Vi er flere hytteeiere som opplever forholdet til grunneier som meget konfliktfylt. Kan grunneier opptre på denne måten?

Spørsmål:

Eieren av nabohytta har tynnet krattskogen og tatt noen trær i området mellom seg og vannet. I etterkant har han opplevd et sinne fra grunneier som de til slutt løste med en større kompensasjon.

Vi opplevde nylig tilsvarende holdning og tilsvar fra denne grunneieren når det gjaldt å kunne rydde nedblåste trær etter den voldsomme høststormen som traff dalen i fjor høst.

Kan en grunneier opptre på denne måten med tanke på de behovene som er for å holde et område ved like, skape trivsel og turisme, og dermed kjærkommen verdiskapning i bygda?

B.S.

Svar:

Vi får mange henvendelser fra frustrerte hytteeiere som sliter med dårlig samarbeidsklima med grunneiere. Nå er det dessverre slik at en grunneier ikke har plikt til å bidra med for eksempel «kjærkommen verdiskapning i bygda».

Mange grunneiere og andre lokale er tvert imot motstandere av at bygda invaderes av turister og utvikling av infrastruktur, noe de er i sin fulle rett til.

Jeg presiserer likevel at grunneier har plikt til å følge opp de rettigheter og plikter som fremgår av en festekontrakt. Det kan for eksempel være bestemmelser i avtalen som gir fester rett til å hugge trær på grunneiers tomt for å sikre sol og utsikt.

Harald Ramm

EKSPERTHJELP: Se flere spørsmål og svar her

Vi hytteeiere får ikke være med på årsmøter i veilaget og grunneier nekter oss innsyn i regnskap og papirer. Kan han gjøre dette?

Grunneieren vil oppjustere festeavgiften i henhold til tomteverdi, men vi mener økningen bør beregnes ut fra alminnelige prisnivået. Hvem har rett?

Denne saken ble første gang publisert 04/09 2022, og sist oppdatert 04/09 2022.