Familien Fusche bruker bare 15 minutter til hytta

 

Lene tar med seg bøtta og går de knappe 100 meterne tilbake til hytta. Hun har hentet vann i bekken. Det er snart lunsj og hun trenger vann til kaffen. Heldigvis er det nok av det i Slettungdalen. Kaldt, sildrende fjellvann. Helt enkelt, men ganske tungvint.

- Tja, det er blitt bygget mange store hytter i Telemark i det siste, men det er godt at det fortsatt er plass til oss med de små, enkle hyttene uten innlagt vann og strøm, sier hytteeier Lene Fusche.

Hun forteller at det er store kontraster i området der hytta ligger. - Rett over haugen er det et nytt hyttefelt med alle fasiliteter. Av og til kan det virke fristende, men når jeg åpner døren, kommer inn i hytta og fyrer i ovnen, skjønner jeg at det er her jeg vil være.

Mange prosjekter

Det var i 2003 Lene og ektemannen Øystein arvet den sjarmerende tømmerhytta i Slettungdalen, et kvarters reise fra Hovin i Tinn kommune. Gården ble kjøpt inn i familien tidlig på 1900-tallet, og har vært i slekten til Øystein i over hundre år. Selve hytta ble satt opp allerede på 1800-tallet, og ligger på et gammelt tun med stabbur og fjøs.

Etter at familien tok over, har de bygget ut og hatt ulike prosjekter gående stort sett hele tiden. Blant annet har de laget nytt inngangsparti, hems og bad. Lene, som er sykepleier, har fått god hjelp av snekkerektemannen, som har nedlagt mange arbeidstimer på eiendommen. I stuen brukte han for eksempel lang tid på å slipe ned de gamle, rødmalte tømmerveggene.

Lun stemning

Innvendig er det en lun stemning med fyr på peisen, saueskinn, pledd og levende lys. Mange av møblene er arvegods, enten i sin opprinnelige stand eller pusset opp. – Vi har tatt med oss mye fra gården hjemme også. Sofaen, kjøkkenbord og kjøkkenstoler er det eneste vi har kjøpt nytt, sier Lene.

 

 

Slettungdalen er kanskje ikke så kjent for mange, men har et flott, variert terreng med vann, skog og nærhet til fjelltoppene på Haugefjell. Familien er her så ofte de har mulighet: Vinter-, påske- og sommerferiene er selvsagte, i tillegg er de her ofte i helgene. På grunn av den korte avstanden, kan de også finne på å stikke opp på hytta en kveld midt i uken.

Ingen forstyrrelser

- Kanskje er det fraværet av alle slags digitale forstyrrelser som gjør at vi trives så godt, undres Lene. Hytta er i hvert fall blitt ipadfri sone, og mobildekningen er dårlig. Plutselig får de mulighet til å snakke sammen. Spise lange måltider, spille kort og brettspill. Det er lett å slappe av i sofaen. Her er det ingen vaskemaskin som må settes på. Ingenting som skal ryddes ut eller rekkes å få på plass. Ingen som skal hentes eller bringes. Og det er nok å finne på.

 

Nok å gjøre

Om sommeren er det alltid en plen som må slås. Om vinteren snø som må måkes. Nye gjøremål dukker stadig opp, og det neste store prosjektet handler om å bytte hyttetaket. I tillegg ønsker familien seg en ekstra hems som en forlengelse av den første de bygget.

- Barna har alltid satt stor pris på hemsen, og etter hvert som de blir større, melder behovet seg for enda mer soveplass. Flere senger gjør det enklere å ta med seg venner hit, spesielt for ungdommen. Kanskje kan de reise hit på egen hånd – da lærer de seg også å hente vann selv.

Denne saken ble første gang publisert 26/01 2015, og sist oppdatert 29/04 2017.