BRYGGE VED HYTTA
Brygge uten papirarbeid
Det kan være vanskelig å få tillatelse til å lage brygge på hyttetomta. Her er alternativene som ikke trenger være søknadspliktige.
Å få tillatelse til brygge i strandsonen er vrient hvis området ikke er regulert til bebyggelse, eller brygga er nødvendig for å sikre adkomst til eiendommen (jf. plan-og bygningsloven § 17-2.3).
Hvis brygga vil bli liggende i et LNF-område eller strider mot kommunalt eller nasjonalt regelverk, er sjansene for tillatelse små i pressområdene. Men vi har også sett at selv relativt beskjedne hyttebrygger i grisgrendte strøk på Vestlandet kan skape uforholdsmessig store bølger for enkelte. Hva kan vi gjøre uten at det blir byggesak av det?
Hvordan komme seg om bord?
Det er kjekt å kunne fortøye båten på en sikker måte, og mindre kjekt å risikere liv og lemmer ved å skli på glatte svaberg eller få ufrivillige bad når båten skal entres. Når man selv eier grunnen er det frustrerende ikke å kunne bygge en eller annen form for brygge.
Det må jo være mulig å lage innretninger som gjør det enklere å gå om bord, uten å bygge noe som påkaller myndighetenes interesse eller hindrer allmenn ferdsel?
I noen tilfeller skal det ikke mer til enn en faststøpt, flat stein som kan romme et par sko i str. 46. En slik støpeoperasjon krever minimal innsats og skal ideelt sett ikke bli særlig synlig. Også ved å støpe fast et trinn eller to langs stien over svabergene, der det er ekstra ulendt, vil livet fortone seg lettere.
Brygger, fri ferdsel og psykologi
Konstruksjoner som plasseres i utmark vil påvirke opplevelsen hos dem som bruker marka til rekreasjon. Et offentlig utkikkstårn eller en offentlig brygge vil oppleves positivt, men når konstruksjonene gir inntrykk av å være laget eksklusivt for en gruppe eller familie, vil de fleste føle at de er inne på privat område og holde avstand. De færreste er særlig komfortable med å tråkke inn i noens private nærområder, selv om eierne ikke er der. Denne negative følelsen skal lovverket forhindre når allemannsretten tillater bruken.
Allemannsretten
Allemannsretten, nedfelt i friluftsloven, gir oss svært vide fullmakter i forhold til andre land, til å nyte utmark, selv om den er privat eid. De aller fleste av oss synes nok at det skal være slik. Lovgiverne har derfor lagt strenge restriksjoner på virksomhet i strandsoneområder som bidrar til å stenge turgåere borte fra enkelte utmarksområder.
Konklusjon
Følgen må være at standard og omfang av konstruksjonen eller anlegget må ha betydning. Jo flottere og mer påkostet et privat anlegg er, desto mer avvisende virker det. Det finnes utvilsomt grader av privatisering mellom en fortøyningsbolt og en møblert brygge. Etter min mening bør ikke grensen for byggverk i h.t. plan- og bygningsloven gå ved bolten. Så lenge man kan fortøye båten lovlig, må man også kunne innrette seg slik at ombordstigning kan foregå forsvarlig og uten at innretningen virker «avvisende». Universell utforming er viktig, og hvis det kun er spreke 20-åringer som kan benytte båtplassen, er vi på villeveier. Men det gjelder å lage noe som er lite synlig og ikke hindrer allmenn ferdsel - verken psykisk eller fysisk. Hvor den eksakte grensen går, vil variere fra kommune til kommune og fylkesmann til fylkesmann, selv om regelverket ideelt sett skal tolkes likt. For noen går nok grensen dessverre ved bolten i fjellet.
Enkelte faststøpte trappetrinn relatert til planog bygningsloven har, så vidt vi vet, ennå ikke blitt prøvd i retten, og jeg vil håpe og tro at faststøpte gråstein ikke vil være et problem i fremtiden heller.
Stein eller brygge
Er det langgrunt og beskyttet farvann vil du kunne flytte sammen noen stein som er flate nok i toppen til å kunne gå på, slik at slagstøvler kan unngås ved ombordstigning. Dette må gjelde stein som kan flyttes med håndmakt.
Skal det gravemaskiner inn i bildet, snakker vi om et objekt som utvilsomt omfattes av plan- og bygningsloven. Historien har vist at små moloer mellom fastlandet og et badeskjær (uansett vanndybde) er nok til å påkalle bygningsmyndighetens interesse.
Løse alternativer
Å plassere en krakk, et stativ eller en slags landgang som man kan gå på når man skal om bord i båten, er ikke ulovlig. Særlig i beskyttede farvann kan en slik «brygge» ha noe for seg. Spørsmålet er hvor permanent konstruksjonen blir. Den kan utvilsomt settes igjen i strandkanten når man er ute og fisker, men kan den stå der i hele ferien? Eller hele året?
Kanskje innretningens opphold kan tolkes analogt med friluftsloven § 9 som tillater telting i utmark i inntil to døgn uten grunneiers samtykke? Eller fire måneder med henvisning til plan- og bygningsloven § 85 om midlertidige konstruksjoner?
Etter vår oppfatning bør det være uproblematisk at en slik «stativbrygge» som verken hindrer allmenn ferdsel eller virker privatiserende på noen måte, og ikke er større enn nødvendig, kan stå fast i noen sommeruker. Når sesongen er slutt og den ikke er i bruk, kan den demonteres eller flyttes.
Flytebrygge eller fortøyningsflåte?
Flytebrygger er et kapittel for seg. Mange har prøvd seg og fått smekk på fingrene av kommunen. Grensen overskrides når flytebrygga har forbindelse med land. Hvis brygga eller flåten som vi gjerne kan kalle den, ligger en meter eller to fra land, omfattes den erfaringsmessig ikke av plan- og bygningsloven. Vi ser det da uproblematisk å bruke en lett, transportabel landgang for å kunne komme tørrskodd ut på denne flåten.
Etter vår mening må en slik fortøyningsflåte kunne ha samme juridiske status som en frittliggende badeflåte. Jeg kan ikke huske at badeflåter har vært tema i forbindelse med plan- og bygningsloven, og vil derfor tro at slike flytende plattformer som ikke er fortøyd i land, dermed ikke omfattes av plan- og bygningsloven.
Tømmerstokk langs fjellet
En variant som har vært benyttet som midlertidig brygge, er en tømmerstokk som er hengt horisontalt ned langs et bratt fjell, slik at en båt med fendere kan legges «longside», der farvannet tillater det. Er stokken av en viss størrelse, vil den også kunne benyttes til å gå på. Enkelte ganger flyter slike stokker i land, og blir liggende på en praktisk måte. Om noen ekstra taustumper kan gjøre stokken kvalifisert til å omfattes av plan- og bygningsloven, er ikke godt å si, men vi kan vanskelig se at slike provisorier vil påkalle myndighetens interesse uten videre.
