Gjenbruk og redesign
Da Kristin og Per så utsikten fra tomta, ble de bergtatt. Nå har de gitt den splitter nye hytta en gammel sjel
Kristin og Per visste ikke hvor Uvdal lå før de kom hit første gang, og da ble de bergtatt av utsikten. På hytta har de tatt med seg mange vakre skatter som både er gjenbruk og redesign.
Fra en pynt i Nørstebølia, like før lia heller bratt ned, ser vi rett mot den markante U-en i Uvdal som fjellene danner.
Identitetsdesigner Kristin Samuelsen og Per Moe hadde med seg solid erfaring med oppussing da de for første gang skulle bygge nytt fra grunnen av.
– Vi visste ikke hvor Uvdal lå før vi kom hit første gang, og da ble vi bergtatt av utsikten. Etter å ha hatt en hytte like i nærheten som vi pusset opp, falt vi for denne tomten, forteller Per.
Hyttetypen er en arkitektonisk oversettelse av en gammel seter, tegnet av Vårdal arkitekter for Sjemmedalhytta. Fordi Kristin er opptatt av historie, passet denne hyttetypen godt.
Identitetsdesigner Kristin Samuelsen (59) og Per Moe (63), samt deres til sammen fire voksne barn, og hunder. Hun har 30 års erfaring i interiørbransjen, med bakgrunn som grafisk designer.
Hva? Hytte fra 2019 på 123 kvm, tegnet av Vårdal arkitekter.
Hvor? Nørstebølia i Uvdal.
På nett? ksdesign.no
Den har gitt henne et fint utgangspunkt for å skape rom som er gode å være i.
Linjene er renskårne, med god høyde under taket og store vindu som gjør at paret kan leve tett på naturen, også innendørs. Det store, åpne allrommet er møblert og delt inn i ulike soner.
Les også: Hytta ser ut til å ha stått der i 100 år, men den skjuler en hemmelighet
Gamle møbler fikk nytt liv
– Jeg er opptatt av gjenbruk og redesign. Vi har hatt mulighet til å lagre mye, så vi har innredet med gamle og arvede møbler i gode materialer. Å gi gjenstander nytt liv, i en ny sammenheng, føles meningsfullt, forteller Kristin.
Enkelte av tekstilene som hun har redesignet er fra 1700-tallet.
– Kristin er veldig flink til å ta vare på ting, som jeg og guttene hennes må flytte på, sier Per og ler.
– Jeg skjønner det jo, for jeg finner selv glede i gamle redskaper og kan bli helt skjelven av gamle materialer. Boden ute har jeg bygget av værbitte gjenbruksmaterialer fra en gammel løe, lokalt her i Nørstebølia. Derfor kaller vi bua for Nørstebua, forteller han.
Intensjonen med gjenbruk er å skape identitet, noe Kristin også fokuserer på når hun gjør oppdrag for andre.
Hun ønsker at rommene skal fortelle historier gjennom arvemøblene.
– Spisestolene etter oldemor. Henne traff jeg aldri, så de betyr ekstra mye for meg. Jeg har malt dem i samme farge som vinduskarmene og trukket setene med ulike trekk. Det rause bordet som jeg har malt med linolje, er også arv – etter faren min, forteller hun.
med ulike, fine tekstiler. Bordet kommer fra Løten og er etter Kristins far, mens taklampen er fra &Tradition. På stoler og karmer er det brukt Lady Supreme Finish 40, i fargen Askesort 9920/s8000-N. Foto: Kathrine Sørgård
Les også (+): Hytta til Espen har en helt spesiell historie
Personlig preg
Gleden over gjenbruk og det gode øyet for detaljer føler hun er nedarvet. For gjenstander som moren kjøpte gjennom mange år i Marokko, er med videre i Kristins liv.
Jeg inspireres av mye! Naturen, kulturhistorie, ulike etnisiteter, kunst, design og arkitektur. Stilarter som art deco, funksjonalisme, skandinavisk design, pop art, rokokko og gustaviansk, i tillegg til det mer klassiske.
Mitt beste tips er å finne ut hva som er viktig for deg å omgi deg med, hva som gjør at du trives.
Andre tips er å sortere gjenstander og samle dem i grupper. Enten i samme farge, eller samme form. Ikke spre alt utover! Bruk få og store ting fremfor mange små. Og plasser gjerne møblene ut fra veggene, ut i rommet, fordelt i soner.
– Hvert år, fra tidlig 60-tall, besøkte min mor sin kusine i Casablanca og Marrakech. Hun laget også marokkansk mat hjemme. Så det som er moderne akkurat nå innen farger, stil og materialer, har ikke vært retningsgivende for meg, forteller Kristin.
Hun har heller forent det nordiske med impulser fra sørøstlige breddegrader, som fjærpynten over sengen, keramikk og elementer fra Marrakech og Marokko.
– Siden hytta forener de gamle byggeskikkene fra seterstølene med det nye, har jeg ønsket å videreføre gamle tradisjoner og verdier ved å ta i bruk bondemøbler, og sette alt inn i en stilren og lun kontekst. Slik skaper vi vår egen historie, et eget uttrykk, samtidig som vi understreker vår identitet, forklarer Kristin.
Hytte og feriekos for meg er å finne roen med familie og venner.
Jeg er mest fornøyd med kvaliteten og uttrykket, at vi har innredet den nye, stilrene hytta med vår egen historie i form av arvede møbler, som tilfører identitet.
Mitt beste hytteminne er å feire jul og nyttår her. I julen er det blitt en tradisjon å feire med storfamilien, mens det på nyttårsaften er fullt av venner her.
Jeg kommer aldri til å kvitte meg bildet med «Uvdals-indianeren», som var det første vi kjøpte sammen til vår første hytte. Det ble kjøpt på salg, og det var kjærlighet ved første blikk. Det er som denne indianeren troner over oss og ser inn i fremtiden. Han eller hun gjør inntrykk, og skaper uttrykk.
Per: – Jeg kommer aldri til å kvitte meg med den svarte skinnstolen ved peisen. Den fant jeg på en gjenbruksstasjon. Læret var litt blankt, men da det ble pusset med sandpapir, ble det favorittmøbelet med et godt saueskinn oppi.
Den smarteste løsningen her er nok det åpne garderobesystemet i spiler. Med spileveggene og hyllene får våte skiklær tørke fort. Og det er god plass til klær for åtte personer.
Hennes favorittmøbel, hvis hun må velge, er det runde eikebordet i stuedelen.
– Bordet sto i stuen hos «bestepappa» i Thomas Heftyes gate i Oslo. Jeg var veldig glad i ham, forteller Kristin.
På hytta i Uvdal fikk bordet nytt liv, etter en liten runde med sandpapir for å fjerne gammel lakk.
– Hytta føles som vår egen, et sted med vårt DNA og identitet der historien vår er med på å definere oss, i omgivelser som vi trives i, oppsummerer Kristin.
Se flere bilder under:
