, og det var mange hensyn å ta.

Noe for enhver

Mariannes foreldre syntes hytta var fin som den var. Litt opprydding kunne de muligens se var på tide, men ellers var de godt fornøyd. Marianne hadde en liten jobb med å motiverte foreldrene sine til å gå nye veier i forhold til stil og farger. Men det skullle vise seg at alle ble storfornøyde med resultatet. Godt var det også at interiørarkitekten har vært opptatt av å ta med gamle ting med historie videre i det "nye" interiøret. En av tingene Mariannes foreldre er veldig glad i, er en søt liten lampe som er skåret ut av en bjørkestamme som Mariannes far hugde i skogen i 1948. Stammen ble liggende, og ikke før tidlig på 1990-tallet ble figuren til lampen laget. Den har fulgt med i oppussingen. Også lampen over spisebordet har fulgt familien i en årrekke. Den ble til takket være en venn av familien. Spisestoler, spisebord, stuebord og lenestoler har også fått følge med videre i prosessen. Disse var avgjørende da nye møbler skulle velges og tilpasses det eksisterende miljøet på hytta.

Farger fra naturen

De gamle møblene ble pusset opp. Tatt i betraktning at plassen ikke er veldig stor i stua, fikk de råd om å holde seg til to farger på møblene, og la bordplater være enkle og like. Stuebord og spisebord fikk først en skikkelig omgang med slipepapir, og deretter satt inn med olje. Understellene fikk to strøk "taksort" oljemaling og ett strøk lasurolje basert på "brent umbra". Det samme fikk skjenken og hjørneskapet på veggen. Spisestolene derimot fikk to strøk av veggfargen, så de virket lette og innbydende rundt bordet. Nye gardiner og nytt oppheng kom til, både i stua og på kjøkkenet. Kjøkkenet ble malt to strøk i en grønn farge, og profilene i dørene fikk et strøk lasurolje. Benkeplaten ble slipt og beholdt ubehandlet. Marianne syntes hun fikk gode råd og fin veiledning, og det har vært mye jobb, sier hun. Takket være hjelp fra familie og venner har hun selv gjort jobben med å male, lasere, sy og sjaue. Nå fryder hun seg, og foreldrene med henne, over en lys og trivelig hytte. Samtidig er historien bevart og sjelen intakt, heldigvis.