Hyttevei
Hvem skal betale for hytteveien?
I loven er det ikke tvil om hvem som må punge ut. Ekspertene har ett råd for å unngå konflikt om privat vei.
Hvem har ansvaret for å få brøytet veien om vinteren, reparere renner i grusveien eller lappe hull i asfalten?
Og hvem skal bla opp penger for nødvendige oppgraderinger og vedlikehold av den private veien? Svaret er overraskende enkelt: Den som bruker den private veien har ansvaret.
– Veiloven er veldig klar på at det er de faktiske brukerne av veien som skal bekoste det som sikrer at veien er i forsvarlig og brukbar stand, alt fra snømåking og feiing til oppgraderinger, forklarer Advokat Karianne Listerud Lund hos Formue Advokater AS.
Derfor må du betale
Det betyr at hvis du må kjøre på en privat vei for å komme frem og tilbake til hytta, og har fått bruksrett til å gjøre det, må du også regne med å betale for det.
– Har grunneier satt opp bom, betaler du penger når du passerer. Er det ikke satt opp bom, betaler du sannsynligvis en avgift periodevis, sier hun.
Er det flere enn deg som bruker den private veien, vil også de ha ansvar for å holde veien kjørbar og trygg – og være med på å dekke utgifter til dette.
– Alle som bruker veien skal være med på å holde den i stand, uavhengig av om de er eiere, eller kun har bruksrett til veien, understreker advokaten.
Ifølge loven utgjør brukerne et veilag.
- Offentlige veier er åpne for allmenn ferdsel, og vedlikeholdes av stat, fylkeskommune eller kommune.
- Alle veier som ikke er offentlige veier, er å regne som private. Det kan være en eller flere eiere av den private veien. I all hovedsak utgjør private veier en lokal veiløsning for noen få brukere, mens offentlige veier binder landet sammen i korte og lange løp.
- Dersom du ikke eier den private veien selv, må du ha bruksrett for å bruke den. Bruksretten er ofte basert på en avtale, men kan også ha opphav fra hevd. Er det ikke avtale om veirett, vil grunneier i prinsippet kunne nekte deg å bruke veien.
Kilde: Veglova, Huseierne, Fredrikstad kommune
Les også (+): Vi har betalt for å benytte veien til hytta i 15 år, men nå vil de oss nekte oss å parkere
Dann et veilag!
Hvis ikke det allerede er gjort, bør medlemmene i veilaget gå sammen og bli enige om vedtekter og organisering. Da kan dere unngå potensielle konflikter i fremtiden, mener Lund.
– Det er spesielt ett tema som skaper uenighet og krangling hvis det ikke er klarert: Hvilken standard skal veien ha?
For hva gjør man når noen insisterer på at grusveien bør asfalteres, mens andre vil beholde grusen og holde veikostnadene på et minimum?
Advokaten mener det beste er å forsøke å unngå konflikter som dette før de oppstår:
– Organiser veilaget på en god måte, bli enige om hvilken standard brukerne ønsker å ha på veien, og sett opp klare
regler og vedtekter så fort som mulig. Har dere gjort det, vil dere kunne unngå mange diskusjoner og uenighet.
Dette skal veilaget gjøre
Mange vet ikke at de ved å bruke en privat vei, er pliktige medlemmer av et veilag. Man kan ikke melde seg ut av veilaget, bare fordi man ikke har lyst til å være med.
Vil du ikke betale, må du også gi opp bruksretten på veien, ifølge advokat Lund.
Vi kan se på veilaget som en slags generalforsamling, som i utgangspunktet skal møtes en gang i året, ifølge Anders Leisner, leder av juridisk avdeling hos Huseierne.
– Veilagets viktigste oppgaver er å forvalte den daglige driften av veien, tildele nye bruksretter og gjøre rede for regler til eksisterende brukere.
Som hovedregel fattes beslutningene etter flertallsvedtak i veilaget, hvor hvert medlem har en stemme.
– Hvis det er litt størrelse på veilaget, kan det være fornuftig å velge et styre. Da kan man delegere en del av beslutningsmyndigheten til dem, råder Leisner.
1. Før vinteren setter inn: Høvl fall på veien, slik at vannet ledes av veien. Sjekk at stikkrenner og grøfter er åpne og velfungerende.
2. Ved varslet mildvær og vårtining: Fjern snø eller iskanter ut mot grøftene i områder der vannet vanligvis samler seg på veien. Sørg for at stikkrenner og grøfter er åpne.
