Her er de ulike løsningene til alternativ strøm på hytta

Å produsere egen strøm har aldri vært enklere og billigere enn nå. Utallige forskere rundt i verden grubler på hvordan ulike energikilder kan utnyttes, og da er veien til hytta di ganske kort. Samtidig går prisene ned og ulike typer teknologi gir bedre utnyttelse av strømmen.

Beliggenhet viktig

Hva slags energikilde du velger, avhenger mye av hvor og hvordan hytta ligger. De ulike leverandørene kan gjøre en analyse av hva som er mest effektivt i ditt område. Er det en bekk med grei vannføring i nærheten? Er det brukbart mange soldøgn? Ligger hytta fritt og åpent med stabil vindmengde? Det skal mye til at beliggenheten er slik at du ikke klarer å utnytte en av disse kildene til gratis strøm.

Nei til innlagt strøm

En annen trend er at folk som bygger nye hytter bevisst velger bort innlagt strøm. - Det kan se ut som om digre hytter med full komfort har stoppet litt opp, til fordel for enkle hytter uten innlagt strøm, sier Even Jacobsen hos Hyttetorget. Men hytteeierne vil ikke legge igjen pc-en hjemme, eller forsake kalde øl fra kjøleskapet. De installerer i stedet anlegg som utnytter sol, vind eller vann, slik at de kan få det beste fra to verdener .

Strøm med solcelle

Den viktigste utviklingen for solcellene er at prisen har gått ned.

- I dag får du tre solcellepaneler for samme pris som du betalte for ett tidligere, sier Morten Gaustad, daglig leder i Getek. Samtidig som prisene har gått ned, har panelene nå høyere virkningsgrad og ny regulatorteknologi som får mer ut av hver solcelle.

Ideelt i Norge

- Ser du bort ifra mørketid og snaut med soldøgn, er Norge et ideelt land for solceller, sier Turid Worren Rensaas, førsteamanuensis ved institutt for fysikk på NTNU .

- Grunnen er at selve solcellene virker bedre når de er kalde. Når panelet blir varmt, synker effekten betydelig. Derfor er kaldt klima med mye sol det ideelle for solcellepaneler.

Øke effekten

Har du allerede et solcelleanlegg, men vil ha mer strøm, kan du selvsagt montere helt nye paneler. Men du kan også beholde de gamle, og montere nye i tillegg. Bytter du ut et gammelt panel, kan det nye kobles rett på, forutsatt at det har det samme antallet celler. Du kan også beholde batterier, regulator og alt det andre opplegget. Det kan allikevel være lurt å sjekke hva som finnes av oppdateringer. Det har kommet nye typer regulatorer og andre smarte bokser som utnytter effekten bedre.

Montering

Hovedregelen er at solcellepaneler skal monteres mot syd. Unngå skygge og vær oppmerksom på takutspring og vegetasjon. Selv en liten skygge vil gi store utslag i strømproduksjonen. Sjekk også solhøyden. Den varierer med hvor i landet hytta ligger og årstidene. Monteres panelene på taket, er vinkelen gitt. Monteres de på veggen, får du maksimalt ut av dem om de har rettest mulig vinkel i forhold til sola. Optimal vinkel varierer med årstidene. Vinterstid bør panelet stå i 90°, det vil si montert loddrett på vegg. Om sommeren øker du strømproduksjonen med inntil 50 % om panelet vinkles 45° ut fra veggen. Det betyr at det må monteres på en brakett slik at vinkelen kan endres.

Synes du brakett og vinklede paneler blir litt voldsomt, kan du montere dem i flukt med veggen, og heller kjøpe et par ekstra. Ikke monter panelet rett på veggen eller taket. Lekt ut 10 cm. Panelet produserer varme, og effekten synker jo varmere det er, derfor må det ha ventilasjon på baksiden. Husk at et vinklet panel vil samle snø, da blir det lite av den viktige vedlikeholdsladingen i vintermånedene. Koblingsbokser og gjennomføringer er utsatt for fukt. Her må du være nøye med tettingen.

Hybrid

Siden solceller virker bedre når de er kalde, har noen produsenter tenkt ut noe ganske smart; en kombinasjon av solfangere og solceller.

-En solfanger varmer opp vann som sirkulerer i det samme panelet som solcellene. De gir varmt vann til hytta, samtidig som de kjøler ned solcellene, forklarer Rune Wee hos Weegruppen. På de varmeste dagene om sommeren faller effekten minst 30 % på et solcellepanel. Dette kompenserer du ved å kjøle dem ned, pluss at du får varmt vann til forbruk.

