Falt pladask for utsikten

I dag er det lite som tyder på at det idylliske feriestedet på Hvaler har en litt turbulent forhistorie. Den veltilpassede hytta, som nå er på 67 kvadratmeter, ligger solrikt og usjenert på østsiden av øya Kjempeholmen.

I tillegg er det et lite anneks og en terrengtilpasset, stor terrasse.

Da paret kjøpte eiendommen i 2003, besto bygningsmassen av det de betegner som en svært lite sjarmerende plankekasse på drøyt 40 kvadratmeter og en utebod. Hytta var bygget delvis av gjenbrukte materialer fra det som opprinnelig hadde vært fraktekasser for gods fra kontinentet.

Ville bygge om

Men beliggenheten og utsikten gjorde et sterkt inntrykk.

- Da jeg kom hjem etter å ha vært på visning og skulle fortelle familien hvordan hytta så ut, så husket jeg ikke noe annet enn utsikten, forteller Knut. Han visste bare at den var relativt liten, og litt sliten. Den hadde store oppgraderingsbehov, men det regnet han med at de kunne ordne uten problemer.

Den første sommeren brukte tobarnsfamilien det vesle hytteknøttet slik det var.

- Været var strålende. Vi tuslet barbente rundt i lykkerus over hyttekjøpet vårt, og planla alt vi skulle gjøre med hytta, forteller Marte.

Da ferien var slutt, kontaktet de arkitekt Ola Hoseth. Han tegnet en utvidelse av arealene, en ny romløsning og en fasadeendring. Kommunen godkjente tegningene og en snekker ble engasjert.

Oppdaget råteskader og maur

Knut ville selv gjøre deler av rivearbeidene, men ble raskt ganske fortvilet, forteller han. Fjerningen av de innvendige panelbordene avdekket nemlig det man best kan betegne som tilfeldig klattebygging.

- Det var rett og slett et bygningsmessig makkverk, og det dukket opp råteskader og maurkolonier. Snekkeren ble hastetilkalt, og kommentaren hans var «det beste vi kan gjøre med dette, er å bruke en fyrstikk». Men ved nærmere ettersyn viste det seg heldigvis at den bakre delen av den opprinnelige hyttekroppen var brukbar og i god stand.

Rev det meste

Løsningen ble motorsag og riving av alt unntatt barnas soverom. En glede i fortvilelsen var at snekkeren sa at det ville lette arbeidsprosessen at mesteparten måtte bygges nytt. Prisen ble derfor omtrent det samme som den de hadde avtalt.

Hyttas beliggenhet på en øy var imidlertid et forverrende aspekt.

- Vi bestemte oss for å bruke helikopter, det var både kostnadseffektivt og tidsbesparende, forteller Knut. Snekkeren kom raskt i gang, og etter ca. åtte uker kunne familien selv sette i gang med maling og interiør.

Inspirasjonen til interiøret fant de i naturen rundt dem. Grått, brukket hvit og turkis ble hyttas hovedfarger.

- Jeg var først litt i tvil om hva jeg skulle velge, forteller Marte.

- Men et maleri av en gammel fisker som hang i hytta da vi overtok, fikk meg på rett kurs.