Hytteliv i Norge

Det enkle livet i skogen er mest trendy

Skogens ro og innlandet er det hippeste i øyeblikket

TRENDY I SKOGEN: Det er ikke noe mas i skogen på hytta til Inger Lid i Fosslia ved foten av Norefjell, langt unna urbane kafeer og hippe restauranter. Hytta overtok hun for fire år siden, 28 år etter at foreldrene kjøpte stedet
TRENDY I SKOGEN: Det er ikke noe mas i skogen på hytta til Inger Lid i Fosslia ved foten av Norefjell, langt unna urbane kafeer og hippe restauranter. Hytta overtok hun for fire år siden, 28 år etter at foreldrene kjøpte stedet Foto: FOTO: Sveinung Bråthen
Først publisert Sist oppdatert

Dette er verdifullt, mener Inger Lid. Det enkle hyttelivet, nærheten til naturen og skogens ro. Vi møter Inger på hyttetrappa på Fosslia ved foten av Norefjell, der hun kobler av med en selvbakt tyttebærscones, mens hun håper på et lite gløtt av sol.

Hytta overtok hun for fire år siden, 28 år etter at foreldrene kjøpte stedet. Kort reiseavstand til Oslo der hun bor, gjør at hun reiser hit ofte.

- Jeg synes høsten er den beste tiden på året. Luften er frisk og klar, og du kan legge bak deg forventningene om de lykkelige, varme solskinnsdagene. Det er liksom ikke noe mas rundt høsten, sier Inger til bladet Hytteliv.

Det er heller ikke noe mas i skogen rundt hytta hennes; en liten skogshytte på 38 kvadratmeter, uten innlagt vann, langt unna urbane kafeer og hippe restauranter.

Mest trendy

Skjønt, det viser seg nå at hun egentlig er den mest trendy av oss alle. Trendforsker Li Edelkoort har uttalte til NRK at skogens ro og innlandet er det mest hippe og trendy. Trendeksperten spår at interessen for det enkle, langsomme og lokale vil komme stadig mer tilbake.

- Trender kommer gjerne som en reaksjon på noe annet, så det er kanskje ikke uventet at mange nå søker det motsatte av luksushyttene, sier Inger. - Enkelheten, skogens ro og nærheten til naturen, det får du kanskje ikke i et palass med mange naboer, fortsetter hun.

HELT ENKELT: Byggeår: 1969/70. Størrelse: 38 m². Rominndeling: To soverom, stue, spiseplass, kjøkkenkrok og lite bad. Fasiliteter: Strøm og elektrisk toalett.
HELT ENKELT: Byggeår: 1969/70. Størrelse: 38 m². Rominndeling: To soverom, stue, spiseplass, kjøkkenkrok og lite bad. Fasiliteter: Strøm og elektrisk toalett. Foto: FOTO: Sveinung Bråthen
GJØR DET SELV: Lampeskjermen over spisebordet er laget av tørre greiner fra noen nedhuggede grantrær. Greinene ble knyttet sammen med hjelp av ståltråd.
GJØR DET SELV: Lampeskjermen over spisebordet er laget av tørre greiner fra noen nedhuggede grantrær. Greinene ble knyttet sammen med hjelp av ståltråd. Foto: FOTO: Sveinung Bråthen
KORTREIST: Tyttebær finnes rett utenfor hytteveggen. En av matfavorittene er selvlagede grove tyttebærscones.
KORTREIST: Tyttebær finnes rett utenfor hytteveggen. En av matfavorittene er selvlagede grove tyttebærscones. Foto: FOTO: Sveinung Bråthen
MATKROKEN: Kjøkkenkroken er koselig, men enkel. De mest nødvendige kjøkkenredskapene er på plass.
MATKROKEN: Kjøkkenkroken er koselig, men enkel. De mest nødvendige kjøkkenredskapene er på plass. Foto: FOTO: Sveinung Bråthen

Glad i fuglelivet

Rundt hytta hennes er det bare svarte skogen, men bildet er ikke bekmørkt. Det er blitt mye lysere i forhold til hvordan det var frem til for to år siden, forteller Inger. Det var etter at grunneieren tok ned noen trær. Nå er det mulig å skue ut over den lyse enga som vokser frem.

- Hyttelivet gir meg stadig nye interesser. Jeg er opptatt av dyreliv og fugleliv. Jeg legger ut frø hele året. Vel så mye for min egen skyld som for fuglenes. Granmeisen er blant de ivrigste på brettet. Bitte liten og tøff. Svartmeisen er litt sjeldnere, og faktisk enda mindre enn granmeisen. Seks meisearter har besøkt brettet.

- Blir du ikke redd når du er helt alene i skogen?

- Nei, jeg finnes ikke mørkredd. Jeg har vært ute i mørket og hørt lyder. Jeg tror jeg møtte på en elg. Det var i hvert fall noe digert som fjernet seg. Den stoppet også litt opp et øyeblikk, og forsvant videre gjennom skogen.

