Oppussing av hus
Her bor ei dame som ikke er redd for farger
Julie Embrå gjorde smarte og budsjettvennlige grep da hun pusset opp huset fra 1940-tallet.
Mange elsker å pusse opp, og Julie Embrå og kjæresten Aleksander Gumdal hadde en drøm om å pusse opp et hus rimelig og budsjettvennlig.
- På visningsdagen skulle vi egentlig bare titte, vi var nysgjerrige på 1940-tallshuset, sier Julie.
- Det hadde mange lag med tapeter, vegg til vegg-tepper og original kjøkkeninnredning, men vi ønsket oss et stort prosjekt og skjønte at dette var en once in a life-mulighet. Neste dag var det budrunde, og alt gikk veldig fort.
Gjorde alt forarbeidet
Paret bodde i Julies gamle leilighet de seks månedene renoveringen stod på.
- Vi gjorde det meste selv, og sparte mye penger på å gjøre forarbeidet til rørleggeren og elektrikeren, som å legge sporene til det elektriske anlegget. Samboeren min jobber turnus og hadde mulighet til å være mye i huset. Jeg kom med en gang jeg var ferdig på jobb, og alle helger og ferier gikk med til oppussingen, sier Julie.
Nei til rosa moccamaster
Som byggeledere tok de alle små og store avgjørelser selv, og bestilte det de trengte hos lokale leverandører.
- Vi samarbeidet veldig bra og var aldri uenige. Det var nok fordi vi hadde forskjellig fokus. Jeg så for meg det endelige resultatet, men Aleksander stod for det taktiske - hva vi måtte rive først og så videre. Fargevalgene var vi sammen om. Det eneste han sa nei til var epoxy-gulv og moccamaster i rosa, men det var helt greit.
Maler med sterke farger
At familien som bor i dette huset er glad i farger, er det liten tvil om.
- Farger gjør meg veldig, veldig glad, sier Julie. - Allerede på visningen så jeg for meg hvordan det skulle bli her. Ikke én vegg skulle være hvit, og jeg ville gjerne ha skarpe farger kombinert med lysere nyanser.
Det ble som hun hadde forestilt seg. I dag, vel ett år etter at hun og kjæresten kjøpte oppussingsobjektet, er den 140 kvadratmeter store boligen blitt en fest av friske farger.
- Jeg har alltid vært tiltrukket av sterke, klare farger, både når jeg skal velge klær og interiør. Nyanser av gult, grønt og blått går igjen i huset. De passer godt sammen og skaper en fin helthet uten at det blir for sukkersøtt.
Julie er spesielt fornøyd med hvordan fargene i første etasje harmonerer.
Går på loppemarkeder
- Jeg trives aller best ved spisebordet, da ser jeg hvor fint fargene går over i hverandre gjennom gangen, stuen og kjøkkenet. Gangen malte vi første lysegrå, men det føltes ikke helt riktig. Nå har den fått tre lysegrønne vegger og én sterkere grønn. I dag føler jeg meg hjemme med en gang jeg kommer inn døra.
I stuen har hun blandet et stormønstret knallgult teppe med fargesteke puter og en romantisk, blomstret puff. Og på hobbyrommet i andre etasje har hun laget sitt eget tapet ved å lime knallrosa klistremerker på en lyseblå vegg. Rommet bruker hun til å lage alt fra smykker til bordskånere, lysestaker og stoler.
- Jeg er stadig på utkikk etter gamle stoler, og kjøper ofte med meg en når jeg er på loppemarked. For tiden har jeg fem-seks stykker i kjelleren, og etter som jeg kommer i humør, tar jeg opp en og maler den. Når jeg får en idé, må jeg realisere den kjapt. Sånn sett er jeg utålmodig.
Mer verdt etter oppussingen
Huset ligger i den såkalte Svenskebyen i Bodø. Husene her ble gitt i gave av Sverige etter bombingen av byen under krigen. Svenskehusene besto av byggesett til en- og tomannsboliger, Julie og Aleksanders hus er på 140 kvadratmeter.
- Vi ønsket å bevare den originale stilen på huset, og har derfor beholdt fasaden, lagt nytt skifertak og satt inn nye vinduer med sprosser som ligner på de orignale. Mange av husene i området er pusset opp på samme måten, forteller Julie.
Et av de lykkeligste øyeblikkene i huset så langt, var da paret fikk den nye verdivurderingen. Da gikk champagnekorken i taket.
- Vi fikk bekreftet at egeninnsats lønner seg. Vi har allerede vært inne på tanken om å kjøpe en leilighet vi kan pusse opp og selge igjen, men vi kommer ikke til å flytte herfra. Det er her vi har lyst til å bo.
Denne saken ble første gang publisert 20/04 2015, og sist oppdatert 30/04 2017.