Les også:

Her ligger de kuleste interiørbildene

Strøm med vindkraft

Bruk av vindkraft krever at hytta ligger fritt med så få hindringer rundt som mulig, og det forutsetter selvsagt at det blåser. Det betyr at dette passer best for en hytte på fjellet eller ved sjøen.

Skal du velge vindturbin, kan det være vanskelig å sammenligne. Da er det blant annet størrelsen på selve generatoren og arealet på vingene som spiller inn. Det du må vite, er hvor mye strøm vindturbinen gir i løpet av et døgn(Wh) under en gitt vindstyrke.

To typer

Det finnes to typer vindturbiner; vertikalakslede og horisontalakslede. De horisontalakslede er de mest vanlige her i landet, og er ifølge Morten Gaustad de mest effektive. Da er det en stor propell som dreier etter vinden. Her ligger generatoren horisontalt. I de senere årene har det også dukket opp det som kalles vertikale vindturbiner. Da står generator og turbinen på høykant. Disse er mindre følsomme for turbulens og lettere å plassere. I tillegg støyer de mindre, ifølge Jan Einar Rogndalen i firmaet Helt grønn.

Riktig plassering

Når vindturbinen skal plasseres, må du gjøre en vurdering av turbulens, eventuelle fallvinder og fare for ising. Ising kan være et problem om hytta ligger høyere enn 1000 meter. Å vurdere mulighetene for turbulens, er vanskelig uten erfaring og avanserte målesystemer. Men generelt kan man si at det ikke bør være trær, bygninger og andre høye hindringer i nærheten av vindturbinen. Åpne plasser, fjellvidder, høydedrag med jevnt stigende terreng og øyer er ypperlig ved plassering av vindgenerator.

Montering

Vindgeneratoren skal monteres på en mast, godt over alle hindringer. Masten kan være i stål, aluminium eller en kraftig trestolpe. Vindgeneratoren må være vesentlig høyere enn de nærmeste hindringene.

Les også:

Fikk nytt bad for under 100.000 kroner

Strøm med aggregat

Det er store prisforskjeller på aggregat, selv om effekten er den samme.

Et luftkjølt, bensindrevet aggregat er billig, men det bråker mye og egner seg ikke for kontinuerlig drift over lang tid. Vurderer du et dieselaggregat, må du ut med betydelig mer, men her er det også forskjeller.

De billigste typene er gjerne det som kalles hurtiggående. De går på et høyt turtall, bråker en del, men har lenger driftstid enn et bensinaggregat. De dyreste typene er de som kalles saktegående. De har en mye større motor, som går på lavt turtall. Det gir lang driftstid og lite støy. Det er også mer masse som er i bevegelse, noe som gir bedre kvalitet på strømmen.

Dette er også den typen aggregater som egner seg til innbygging og fjernstyring. Et slikt aggregat kan du ha i 20- 30 år.

Les også:

Slik bruker du de store trendy flisene

Strøm med vannkraft

Er det en bekk eller elv med brukbar vannføring i nærheten av hytta, kan du lage din egen kraftstasjon.

Alt kommer i en ferdig pakke, og delene er ikke tyngre enn at de kan bæres frem. Det er to ting som påvirker mengden strøm du får; hvor stor vannføring det er i bekken, og hvor stor fallhøyde du har fra vanninntaket ned til turbinen.

-På turbinen vi leverer er minimum fallhøyde 10 meter og bekken må ha vannføring på mer enn 3,5 liter pr. sekund, forklarer Ulf Andreassen hos Fossingkraft. Det betyr at det bør være en ganske stor bekk og den må ha stabil vannføring. Liten vannføring kan kompenseres med stor fallhøyde og omvendt. Avstanden fra turbinen til hytta bør ikke være mer enn 300 meter.

Er bekken på din eiendom, er alt greit. Går den i tomteskillet, har du rett på halve vannføringen. Går den ikke på din eiendom, kan du lage en privat avtale med grunneieren. Er det grei vannføring om vinteren, kan du ha strøm hele året. Da må du passe på at tilførselsledningen graves ned slik at den ikke fryser og at turbinhuset isoleres. Ellers må du stenge anlegget og tømme det for vann før vinteren. Ut over det, er det fint lite vedlikehold på et slikt anlegg.

Les også:

Murbygget ble toppmoderne bolig

Denne saken ble første gang publisert 09/11 2013, og sist oppdatert 29/04 2017.