hagedesigner yvonne dengins egen drømmehage:
Yvonne og Knuts naturhage på Hvaler er på 8,5 mål. Her bor de halve året
Det er vår i hagesigner Yvonne Dengins naturhage på Hvaler. Frosten har sluppet taket i jorden, trekkfuglene er tilbake, og de vakre frukttrærne står og flørter med vårsola i all sin blomsterprakt.

Inne i en bukt på Kirkøy, under et stort kastanjetre, ligger Yvonne og Knuts drømmested.
Her tilbringer de halve uken året rundt. Resten av tiden bor de i leiligheten på Lysaker i Oslo.
– Jeg er glad i aller årstider og liker kontraster, men det er noe helt eget med å nyte morgenkaffen mens vårsola varmer. Dagen starter aller helst på terrassen mens jeg ser utover sjøen, lytter til ærfuglen og svarttrosten og speider etter den første døsige humlen – tre sikre vårtegn.
– Når hagen våkner etter en lang vintersøvn, er det alltid like spennende å rusle rundt og følge med på om alt i bed og kasser har overlevd vinteren og se hvordan alt gror og utvikler seg.
Naturlige overganger
Det hvite, gamle skipperhuset på tomten hadde vært i samme familie i over 100 år da Yvonne og Knut kjøpte stedet for sju år siden. Både huset og det røde annekset hadde sett sine bedre dager.
Det var hull i taket, knuste vinduer og utedo, så paret hadde nok å ta tak i for å sette stedet i stand. Det 8,5 mål store uterommet besto hovedsakelig av en stor plen og en gruppe syriner, noe som tilsvarte et blankt lerret for Yvonne som til daglig jobber som hagedesigner.

– Jeg brenner for å la stedet, tomten og husets arkitektur bestemme stilen i hagene jeg jobber med. Her var drømmen å skape et autentisk uttrykk som glir over i omgivelsene og naturen rundt.
Yvonnes metode
– For meg er hagedesign å jobbe med former, skala og å fylle en flate med volum. Når jeg komponerer bed, fokuserer jeg på form, struktur og høydeforskjeller. Jeg er også opptatt av å repetere vekster i de ulike plantefeltene for å skape en rytme og orden. Her hos oss lar jeg blant annet bregner og lav balsamedelgran gå igjen.

– Jeg liker et tilfeldig og naturlig uttrykk. Det må ikke være for stramt, sier hun. Planter som har frøsådd seg, får stort sett vokse opp der de vil. Et typisk vårtegn hos Yvonne er de selvsådde stemorsblomstene som dukker opp overalt. De er spesielt yndige når de titter opp gjennom grusen i kjøkkenhagen.

– Jeg er litt streng med plenen. Gresset får ikke krype inn i bedene mine og konkurrere om næringen og vannet. Det holdes unna med stålkanter og kantskjæreren – mitt favorittredskap!

Les også (+): Taper jeg arv når far har solgt barndomshjemmet billig til broren min?
Plantetriks
Yvonne har laget ulike plantefelt rundt i hagen, både inntil husveggen og frittstående ute i hagerommet. Hun bruker en hageslange for å skape organiske former.

– Det er nesten alltid fint vær på Hvaler. På varme dager elsker jeg å starte dagen ute med en kaffe mens jeg ser utover sjøen og planlegger dagens hageprosjekter. Etter en time er det på med hagehanskene og på tide å sette i gang.
– Alle bedene er satt sammen slik at de skal være fine gjennom hver årstid, også om vinteren. Derfor har de alle innslag av busker, trær, prydgress og stauder for å skape høyde, struktur og volum, i tillegg til bunndekkere, vintergrønne innslag og løkblomster. Det et gjelder å spre nok løk rundt, både i bed og i plenen. Jeg planter nye løkplanter hvert år, og velger helst flerårige sorter av pinseliljer, snøklokker og perleblomster, sier hun. Siden tomta er rett ved skogen, har de stadig rådyr innom.
– De er veldig glade i å spise tulipanknopper. Derfor har jeg plantet tulipanene i pallkarmene i den inngjerdede kjøkkenhagen. Der får de stå i fred. Jeg har valgt sorten Fosteriana-tulipanen 'Purissima', som har flerårig blomstring.

