Arkitektur i Norge

Her er noen av landets kuleste hytteprosjekter

Syv inspirerende hytter.

LAFTEKODE: Før huset ble revet fikk stokkene tall og det ble ble satt opp et systemkart. Det ble gjort nettopp med tanke på at det skulle være mulig å sette opp bygningen
LAFTEKODE: Før huset ble revet fikk stokkene tall og det ble ble satt opp et systemkart. Det ble gjort nettopp med tanke på at det skulle være mulig å sette opp bygningen Foto: FOTO: Privat og Espen Grønli
Først publisert Sist oppdatert

Det er ikke alle som ønsker seg ferdighytter.

Enkelte drar til sjøs for å finne sin helårsbolig, andre forvandler et seksetasjers vanntårn til bolig.

Her viser vi deg syv inspirerende hytteprosjekter.

Alt fra en selvlaftet tømmerhytte i Fyresdal til Snøhetta-arkitektenes private hytte i Holmsbu.

Ikke minst: Arkitektstudentens hytteprosjekt i Ål ved Vesle Bergsjø.

Rester fra en gammel arbeiderbolig ble drømmehytte

Kjell Ivar Smedbøl og Rikke Borge Andersen fra Bekkestua i Bærum forvandlet gamle rester fra en 1800-talls arbeiderbolig til en drøm av en hytte.

LAFTEKODE: Før huset ble revet fikk stokkene tall og det ble ble satt opp et systemkart. Det ble gjort nettopp med tanke på at det skulle være mulig å sette opp bygningen
LAFTEKODE: Før huset ble revet fikk stokkene tall og det ble ble satt opp et systemkart. Det ble gjort nettopp med tanke på at det skulle være mulig å sette opp bygningen Foto: FOTO: Privat og Espen Grønli

Det var rundt påsketider i 2005 at dette spesielle prosjektet startet for Rikke og Kjell Ivar. De hadde sett en original annonse i bladet Hytteliv som fanget interessen: Gamle rester fra en 1800-talls arbeiderbolig på Geithus lå ute til salgs. Taket hadde brent ned, mens førsteetasje var reddet.

Så, i en haug, rett foran dem lå altså hytta... Ikke så enkelt å forestille seg i dag?

- Vi ville ikke ha en vanlig ferdighytte. Vi ønsket å skape noe annerledes, noe unikt, forklarer Kjell Ivar og Rikke, som innrømmer at de nok er utpregede prosjektmennesker.

De kjøpte en hyttetomt på Vikerfjell, og basert på arkitekttegninger, som forrige eier hadde fått laget, sendte de byggesøknad. Ikke mange månedene senere startet de å grave fri grunn for hytta. Rundt 70 tonn masse ble tilkjørt. Grunnmur ble deretter støpt, før tømmerstokkene ble sortert. Og allerede samme høst kunne byggingen starte.

Før huset ble revet fikk stokkene tall og det ble ble satt opp et systemkart. Det ble gjort nettopp med tanke på at det skulle være mulig å sette opp bygningen

- Det var kjempegøy. Det mest spennende var nok å løfte på plass taket. Men selv om laftingen var en utfordring, hadde vi ingen betenkeligheter med å gå i gang med dette. Vi hadde også god faglig hjelp underveis. Hundrevis av arbeidstimer har gått med. Men de har fått lønn for strevet: En 85 kvadratmeters imponerende laftet drøm av en hytte

Gunhild laftet drømmehytta selv

Gunhild Momrak fra Fyresdal laftet sin egen hytte på 15 kvadratmeter.

HYTTEKOS: Den klassiske tømmerhytta har god takhøyde og kraftige bjelker. Kombinert med flammer i peisen og en saueskinnfell, byr rommet på ekte hyttekos.
HYTTEKOS: Den klassiske tømmerhytta har god takhøyde og kraftige bjelker. Kombinert med flammer i peisen og en saueskinnfell, byr rommet på ekte hyttekos. Foto: FOTO: Espen Grønli
NYTT OG GAMMELT: I spisestuen har de satt inn en moderne vedovn. Den tilfører varme i den sjarmerende laftehytta
NYTT OG GAMMELT: I spisestuen har de satt inn en moderne vedovn. Den tilfører varme i den sjarmerende laftehytta Foto: FOTO: Espen Grønli

Personlighet og særpreg. Flott materialbruk og interiør og en unik selvbyggerhistorie. Det var det som skulle til for å vinne i konkurransen Norges drømmehytte 2013.

