bolig

Huset på Tromøya har en takhøyde som sprenger norsk standard

Leif Inge og May-Helen ønsket seg et åpent og luftig hus.

HUS MED STORE VINDUER: I stuen er det 280 cm under taket; lyst og luftig.
Guro Heiret
Publisert Sist oppdatert

Her bor:

Leif Inge og May Helen Mønnich.

Boligen er prefabrikkert hos Ugland Industrier, snekker Odd Mykland har utført innvendig arbeid. Interiørarkitekt er MNIL Ivar Grødal, arkitekt er Anette Saxe, TRAFO arkitektur.

Drømmetomten var lenge bare en hage ved vannkanten, tett på et gammelt, sjarmerende pensjonat i sveitserstil. Bryggen og eplehagen tok familien Mønnich i bruk flere år før det nye huset ble bygget, de bodde først høyt oppe på bergknausen ovenfor.

- Frukthagen med bryggeområdet brukte vi først som sommersted. Hit hadde vi to minutters gange, forteller May-Helen Mønnich til magasinet Maison.

Åpent og luftig konseptet ble bestemt på forhånd, resten tok arkitekt Anette Saxe, grep om. Følelsen man får utendørs ville de hente inn. Resultatet er sommerlig og lett, med en helhetlig bruk av farger og materialer.

- Uttrykket er asketisk fordi vi er like ved sjøen og så mange inntrykk kommer inn vinduet, forteller Mønnich.

Hus med store vinduer

Møblene er skreddersydde og tilpasset materialvalgene gjort av interiørarkitekt Ivar Grødal. Her er intet tilfeldig.

- Et rom med farger som harmonerer synes jeg er godt å være i. Farger som gir energi kan det gjerne være, da helst i små doser på deler av interiøret hvor de kan varieres, sier Mønnich og åpner opp skyvedøren og slipper sommeren inn.

Artikkelen fortsetter under bildegalleriet.

Kjøkken: Fargen på innredningen og gavlveggen gir det lyse rommet tyngde. Innredning fra HTH, betongpendler fra Mesterlys. Barstoler fra Ikea. Benkeplate i kompositt, Technistone Crystal Diamond. Fargen på veggen bak glassflaten er NCS S 5005-Y50R.
Favorittplass: Frokost ved kjøkkenøya hvor vinduene slipper lyset inn er et must for May Helene, sommer som vinter. Frokostplassen er også en ypperlig arbeidsstasjon.
Spisestue: Plassen mellom kjøkken og stue er som et eget rom, uten vegger. Et teppe understreker sonen. Bord fra Naver, stolene er Arne Jacobsens syvere, som produseres av Fritz Hansen.
Stue: I stuen er det 280 cm under taket; lyst og luftig. Åpenheten mot kjøkkenet og trappen forsterker den herlige følelsen av god plass. Sofa Furninova fra Bohus, bord i hvitpigmentert eik fra Nora of Norway. Stålampe Aria fra svenske Örsjö. Alle husets vegglamper er Light U fra Embacco.
TV-benken er designet av Ivar Grødal, produsert av Henriksen Snekkeri. Skyvedører i tekstil skjuler høyttalere og sotede akryldører skjuler elektronikk som betjenes med fjernkontroll.
Bad: Det tilnærmet asketiske uttrykket gir øyet hvile og sjelen ro. Badekaret Istanbul er fra Vitra. Dusjarmatur fra Tapwell.
Fra badekaret har man et lite fjordgløtt gjennom garderoberommet. Rundt hjørnet er soverommet. Servant designet av Ivar Grødal, produsert av Foss Bad. Speil fra Danzani.
Hjemmekontor: Listefritt tak understreker trappeløpets skulpturelle form. Gulv og trinn er i eik enstavsparkett, hvitpigmentert og mattlakkert fra Carlsen og Fritzøe. Når man har arbeidssted nede er skrivebordet, designet av Ivar Grødal og produsert av Henriksen Snekkeri, alltid ryddig. Lampe Aria fra Örsjö belysning.

Hav og himmel har vært en viktig premissgiver for utformingen av huset og rommenes henvendelse utover.

- Utallige gulvprøver ble med hjem før det endelige valget ble tatt. Det naturlige lyset er fascinerende, derfor ønsket vi også store vinduer og ekstra takhøyde så lyset får spille seg ut i rommene. Her får vi været rett i ryggmargen, spesielt på dager med skikkelig ruskevær. Herlig, sier hun.

Spesielt fornøyd er paret med de store vinduene mot sjøen og takhøyden som sprenger norsk standard. I stuen er det nemlig 280 cm under taket; lyst og luftig.

- Vinduene virker som store veggmalerier som endrer seg etter årstid og værtype. Jordvarmen gir en konstant behagelig temperatur, forteller Mønnich.

Nærhet til sjøen

Selv om mye er nytt, har hun arveminner som hun alltid vil ta vare på.

- Duker sydd av min mor er jeg glad i. En duk hun har vevd passer flott til spisebordet og er i samme lyse jordfarger som interiøret ellers. Ellers er vi nok mer opptatt av funksjoner, forteller Mønnich.

Sommerstid er det uteliv som gjelder.

May Helens interiørtips:

  • Ta bilder underveis, ikke tro at du husker alt. Prøv å være i forkant av neste oppgave. 
  • Hold jevnlige byggemøter hvor alle aktører møter så fagområdene kan koordineres. Ha en byggeleder.
  • Innse og aksepter at ting tar tid.
  • Bruk tid på materialvalg, kjøkken og garderobeløsninger.
  • Beslutninger er en krevende del av en byggeprosess og der føler vi begge vi har bidratt mest og riktigst. Å velge listefrie tak betyr ekstraarbeid både for snekker og maler.

- Vi har restaurert det gamle badehuset så vi har fått et krypinn ved bryggen. Ved ruskevær skvulper sjøen rett under gulvplankene og er det sjø nok får vi ha gummistøvler på. Selve hovedhuset er godt å bo i, det gir en trygg ramme og beskyttelse mot vær og vind som er noe røffere her i vannkanten.

Nærheten til sjøen gir fine opplevelser.

- Svaner som hilser på med ryggen full av nyfødte svaneunger, eller en mink som fyker forbi på brygga en sommerdag. Havtåka kan på våren ligge tykk så det ikke er mulig å se over til Hisøya som ligger rett over sundet. Det er så behagelig stille her nede. Sommerstid er det jo selvsagt mer lyder fra mennesker på sjøen og det har også sin sjarm.

Vil du lese flere slike saker? Meld deg på vårt nyhetsbrev og følg Klikk Bolig på Facebook.

åpent hus bygge hus arkitektur