Her er noen av landets kuleste hytteprosjekter

Det er ikke alle som ønsker seg ferdighytter.

Enkelte drar til sjøs for å finne sin helårsbolig, andre forvandler et seksetasjers vanntårn til bolig.

Her viser vi deg syv inspirerende hytteprosjekter.

Alt fra en selvlaftet tømmerhytte i Fyresdal til Snøhetta-arkitektenes private hytte i Holmsbu.

Ikke minst: Arkitektstudentens hytteprosjekt i Ål ved Vesle Bergsjø.

Rester fra en gammel arbeiderbolig ble drømmehytte

Kjell Ivar Smedbøl og Rikke Borge Andersen fra Bekkestua i Bærum forvandlet gamle rester fra en 1800-talls arbeiderbolig til en drøm av en hytte.

Det var rundt påsketider i 2005 at dette spesielle prosjektet startet for Rikke og Kjell Ivar. De hadde sett en original annonse i bladet Hytteliv som fanget interessen: Gamle rester fra en 1800-talls arbeiderbolig på Geithus lå ute til salgs. Taket hadde brent ned, mens førsteetasje var reddet.

Så, i en haug, rett foran dem lå altså hytta... Ikke så enkelt å forestille seg i dag?

- Vi ville ikke ha en vanlig ferdighytte. Vi ønsket å skape noe annerledes, noe unikt, forklarer Kjell Ivar og Rikke, som innrømmer at de nok er utpregede prosjektmennesker.

De kjøpte en hyttetomt på Vikerfjell, og basert på arkitekttegninger, som forrige eier hadde fått laget, sendte de byggesøknad. Ikke mange månedene senere startet de å grave fri grunn for hytta. Rundt 70 tonn masse ble tilkjørt. Grunnmur ble deretter støpt, før tømmerstokkene ble sortert. Og allerede samme høst kunne byggingen starte.

Før huset ble revet fikk stokkene tall og det ble ble satt opp et systemkart. Det ble gjort nettopp med tanke på at det skulle være mulig å sette opp bygningen

- Det var kjempegøy. Det mest spennende var nok å løfte på plass taket. Men selv om laftingen var en utfordring, hadde vi ingen betenkeligheter med å gå i gang med dette. Vi hadde også god faglig hjelp underveis. Hundrevis av arbeidstimer har gått med. Men de har fått lønn for strevet: En 85 kvadratmeters imponerende laftet drøm av en hytte

Gunhild laftet drømmehytta selv

Gunhild Momrak fra Fyresdal laftet sin egen hytte på 15 kvadratmeter.

Personlighet og særpreg. Flott materialbruk og interiør og en unik selvbyggerhistorie. Det var det som skulle til for å vinne i konkurransen Norges drømmehytte 2013.

- Du får ikke utrettet noe hvis du ikke prøver. Spesielt hører jeg mange jenter si at de ikke klarer ting, uten å ha forsøkt først. Men de må i alle fall gi det en sjanse, sier Gunhild Momrak.

Helt siden hun var liten har hun hatt en drøm om å bygge på familiens tomt i Momrakheia. Ren luft, gode fiskevann og friske badevann har fristet.

Norges drømmehytte 2013 er en konkurranse arrangert av idebladet Hytteliv, hvor leserne stemte på nettet og en egen jury kåret vinneren. Kriterier for utvelgelse var blant annet personlighet og sjarm.

Les også:

Her er Norges tøffeste betonghytte

Sjekk det smarte tilbygget på hytta i Hedalen

Stor guide til smarte annekser

Snøhetta-arkitektenes fantastiske hytte på Holmsbu

Slik bygger de privat.

Den lille grå hytta er arkitektparet Andreas Joyce Nygaard og Heidi Pettersvold Nygaards hjertebarn, og kan leses som en nytolkning av 1950-60-tallshyttene i området.

Dette er også det aller første hytteprosjektet med Snøhetta-signatur, men med et langt mindre komplisert program enn biblioteket i Alexandria, eller for den saks skyld Operaen i Bjørvika.

- Det ville blitt helt feil om vi skulle smelle opp en giganthytte i glass og betong. Vi er glad i de små hyttene fra den tiden, og ønsket å bygge i respekt med omgivelsene, forteller de.

- Vi ville dessuten ha mistet mye uteareal på tomten hvis vi bygget for stort. Det hadde vært dumt for oss, som til daglig bor i en leilighet midt i byen.

