Øyvind bygget sin egen badestamp for 3000 kr

– Det er helt tydelig at vedfyrt badestamp har blitt mer og mer populært de siste årene, sier Andrius Cerkesas hos forhandleren Glassfiberstamp.

Noen er ekstra kreative og lager sin egen, hjemmesnekrede badestamp, slik som Øyvind Askjem har gjort. Lengre ned i saken kan du se hvordan han gjorde det. Med tømmerstokker fra skogen kostet hele stampen kun 3000 kroner.

Rimelig i drift

Det finnes ellers forskjellige løsninger for utendørs bading på hytta; spabad, stamp, massasjebad og basseng – noen mer avanserte og kostbare enn andre, både i innkjøp og drift.

En enkel, vedfyrt badestamp derimot, trenger ikke koste så mye, og du slipper å bekymre deg for at bruken gir skyhøy strømregning.

– Dyrere strøm er nok en viktig grunn til at salget av de vedfyrte badestampene har økt, fortsetter Cerkesas.

Men han tror også at stadig flere har fått øynene opp for hyggen med å fyre og fylle vann, selv om det krever litt arbeid.

– For mange er nok jobben forbundet med kos. Det er noe som er hyggelig å holde på med på hytta, sier han.

Les også (+): Må vi søke kommunen før vi setter opp badestamp?

Så mye ved må du regne med

En vedfyrt badestamp er et virkelig energieffektivt alternativ for de som liker et varmt bad, ifølge Carmen Pietras hos Skargards.

Som navnet tilsier, er det en vedfyrt ovn oppi eller utenfor stampen som varmer opp badevannet. Det betyr at man ikke er avhengig av elektrisitet. Stampen krever kun energi under bruk.

– Det gjør det til et kostnadseffektivt og miljøvennlig alternativ, sier hun.

Hun legger til at effektene blir enda større for dem som tar det et skritt videre og fyrer med selvhugget ved fra egen tomt, eller bruker det avkjølte badevannet til å for eksempel vanne planter og blomster rundt hytta.

Varmer opp vannet i løpet av få timer

Pietras trekker frem enda en ting hun mener er en fordel med vedfyrt badestamp; nemlig at det som regel går betydelig raskere å varme opp vannet i disse enn i de elektriske motpartene.

– Våre vedfyrte modeller kan varme opp vannet fra 5 til 39 grader på omtrent halvannen time, mens man må regne med at det går tre ekstra timer på de aller kaldeste dagene om vinteren, forteller hun og viser til at oppvarmingsprosessen for et elektrisk boblebad kan vare i flere timer til en hel dag.

Og selv om badetemperaturen da kan holdes på et klart-til-bruk-nivå, vil det kreve elektrisitet – noe som bidrar til å drive opp driftskostnadene.

Cerkesas, som både selger vedfyrte og strømdrevne stamper, samt modeller som fyres opp med en kombinasjon av strøm og ved, bekrefter.

– De elektriske varmeelementene produserer mellom 2 og 6 kW, mens tilsvarende for en vedfyrt ovn er 26 kW. Så oppvarmingstiden i en elektrisk stamp er betydelig lengre, sier han.

Annonsørinnhold

Sportskuppene du gjør nå

Hvor mye ved som går med når du varmer opp badestampen, varierer fra modell til modell og hvor mye vann det rommer. Men også værforhold og temperatur spiller inn.

– Men du kan nok regne med at det går 1–2 sekker god ved hver gang du fyrer opp stampen, sier Cerkesas.

Verken Helene Bøksle eller mannen Espen er veldig opptatt av at ting skal være...

Les også: Ser vinduene slik ut, bør du ta grep

Dette bør du se etter

Skal du skaffe deg vedfyrt badestamp til hytta, lønner det seg å velge en type som er så energieffektiv som mulig. Da er det spesielt fire ting du bør se etter, ifølge Pietras i Skargards.

– Det aller viktigste er nok vedovnens effektivitet. Denne bør være så god at den klarer å få til rask energioverføring til vannet. En annen faktor er typen ved man fyrer med. Tørr ved brenner varmere og renere enn fuktig ved, og vil forbedre vedovnens effektivitet.

Pietras anbefaler også å være bevisst på stampens størrelse. Et mindre kar med vann vil kreve mindre oppvarmingsenergi enn et større, poengterer hun.

Men det er også viktig at stampen har en konstruksjon som gjør at den isolerer og dermed sparer på varmen – og at den har et godt isolert lokk som kan minimere varmetapet.

– Kan det ligge på badet mens du varmer opp vannet, vil det akselerere oppvarmingsprosessen betydelig. I våre modeller har vi sett at dette grepet gir 30 prosent raskere oppvarming, sier hun og legger til at lokket også bør legges på etter bruk, for å bevare varmen til neste baderunde.

– Ønsker du å bade neste dag igjen, slipper du å starte oppvarmingen fra bunnen av – noe som er særlig interessant hvis du bare bruker badet i løpet av en helg på hytta.

Cerkesas er enig: Han understreker at en isolert stamp med isolert lokk holder varmen ganske lenge. Kommer du for eksempel på hytta på en fredag og fyrer opp stampen, kan den stå to-tre dager uten å fryse.

– Er det minus 15 grader om natten, mister stampen omtrent 5 grader i løpet av natten, og det betyr at man ikke behøver å tømme stampen for vann etter bruk selv om det er kaldt. Det er jo veldig praktisk.

Ingen kjemikalier

En vedfyrt badestamp kan nytes uten at du må ha klor eller andre antibakterielle produkter i vannet, såfremt du bruker stampen på tradisjonelt, skandinavisk vis. Det betyr at du fyller og tømmer karet for hver gang – for eksempel etter et helgebesøk på hytta.

Avveiningen er at dette krever mer vann enn om du har filtreringssystem med kjemikalier i karet, som gjør at du kan bruke det samme vannet i flere uker. Sistnevnte kan være fornuftig for de som bruker karet ofte gjennom hele året.

Les også: Stjel disse hytte-ideene: Ved hjelp av smart gjenbruk og enkle grep, fikk soverommet en fin forvandling

Lag badestampen selv

Hva med en laftet stamp som kanskje matcher laftehytta di? For kun 3000 kr kan Øyvind Askjem kose seg i en hjemmelaget utestamp laget av kortreiste granstokker.

Han har rett og slett laget en ramme med laftede tømmerstokker.

– For å redusere risiko for råte, er stokkenetørket i ett år før de er satt inn med linolje og så kappet til med motorsag, forklarer Askjem.

Fundamentet er bygget av betong.

– Det er benyttet takpapp og XPS-plater innvendig, noe som øker isoleringsevnen betraktelig. Siste lag innvendig er en sort damduk, sier han.

For å skjule overgangen mellom duk og stamp er det spikret på en kant med terrassebord på toppen.

Vannet varmes opp med ved som fyres opp i en oljetønne kappet i to.

– En gammel oljeradiator er plassert i tønnen. Utgangen kobles på kobberrør for å øke avstanden mellom varmekilden og vannslangen. Varmekilden må stå lavere enn badekaret, og tønnen må ha åpninger slik at det kommer luft til, sier Askjem.

Må vi søke kommunen før vi setter opp badestamp?

Slik blir du kvitt brune flekker i gresset