NORGES DRØMMEHYTTE: Gunhild Momrak laftet sin egen hytte i Fyresdal i Telemark. Den vant konkurransen Norges drømmehytte i 2013.
NORGES DRØMMEHYTTE: Gunhild Momrak laftet sin egen hytte i Fyresdal i Telemark. Den vant konkurransen Norges drømmehytte i 2013. Foto: FOTO: Sveinung Bråthen

- Du får ikke utrettet noe hvis du ikke prøver. Spesielt hører jeg mange jenter si at de ikke klarer ting, uten å ha forsøkt først. Men de må i alle fall gi det en sjanse, sier Gunhild Momrak.

Helt siden hun var liten har hun hatt en drøm om å bygge på familiens tomt i Momrakheia. Ren luft, gode fiskevann og friske badevann har fristet.

Norges drømmehytte 2013 er en konkurranse arrangert av idebladet Hytteliv, hvor leserne stemte på nettet og en egen jury kåret vinneren. Kriterier for utvelgelse var blant annet personlighet og sjarm.

Les også:

Her er Norges tøffeste betonghytte

Sjekk det smarte tilbygget på hytta i Hedalen

Stor guide til smarte annekser

Snøhetta-arkitektenes fantastiske hytte på Holmsbu

Slik bygger de privat.

Den lille grå hytta er arkitektparet Andreas Joyce Nygaard og Heidi Pettersvold Nygaards hjertebarn, og kan leses som en nytolkning av 1950-60-tallshyttene i området.

Plassbygget: Gunhild har selv bygget kjøkkenet. Overskapene er pyntet av hennes nevø og skal forestille ulike drager
Plassbygget: Gunhild har selv bygget kjøkkenet. Overskapene er pyntet av hennes nevø og skal forestille ulike drager Foto: FOTO: Sveinung Bråthen
Åpen løsning: Hytta består kun av ett rom. En åpen kjøkkenløsning mot køyeseng og stue
Åpen løsning: Hytta består kun av ett rom. En åpen kjøkkenløsning mot køyeseng og stue Foto: FOTO: Sveinung Bråthen

Dette er også det aller første hytteprosjektet med Snøhetta-signatur, men med et langt mindre komplisert program enn biblioteket i Alexandria, eller for den saks skyld Operaen i Bjørvika.

BESKJEDEN: Arkitektparet fra Snøhetta bygget sin egen hytte liten og beskjeden i Holmsbu. Mellom hovedhytta og annekset fungerer svaberget som et gangfelt mot utsiktspunktet, hvor det er plassert en sittebenk
BESKJEDEN: Arkitektparet fra Snøhetta bygget sin egen hytte liten og beskjeden i Holmsbu. Mellom hovedhytta og annekset fungerer svaberget som et gangfelt mot utsiktspunktet, hvor det er plassert en sittebenk Foto: FOTO: Sveinung Bråthen

- Det ville blitt helt feil om vi skulle smelle opp en giganthytte i glass og betong. Vi er glad i de små hyttene fra den tiden, og ønsket å bygge i respekt med omgivelsene, forteller de.

- Vi ville dessuten ha mistet mye uteareal på tomten hvis vi bygget for stort. Det hadde vært dumt for oss, som til daglig bor i en leilighet midt i byen.

Hytta, som arkitektparet har tegnet sammen, ligger på Holmsbu rett utenfor 100-metersbeltet med flott sjøutsikt.

Denne hytta svever nærmest over lyngen

I barndommens paradis har Andreas og Cathrine bygget seg en hytte som nærmest svever over lyngen.

På et lite høydedrag med utsikt over Bjørnefjorden ligger eiendommen som bestefaren til Andreas Neumann Meyer kjøpte i en tid da det å bo ved sjøen ikke ble ansett som særlig fint. Siden den gangen har flere generasjoner hatt stor glede av stedet. Her har Andreas og kona Cathrine Neumann-Fagereng bygget hytte på familiens tomt.

Sørstrøno i Os i Hordaland, der hytta ligger, er innen rekkevidde etter en liten kjøretur på rundt 40 minutter fra Bergen sentrum. Naboene i området er alle i slekt, og her kjenner alle hverandre.