Verken Helene Bøksle eller mannen Espen er veldig opptatt av at ting skal være...
Pluss ikon
Verken Helene Bøksle eller mannen Espen er veldig opptatt av at ting skal være nye. Det er hjemmet deres et bevis på

Gjør det selv

GODT BESØKT: Inger er opptatt av dyreliv og fugleliv. Hun legger ut frø hele året. Meisefamilien er blant de ivrigste på brettet.
GODT BESØKT: Inger er opptatt av dyreliv og fugleliv. Hun legger ut frø hele året. Meisefamilien er blant de ivrigste på brettet. Foto: FOTO: Sveinung Bråthen
NY STIL: Soverommet fikk en real makeover da Inger tok over hytta. Hun la to strøk av Jotun Lady-fargen Sand på veggen og fargen Blåtind på senger og hyller.
NY STIL: Soverommet fikk en real makeover da Inger tok over hytta. Hun la to strøk av Jotun Lady-fargen Sand på veggen og fargen Blåtind på senger og hyller. Foto: FOTO: Sveinung Bråthen
GOD ATMOSFÆRE: Inger har ønsket å ta vare på det litt røffe uttrykket, og er glad i furu. De fleste møblene i stuen har stått igjen etter foreldrene.
GOD ATMOSFÆRE: Inger har ønsket å ta vare på det litt røffe uttrykket, og er glad i furu. De fleste møblene i stuen har stått igjen etter foreldrene. Foto: FOTO: Sveinung Bråthen

Inger liker å gå turer, plukke bær og nyte den klare, rene luften, men hun trives også inne.

- Folk liker å fortelle at de ikke har tv på hytta, og at de dyrker den gode samtalen, bøker og kortspill. Men jeg ser med glede mange tv-serier og filmer.

En egen hytteblogg har hun også laget. Hun prøver å gjøre en hel del selv. En lampeskjerm over spisebordet er det blitt ut av noen tørre greiner fra nedhuggede grantrær. Greinene ble knyttet sammen med hjelp av litt ståltråd. Pappas skigenser har fått nytt liv som hyttepute i sofaen og som tevarmer. De fleste møblene i stuen har stått etter foreldrene. De er den tradisjonelle sorten. Furu, ull og smijern.

Mange prosjekter

Oppussing har Inger tatt gradvis. To yttervegger er blitt beiset, vinduskarmer med sprosser er blitt malt og hun har stablet mye ved under hytta.

KOSELIG BAD: Da Inger overtok hytta, var panelet på badet gulnet og mørkt, og hyllene var malt bondeblå. Tak, hyller og karmer ble malt hvite, og så tynnet hun ut malingen og lysnet veggene i samme slengen. Noen hvite kurver og lilla tilbehør som selvsydde gardiner og forheng gjorde susen. Litt snekring er det også blitt. Speilrammen er laget av en stor, nedblåst grein.
KOSELIG BAD: Da Inger overtok hytta, var panelet på badet gulnet og mørkt, og hyllene var malt bondeblå. Tak, hyller og karmer ble malt hvite, og så tynnet hun ut malingen og lysnet veggene i samme slengen. Noen hvite kurver og lilla tilbehør som selvsydde gardiner og forheng gjorde susen. Litt snekring er det også blitt. Speilrammen er laget av en stor, nedblåst grein. Foto: FOTO: Sveinung Bråthen

- Hvis vi kan snakke om en interiørstil, så har jeg ønsket å beholde det litt røft. Jeg liker furu, men på soverommene var det gulnet panel fra øverst til nederst. Det var ikke ukoselig, men jeg liker det bedre nå, etter at jeg malte.

Jeg har sett i ulike blader at folk har så flotte bad på hyttene sine, langt flottere enn det jeg har hjemme. Her er det enklere. Badet er strengt tatt ikke noe bad, det er et kott. Vannet kommer fra en bøtte på gulvet bak benkeforhenget, fylt med regnvann fra sisternen. Men det er jo fullt mulig å gjøre det koselig likevel, selv om det er litt enkelt.

Vil du lese mer om hyttelivet til Inger Lid, kan du følge henne på bloggen her.

Les mer:

Her er vinneren av Norges drømmehytte 2014

TEVARMER: Som nygift i 1950 strikket Ingers mamma en skigenser til hennes pappa. Nå er det blitt en tevarmer av genseren. Den er sydd sammen av ermene utenpå en annen tevarmer, og isolerer derfor dobbelt. Den tar seg fint ut mot den hvite peismuren og vekker gode minner.
TEVARMER: Som nygift i 1950 strikket Ingers mamma en skigenser til hennes pappa. Nå er det blitt en tevarmer av genseren. Den er sydd sammen av ermene utenpå en annen tevarmer, og isolerer derfor dobbelt. Den tar seg fint ut mot den hvite peismuren og vekker gode minner. Foto: FOTO: Sveinung Bråthen

Det var aldri et alternativ å selge bestemors tømmerhytte

I samarbeid med elevene og en lokal bonde bygget Gry Kristiansen denne gapahuken