Formet av omgivelsene

Den moderne hytta erstattet en enkel 1950-tallshytte som sto på tomta tidligere. Den er på 84 kvadratmeter, men bygningen forsvinner nærmest inn i landskapet blant svaberg og lyng. Her har utsikten, terrenget og vindforholdene fått lov til å bestemme premissene for utformingen.

Hytta er dermed blitt et godt eksempel på naturtilpasset arkitektur. Den er signert arkitektkontoret PUSHAK i Oslo.

- Noe av det fine med dette prosjektet var den gode dialogen med byggherren. Familien har feriert på Hvaler siden 1960-tallet og kunne mye om vær og vindforhold. Det er gode innspill når vi skal skape en ny og brukervennlig hytte, sier Sissil Gromholt i PUSHAK til bladet Hytteliv.

Hun arbeidet mye med å gi utearealene le for vinden. Innhukene i fasaden er laget nettopp med tanke på dette. Verken hytteeierne eller arkitekten ønsket å sprenge i svaberget. Dermed ble hytta delt inn i ulike nivåer med flere små trapper, noe som er langt mer skånsomt for landskapet enn å sprenge. Samtidig slipper de høye fyllinger eller store fundamenter. På den måten får de også mer kontakt med de glattskurte bergene.

Rev gamlehytta

Det er ikke bilvei frem til hytta og omgivelsene er lite preget av hyttebygging. Det var for øvrig flere grunner til at de bestemte seg for å rive den gamle hytta. Kledningen måtte oppgraderes. Hytteeierne ønsket høyere standard og bedre komfort. Gamlehytta var dessuten upraktisk og ga ikke tomta det den fortjente med tanke på den flotte utsikten.

Beliggenheten bare 20 meter fra havet er mildt sagt fantastisk, men innebærer også noen utfordringer. Når den ligger så nære sjøen, er hytta mye utsatt for vær og vind. Det var derfor viktig å velge en vedlikeholdsfri utvendig kledning. Valget falt på Kebony, et værbestandig tremateriale som ganske raskt får en fin, grå patina. Fargen står godt til svabergene rundt og bidrar til at bygningen ikke skriker for mye i terrenget. De svarte vinduskarmene er i aluminium og gir en fin kontrast til trekledningen.

Inviterer naturen inn

Den gamle hytta klarte ikke å utnytte tomtas potensial, slik som den nye gjør, mener arkitekt Sissil. I tillegg er den nye langt bedre tilpasset terrenget, understreker hun. Innvendig er det i all hovedsak blitt benyttet kvistfri osp, et lyst og mykt materiale som egentlig passer godt til både sjø-, skog- og fjellhytter.

Gulvet er lagt i det noe hardere materialet ask. Hytteeierne er godt fornøyd med resultatet. De liker spesielt de store vindusflatene som bidrar til å oppheve skillet mellom ute og inne. Store skyvedører i glass bidrar til å invitere naturen inn.

- Etter oppgraderingen er vi langt oftere på hytta. Økt komfort og standard har utvidet hyttesesongen vår. Tidligere kunne vinden nærmest blåse inn, sier de. Allrommet er det aller mest populære inne. Særlig når barn og barnebarn er med, er dette et rom som gir og skaper hytteliv.

Vedlikeholdsfritt og holdbart

Det er benyttet Kebony kledning på hytta. Den har en holdbarhet mot råte som oppfyller 1-2 klasse, den mest holdbare kategorien av den europeiske normen «EN 350». På grunn av sin hardhet vil materialet være svært robust mot slitasje. Kledningen er miljøvennlig og fremstilt av bærekraftig trevirke. Den er derfor et svanemerket produkt. Det er heller ikke nødvendig å bruke maling eller beis for å beskytte kledningen.

Les også:

Sjekk disse syv underverkene fra Turistforeningen

Familien fra Trondheim bor i hytte på 11,5 kvadratmeter

Se hva som skjedde da Wenche og Leif hogget trærne på hytta

Denne saken ble første gang publisert 29/06 2014, og sist oppdatert 30/04 2017.