Serie: Vann på hytta
En verdifull og glemt ressurs
Den naturligste, rimeligste og vanligvis sikreste kilden for godt vann er oppkommet.
Oppkomme er en vannkilde fra grunnvannet som kommer frem i dagen. Grunnvann kaller vi det vannet som vi finner skjult i grunnen, i motsetning til det vannet som vi kan se (overflatevann i elver, bekker og innsjøer).
Grunnvannet er renset gjennom infiltrasjon i løsmassen og har som regel den beste vannkvaliteten vi kan få. Det er normalt godt beskyttet fra naturens side mot forurensninger fra overflaten. Men det kan forekomme tilfeller hvor også grunnvannet kan inneholde stoffer som forringer vannkvaliteten.
Slike kvalitetsproblemer er omtalt hos Norges Geologiske Undersøkelser (NGN) i GIN veileder nr. 12 og i Vannforsyningens ABC fra Folkehelseinstituttet. (Se også Hytteliv nr. 10, 2006.)
Det er derfor viktig å ta prøver og få analysert vannet ved alle typer vanntilførsler til hytta. Vann kan selvsagt renses på forskjellige måter, slik vi omtaler det i Hytteliv nr. 1, 2008.
Hvor og hvordan?
I eldre dager ble bosetninger plassert hvor de fant vann. Noen måtte nøye seg med vann fra elv og bekker eller innsjøer, som var noe bedre. Men det beste var alltid oppkommer med god vannkapasitet, samt brønner som fikk vanntilsig fra grunnvannet. Ønskekvisten har vært en metode som enkelte behersket, for å finne skjulte vannårer fra grunnvannet. Men å "saumfare" terrenget etter oppkommer som er synlige i terrenget kunne alle gjøre. Det er en fordel å skaffe seg noen geologiske kunnskaper og alliere seg med en person som har god lokal kjennskap i det aktuelle terrenget. Noen har kart som kan gi deg viktig informasjon om grunnvannsressurser samt resultater av undersøkelser vedrørende kartområdene med tilhørende litteraturoversikt.
Generelt kan en si at du finner oppkommer nær foten av helninger i terrenget som består av grus og sand i de øvre lag og fjell, sandstein eller tett morene i de nedre lag. Det er der, i overgangen mellom de øvre porøse lagene og de tette lagene, at grunnvannet finnes. Der hvor overgangen er nær terrengoverflaten oppstår ofte oppkommer.
Skråningene trenger ikke alltid være så bratte. Jeg har selv godt vann fra et oppkomme i et område som nesten er flat mark. Du kan ofte bare se et litt fuktig område der hvor et oppkomme befinner seg, uten at du ser noe vannspeil. Følg det fuktige området oppover til det forsvinner. Der kan oppkommet ligge i overgangen mellom det fuktige og det mer tørre området. Let alltid først på oversiden der hytta ligger eller er tenkt lagt. Om du finner vann der kan du få naturlig fall til hytta uten å bruke pumpe.
Forurensing og beskyttelse
Det er svært viktig å sørge for at et oppkomme ikke blir forurenset. Det kan være mange forurensningskilder - avløp fra hus og hytter, avløpsvann og utedo. Tilsig av overflatevann må alltid bli ledet vekk fra kilden.
Overflatevannet kan komme fra jordbruksområder som er kultivert eller beiteområder som kan føre forurensninger med seg. Tilsig fra planerte områder som hager og veier må også ledes bort fra vannkilden. Det er også viktig å dekke til vannkilden slik at ikke dyr vil kunne komme til.
Noen steder vil oppkommet komme frem i dagen hvor det er fjell. Her må en vurdere fra sted til sted hvordan en skal beskytte kilden og samtidig få et stort nok magasin ut fra vannmengden kilden gir, for å dekke vannbehovet. Noen steder vil en enkelt oppumping være tilstrekkelig og andre steder må en prøve på å få satt ned kumringer som vil gi et større magasin for kilden (se egen tegning D).
Vær oppmerksom på at med et lite magasin, og når det brukes lite vann fra kilden, kan det oppstå vond lukt fra vannet. Vanligvis forsvinner den vonde lukten når en får en større gjennomstrømming i magasinet ved økt vannbruk. Det vil som regel også gi bedre vannkvalitet å få laget et større volum og et bedre utluftet vannmagasin.
Jeg har selv hatt gleden av å få vann fra oppkommer til flere hytter jeg har brukt gjennom mitt liv, og jeg kan anbefale hyttefolket å søke denne naturlige kilden før de bestemmer seg for andre vanntilførsler.
Denne saken ble første gang publisert 11/04 2008, og sist oppdatert 30/04 2017.