3. Før et varslet, kraftig regnvær setter inn: Sjekk at stikkrenner og grøfter er åpne og velfungerende.
Kilde: Nesna Maskinstasjon AS
Hvor mye koster det?
Hvordan kostnadene blir fordelt, er opp til veilaget. Det er nemlig ingen bestemmelser for hvor mye penger eier av veien kan kreve av brukerne. Kostnadsfordelingen kan reguleres via en avtale.
– Det er mange ulike alternativer å fordele kostnadene på. Noen velger lik betaling for alle brukere, eller betaling ut ifra hvor lang strekning du bruker veien. Har brukeren traktor, lastebil eller lignende, kan veilaget bestemme at prisen blir høyere.
Det vanligste for hyttefelt er gjerne en lik fordeling, men der det er mindre bebygd, vil det kanskje være naturlig med betaling ut ifra hvor langt du bruker veien og hvor ofte, mener advokat Lund.
Lager dere ikke noen egen avtale på dette i veilaget, vil det være bestemmelsene i veiloven som blir gjeldende.
– Hovedprinsippet er at kostnadene skal fordeles forholdsmessig mellom brukerne, alt etter hvor omfattende hver enkelts bruk er, forteller advokaten.
Men hva så om du eier grunnen veien ligger på, men ikke bruker den? Veiloven gir klart svar:
– En grunneier som ikke bruker veien, er ikke med i veilaget, og vil ikke være forpliktet til å bidra til vedlikeholdet, sier Leisner.
Les også (+): Grunneieren nekter meg å parkere på den delen av veien som ligger på min tomt. Kan han det?
Slik høvler du grusveien selv
Med jevne mellomrom må grusveien høvles, og etterfyllesmed grus. Hensikten er å rette profilen på veien til en jevnskråning ned mot grøften, slik at vannet ledes dit.
Det er mulig å gjøre det selv dersom man har anledning.
Dette trenger du:
- Veihøvel, traktor og skjæreller lignende redskap.
- Gravemaskin.
- Lastebil med strøluke.
- Sand/saltspreder.
- Grus for slitelag, for eksempel 0/16 eller 0/18.
- Støvdempingsmiddel (Kalsiumklorid, Norsalt eller Dustex).
Fremgangsmetode for høvling av veien:
1. Forberedelse: Rensk opp i grøften og sjekk at stikkrennene er fri for skader eller hindringer. Tette stikkrennerør fører til at vannet tar andre veier, og kan føre til at veien vaskes vekk ved kraftige regnskyll.
2. Høvle veien: En veihøvel eller traktor med skjær kan høvle og etablere en grunnleggende form på veien. Det er viktig å høvle et stykke ned i veibanen, slik at dere ikke bare drar av gammelt materiale og fyller på nytt i slaghullene.
Da tar det ikke lang tid før slaghullene dukker opp igjen. Høvles det for dypt, kan det forårsake store skader på veien.
Riktig dybde avhenger av hvordan den enkelte vei er bygd opp og hvor mye av slitedekket som er borte. Konsulter fagpersoner dersom du er usikker.
3. Kantskjæring: Med rett høvel kan du samtidig utføre kantskjæring, ved å høvle massene som samler seg på veikanten inn mot midten av veien. Husk bare at jord, gress og røtter ikke bør tas inn i veibanen i denne prosessen, men heller fjernes fra veien.
Det viktigste er å passe på at veien får riktig fall etter høvlingen – enten et fall fra midten og ut mot kantene (takfall) for vei som har en bredde på fire meter eller mer, eller et fall fra den ene siden til den andre (ensidig fall) for vei som er tre meter eller smalere. Er veien mellom tre og fire meter, blir det en vurderingssak.
4. Få på nytt slitelag: Etter høvlingen bør det så fort som mulig spres ut et nytt slitelag på veibanen. Spre materialet med lastebil utstyrt med sprederluke.
Laget bør være 3–5 cm tykt. Dette laget høvles så for å gi veien sin endelige form. På en trafikkert vei kan det være nødvendig å tilføre et helt nytt slitelag hvert tredje år.
På en hyttevei som brukes lite, er dette behovet mindre. Bruk skjønn.
5. Påfør støvdempingsmiddel: Gi veien en til tre støvdempingsmiddel-behandlinger per år, alt etter behov og trafikk.
Kilde: Roald Ballestad, driftsleder hos anleggsentreprenørenRisa og Jo Leander Paulsen, ingeniør i Nesna Maskinstasjon AS.