RETRO: Kjøkkenet er kledd med forskalingsplater og har Ikea-innmat. Hytta har hjerte for 60-tallet både utvendig og innvendig. Gulv på kjøkkenet har fargekode: S3060 G70Y og veggen på kjøkkenet er forskalingsplate; RB045 S242,5
RETRO: Kjøkkenet er kledd med forskalingsplater og har Ikea-innmat. Hytta har hjerte for 60-tallet både utvendig og innvendig. Gulv på kjøkkenet har fargekode: S3060 G70Y og veggen på kjøkkenet er forskalingsplate; RB045 S242,5 Foto: FOTO: Sveinung Bråthen

- Barna våre er fjerde generasjon som tilbringer somrene her ute. Selv har jeg fantastiske minner herfra. Mitt største ønske var å gjøre barndommens paradis enda mer bruksvennlig for meg og familien min, sier Andreas til Hytteliv.

Push-up: Ringmuren løfter hytta så det ser ut som om den er hevet over bakken. For å forsterke inntrykket, trakk de muren en halv meter innover.
Push-up: Ringmuren løfter hytta så det ser ut som om den er hevet over bakken. For å forsterke inntrykket, trakk de muren en halv meter innover. Foto: FOTO: Per Erik Jæger

Selve utformingen av hytta er langt fra tradisjonell. Likevel er den tilpasset nærområdet ved at det er brukt trekledning, som på hyttene rundt. Nærmeste nabo er moren til Andreas, i hytta han selv er vokst opp med.

Den spektakulære hytta i Ål er tegnet av en arkitektstudent

Den spektakulære hytta i Ål er tegnet av en arkitektstudent.

Hytta er tegnet til en aktiv familie på fem som ville komme i kontakt med den spektakulære og til tider voldsomme naturen like ved Reineskarvet i Ål.

I et værhardt klima på 1100 meter over havet, er den plassert med minst mulig terrenginngrep, og det er brukt ubehandlede norske materialer. Og de store vindusflatene bidrar til å invitere naturen inn.

- Vi er så utrolig godt fornøyd. Vi kan ikke sette fingeren på noe vi ikke liker. Det er rett og slett blitt et veldig flott familieprosjekt som vi tror vil fungere i alle livets faser, forteller hytteeierne.

Sjelero: På klare dager skimtes Folgefonna i det fjerne over fjorden. Rett nedenfor bakken stikker pipa på hytta til Andreas¿ mor opp. Stolen er alles favoritt, og gjenstand for godlynt familiær krangling.
Sjelero: På klare dager skimtes Folgefonna i det fjerne over fjorden. Rett nedenfor bakken stikker pipa på hytta til Andreas¿ mor opp. Stolen er alles favoritt, og gjenstand for godlynt familiær krangling. Foto: FOTO: Per Erik Jæger
God atmosfære: Selv om noen må sitte med ryggen mot de store stuevinduene under måltidene, kan naturen utenfor nytes gjennom vinduene under kjøkkenskapene.
God atmosfære: Selv om noen må sitte med ryggen mot de store stuevinduene under måltidene, kan naturen utenfor nytes gjennom vinduene under kjøkkenskapene. Foto: FOTO: Per Erik Jæger

Det hele startet ganske utradisjonelt. Familien hengte opp en lapp ved Arkitekturog designhøgskolen i Oslo for å finne en ung, interessant og kanskje rimelig arkitekt til hytteplanene.

KLEDD FOR HØYFJELLET: Denne hytta i Ål ved Vesle Bergsjø ligger på 1100 moh. Hytta er kledd med osp både utvendig og innvendig.
KLEDD FOR HØYFJELLET: Denne hytta i Ål ved Vesle Bergsjø ligger på 1100 moh. Hytta er kledd med osp både utvendig og innvendig. Foto: FOTO: Sveinung Bråthen

Lite ante de at de skulle få tak i et stort talent. Torbjørn Tryti (32) i taktil.no har siden 2009 vært ansatt som doktorgradsstipendiat ved fakultet for arkitektur og billedkunst ved NTNU i Trondheim.

I harmoni med holmene

Tett på sjøen, og med respekt for omgivelsene, bygget de hytta med materialer som varer.

Da eierne av den sølvgrå hytta skulle planlegge nybygget, var de opptatt av at resultatet skulle bli en nøktern, lavmælt hytte som spiller på lag med landskapet, himmelen og skjærgården - hele året.

- Dette er ikke stedet for dominerende bygninger eller for sterke farger som tar oppmerksomhet fra det fredete øyriket like ved, sier familien.

I det vi går i land på Børholmen, møtes vi av en solid, men diskret materialbruk. Brygga er omhyggelig figurskåret til svaberberget. Rekkverket langs stien opp til hytteplatået er laget av et grovkalibret tauverk og ditto trestolper.