Hytta, som arkitektparet har tegnet sammen, ligger på Holmsbu rett utenfor 100-metersbeltet med flott sjøutsikt.

Denne hytta svever nærmest over lyngen

I barndommens paradis har Andreas og Cathrine bygget seg en hytte som nærmest svever over lyngen.

På et lite høydedrag med utsikt over Bjørnefjorden ligger eiendommen som bestefaren til Andreas Neumann Meyer kjøpte i en tid da det å bo ved sjøen ikke ble ansett som særlig fint. Siden den gangen har flere generasjoner hatt stor glede av stedet. Her har Andreas og kona Cathrine Neumann-Fagereng bygget hytte på familiens tomt.

Sørstrøno i Os i Hordaland, der hytta ligger, er innen rekkevidde etter en liten kjøretur på rundt 40 minutter fra Bergen sentrum. Naboene i området er alle i slekt, og her kjenner alle hverandre.

- Barna våre er fjerde generasjon som tilbringer somrene her ute. Selv har jeg fantastiske minner herfra. Mitt største ønske var å gjøre barndommens paradis enda mer bruksvennlig for meg og familien min, sier Andreas til Hytteliv.

Selve utformingen av hytta er langt fra tradisjonell. Likevel er den tilpasset nærområdet ved at det er brukt trekledning, som på hyttene rundt. Nærmeste nabo er moren til Andreas, i hytta han selv er vokst opp med.

Den spektakulære hytta i Ål er tegnet av en arkitektstudent

Den spektakulære hytta i Ål er tegnet av en arkitektstudent.

Hytta er tegnet til en aktiv familie på fem som ville komme i kontakt med den spektakulære og til tider voldsomme naturen like ved Reineskarvet i Ål.

I et værhardt klima på 1100 meter over havet, er den plassert med minst mulig terrenginngrep, og det er brukt ubehandlede norske materialer. Og de store vindusflatene bidrar til å invitere naturen inn.

- Vi er så utrolig godt fornøyd. Vi kan ikke sette fingeren på noe vi ikke liker. Det er rett og slett blitt et veldig flott familieprosjekt som vi tror vil fungere i alle livets faser, forteller hytteeierne.

Det hele startet ganske utradisjonelt. Familien hengte opp en lapp ved Arkitekturog designhøgskolen i Oslo for å finne en ung, interessant og kanskje rimelig arkitekt til hytteplanene.

Lite ante de at de skulle få tak i et stort talent. Torbjørn Tryti (32) i taktil.no har siden 2009 vært ansatt som doktorgradsstipendiat ved fakultet for arkitektur og billedkunst ved NTNU i Trondheim.

I harmoni med holmene

Tett på sjøen, og med respekt for omgivelsene, bygget de hytta med materialer som varer.

Da eierne av den sølvgrå hytta skulle planlegge nybygget, var de opptatt av at resultatet skulle bli en nøktern, lavmælt hytte som spiller på lag med landskapet, himmelen og skjærgården - hele året.

- Dette er ikke stedet for dominerende bygninger eller for sterke farger som tar oppmerksomhet fra det fredete øyriket like ved, sier familien.

I det vi går i land på Børholmen, møtes vi av en solid, men diskret materialbruk. Brygga er omhyggelig figurskåret til svaberberget. Rekkverket langs stien opp til hytteplatået er laget av et grovkalibret tauverk og ditto trestolper.

- Stolpene stammer fra tuntreet hjemme i Oslo, en eldgammel eik, utdyper eieren.

Det kraftige, gråhvite sisaltauet, som er festet i ringer på trestolpene, har snekkeren, en tidligere hvalfanger, tatt med fra hvalfangst. Arkitekt er Cecilie Wille/ Morfeus arkitekter.

Herlig i Skarvheimen

Den lyse fjellhytta i Skarvheimen er tegnet av Ivar Lunde.

Å åpne opp rommene mot naturen utenfor var et sterkt ønske på hytta i Skarvheimen. Hytta er bygget tett for å redusere energiforbruket. Det er små vinduer mot nord og store mot sør. På dager med lett skydekke og sol blir hytta oppvarmet av solvarme, selv på kalde vinterdager.

Linjene i fasaden er vertikale med stående bord av ulik bredde. Glassfeltene er tenkt som brede og smale opphold i bordveggen, mer enn bare vinduer.

Denne saken ble første gang publisert 12/11 2013, og sist oppdatert 30/04 2017.