Hytte på fjellet
Da snekkerne så tømmerstablene ristet de på hodet
Hytteeieren ville redde de gamle bygningene.
For over 20 år siden startet hytteeier Astrid Øyråker byggingen på stølsjordet i det gamle kulturlandskapet på Søre Syndin. Vanlige hytter var det få av i området.
Kun familiens 1950-tallshytte lå der fra før, i tillegg til det opprinnelige selet(seterhus) som tilhørte stølsjordet. Her kunne Astrid trekke pusten og slappe av. Men først måtte hun få bygget seg en hytte.
- Nabobonden tipset meg om to sel; det ene ganske så falleferdig og det andre var allerede tatt ned og lå under noen bølgeblikkplater. Jeg tok sjansen, og det endte da ganske bra, smiler hun. Det var ikke så mange som var opptatt av restaurering av gamle hus på den tiden, og det måtte mye egeninnsats til. Da snekkerne så de to tømmerstablene som var blitt fraktet bort til stølsjordet, ristet de på hodet og mente at dette kunne da aldri gå bra.
Passet perfekt
Men Astrid ble sin egen arkitekt, og hytta ble tegnet med mål hun selv hadde tatt der stokkene lå nede i en stabel. Det var ikke helt lett å vite hva som var hva, men alt passet til slutt perfekt oppå grunnmuren. - Et stort øyeblikk, sier hun. Så begynte en spennende tid hvor det skulle bygges og tilpasses etter beste evne. Snekkerne merket raskt at de mestret faget, selv om de ikke var spesialister på lafting. Gamle vinduer måtte lages enten større eller mindre, og en døråpning ble brukt til pipemur. Her var det bare å bruke fantasien underveis, forteller hun.
Mange hjalp til
- Den beste opplevelsen under byggeprosessen var oppslutningen fra folk i bygda, forteller Astrid. Flere hjalp til utover det de trengte. En skaffet for eksempel en liten spesialbil for å kunne frakte byggematerialene over setervollen til tomta, som på det tidspunktet ikke hadde vei. Da hytta sto ferdiglaftet med tak, men uten vinduer, gjensto et problem som måtte løses. Torv på taket. Dermed stilte både slekt, venner og bygdefolk opp på dugnad, til stor overraskelse for Astrid.
- Dugnadsdagen ble uforglemmelig med strålende sol og 29 grader. Maskiner til å skjære torv og lessemaskiner ble skaffet. Torven måtte jo opp på taket og her holdt ikke vanlig håndkraft. Da endelig torven lå på plass på det 16 meter lange taket, avsluttet vi med en skikkelig fest som varte ut i de sene morgentimene. En fantastisk start på en hyttedrøm, forteller hun.
To nye bygninger
I dag ligger stølshytta til Astrid som om den skulle ha gjort det i århundrer, i skråningen ned mot Syndinvannet. Hovedhytta består av to gamle sel samlet under ett tak med tre meters mellomrom. Her hvor yttervegger blir brukt som innervegger, har hun lagt inngangsparti og kjøkken. Siden det ene selet er ca. en meter smalere enn det andre, lå det til rette for en svalgang langs halve hytta. Denne blir brukt hver dag, men noe avkortet er den blitt.
Etter at hytta kom på plass, har det kommet til to nye bygninger. Astrid fant et gammelt falleferdig tømmerfjøs som ble forminsket og gjort om til uthus. Og en del år senere hjalp nabobonden henne med å sette opp et nytt håndlaftet anneks i gammel stil. Også da ble det dugnad da torven skulle legges på takene.
Få endringer
I dag, 24 år etter, er lite endret. Selenes opprinnelige inndeling innvendig ble fraveket, men gamle dører og alle de gamle, håndskårede panelene er ivaretatt. Hun har nå planer om å gjøre om badet på svalgangen til garderoberom, og hun ofrer et soverom for å få til et litt større bad.
- Kanskje jeg også kommer til å bore etter vann. Det ville gjøre det lettere å bruke hytta om vinteren. Det kan være fristende å gjøre mange flere endringer og fornyinger, men samtidig er det en viktig del av opplevelsen at det meste her fortsetter å være som det alltid har vært. Nettopp det er stedets styrke og det som gjør at det er ekstra godt å være her.
Les også:
Her er Norges drømmehytte 2014
Sjekk disse sju underverkene fra Turistforeningen