- Stolpene stammer fra tuntreet hjemme i Oslo, en eldgammel eik, utdyper eieren.

HERLIG UTSIKT: Arkitekturen på hytta ved Vesle Bergsjø spiller på lag med hyttas spektakulære beliggenhet og har ønsket å invitere naturen inn.
HERLIG UTSIKT: Arkitekturen på hytta ved Vesle Bergsjø spiller på lag med hyttas spektakulære beliggenhet og har ønsket å invitere naturen inn. Foto: FOTO: Sveinung Bråthen
ALLROMMET: Bildet viser spisestua og stua. Et stort allrom som gir stor fleksibilitet. Her finner du også en kreativ peisgrop. Lampene som går igjen i hytta heter Ball og er fra en dansk produsent.
ALLROMMET: Bildet viser spisestua og stua. Et stort allrom som gir stor fleksibilitet. Her finner du også en kreativ peisgrop. Lampene som går igjen i hytta heter Ball og er fra en dansk produsent. Foto: FOTO: Sveinung Bråthen

Det kraftige, gråhvite sisaltauet, som er festet i ringer på trestolpene, har snekkeren, en tidligere hvalfanger, tatt med fra hvalfangst. Arkitekt er Cecilie Wille/ Morfeus arkitekter.

Herlig i Skarvheimen

TILPASSET TEERENGET: Her tok arkitekten hensyn til landskapet rundt hytta. Materialene er varige og hovedrommet har store vinduer mot den unike utsikten.
TILPASSET TEERENGET: Her tok arkitekten hensyn til landskapet rundt hytta. Materialene er varige og hovedrommet har store vinduer mot den unike utsikten. Foto: FOTO: Espen Grønli

Den lyse fjellhytta i Skarvheimen er tegnet av Ivar Lunde.

Å åpne opp rommene mot naturen utenfor var et sterkt ønske på hytta i Skarvheimen. Hytta er bygget tett for å redusere energiforbruket. Det er små vinduer mot nord og store mot sør. På dager med lett skydekke og sol blir hytta oppvarmet av solvarme, selv på kalde vinterdager.

Linjene i fasaden er vertikale med stående bord av ulik bredde. Glassfeltene er tenkt som brede og smale opphold i bordveggen, mer enn bare vinduer.

ENKEL INNREDNING: Hovedrommet mot havet har stue i den ene enden og kjøkken i den andre. Raden av småvinduer over de store gir god lufting, uten at det blir trekk i huset. De blå stolene er arvestoler omtrukket med ullstoff.
ENKEL INNREDNING: Hovedrommet mot havet har stue i den ene enden og kjøkken i den andre. Raden av småvinduer over de store gir god lufting, uten at det blir trekk i huset. De blå stolene er arvestoler omtrukket med ullstoff. Foto: FOTO: Espen Grønli
TETT PÅ SJØEN: Denne hytta på Hvaler er tegnet av arkitekt Cecilie Wille. Den ligger tett på sjøen, og er bygget med respekt for omgivelsene med materialer som varer. Utvendig kledning og tak er i lerk kjenreved.
TETT PÅ SJØEN: Denne hytta på Hvaler er tegnet av arkitekt Cecilie Wille. Den ligger tett på sjøen, og er bygget med respekt for omgivelsene med materialer som varer. Utvendig kledning og tak er i lerk kjenreved. Foto: FOTO: Espen Grønli
Naturlige materialvalg: Utvendig er hytta til arkitekt Ivar Lunde kledd med lerk på alle vegger.
Naturlige materialvalg: Utvendig er hytta til arkitekt Ivar Lunde kledd med lerk på alle vegger. Foto: FOTO: Per Erik Jæger
For gode stunder: Døren ved kjøkkenet gjør det enkelt å innta en frokost ute på trappa i godt vær. Samtidig slipper den kjærkomment lys inn på matlagingen.
For gode stunder: Døren ved kjøkkenet gjør det enkelt å innta en frokost ute på trappa i godt vær. Samtidig slipper den kjærkomment lys inn på matlagingen. Foto: FOTO: Per Erik Jæger
Rom for det gode liv: Allrommet gjør hytta til et ekstra sosialt sted å være. Det er lyst og flott med store vinduer. I taket er det lerkebord.
Rom for det gode liv: Allrommet gjør hytta til et ekstra sosialt sted å være. Det er lyst og flott med store vinduer. I taket er det lerkebord. Foto: FOTO: Per Erik Jæger