Det viktige kastanjetreet
Et av Yvonnes triks for å skape en vakker vårhage er å gjøre minimalt om høsten. Stauder og prydgress får stå og visne ned.
– Det gjør plantene bedre rustet til å overleve vinteren og bidrar med viktig jordforbedring, sier hun. Det store kastanjetreet fungerer som et levende tak over deler av hagen og spiller også en sentral rolle i hagens eget økosystem. Løvet blandes inn i bedene på høsten som jordforbedring og blandes også inn i både varm- og kaldkomposten. Løvet som ligger på plenen, samles i store plastsekker. Dette blandes inn i jorden i pallekarmene om våren når kjøkkenhagen klargjøres for en haug forkultiverte og våryre småplanter.

Yvonnes beste vårtips i hagen
- Det er lett å gå bananas og impulskjøpe vekster i sterke farger på plantesenteret når våren endelig kommer, men det skaper mer ro, harmoni og helhet å holde seg til en fargeskala i uterommet
- Våren er en super tid for å lage flere planter, både å dele og flytte stauder og å sette stiklinger av busker og sommerblomster i vann for formering. Prydgress kan deles og bli til flere planter.
- Grav opp blomster som har frødd seg selv, og sett dem der du synes de passer best i potter og bed. Da har du gratis planter. Stemor, revebjeller og lavendel er noen av sortene Yvonne ofte flytter litt på.
- Ved å sette et jordbor på en drill kan du enkelt plante blomsterløk i plenen som sprer seg som vakre vårtepper. Det er både tidsbesparende og så vakkert!
- Krokus, snøklokker og snøstjerne er blant dem som egner seg godt. Dette gjøres om høsten.

Tips: Bruk denne jorden når du planter
Yvonne sverger til jord laget av hagekompost, som jordtype U70 fra Norges jord, med 70% kompost. Den er fri for torv, er næringsrik og kan brukes til alt. Plantefeltene får kun denne jorden.
I tillegg blander hun inn løv om høsten og tang om våren. Familiens matavfall omdannes til jordforbedring via bokashimetoden. Denne og hagens varmkompost blandes inn i jorden i kjøkkenhagen, rundt røttene til frukttrær og gis til busker som trenger ekstra næring.
Tips: Vær åpen for det naturen tilbyr
Yvonne har mange vakre blomster på tomten som hun ikke har sådd selv. Noen vil kalle det ugress, men vil du også ha en hage på naturens premisser, bør du la den få lov til å ta imot frø som kommer via luften, maur og fugler. Noen av disse naturplantene kan bli fine innslag i bedene dine, men det gjelder ikke rotugress som hvitkløver og krypklokke, eller fremmede arter.
Disse kan spre seg raskt innover mellom bunndekkere og stauder og ta helt over. Derfor bør du lære deg å kjenne igjen bladformen på naturplantene så du kan luke ut «problematiske» arter og fjerne dem tidligst mulig i sesongen.
Se flere bilder fra eiendommen og av plantene og vekstene der under:








I dette bedet vokser blant annet vårvortemelk og kattemytne 'Six hills giant'.

– Jeg kjøper noen nye løk hver høst som jeg graver ned i september. Det hender også at jeg kjøper noen som er i blomst tidlig på våren som jeg har i potte inne og på terrassen. Disse planter jeg ut i bedene når frosten har gått i bakken. Perleblomster sprer seg hvis de blir stående i fred. Det har blitt til en blanding av mange ulike sorter og blåfarger etterhvert og det synes jeg er fint.



