hagedesigner yvonne dengins egen drømmehage:

Yvonne og Knuts naturhage på Hvaler er på 8,5 mål. Her bor de halve året

Det er vår i hagesigner Yvonne Dengins naturhage på Hvaler. Frosten har sluppet taket i jorden, trekkfuglene er tilbake, og de vakre frukttrærne står og flørter med vårsola i all sin blomsterprakt.

NYTER HAGELIVET PÅ HVALER: Yvonne, her med skogkatten Sidm har jobbet som hagedesigner i over 30 år. All kunnskapen kom godt med da hun skulle gå løs på dette uteområdet på hele 8,5 mål.
Publisert

Inne i en bukt på Kirkøy, under et stort kastanjetre, ligger Yvonne og Knuts drømmested.

Her tilbringer de halve uken året rundt. Resten av tiden bor de i leiligheten på Lysaker i Oslo.

– Jeg er glad i aller årstider og liker kontraster, men det er noe helt eget med å nyte morgenkaffen mens vårsola varmer. Dagen starter aller helst på terrassen mens jeg ser utover sjøen, lytter til ærfuglen og svarttrosten og speider etter den første døsige humlen – tre sikre vårtegn.

– Når hagen våkner etter en lang vintersøvn, er det alltid like spennende å rusle rundt og følge med på om alt i bed og kasser har overlevd vinteren og se hvordan alt gror og utvikler seg.

Yvonne Dengin og mannen Knut Skolleborg

Hvem: Yvonne Dengin, mannen Knut Skolleborg og katten Sid (10)

Hva: Delvis kultivert naturtomt på 8,5 mål som grenser mot sjø og skog med mange ulike plantefelt og soner som drivhus, utekjøkken og terrasse.Hvor: Kirkøy på Hvaler.

Instagram: @underkastanjetreet og @yvonnedengin

Naturlige overganger

Det hvite, gamle skipperhuset på tomten hadde vært i samme familie i over 100 år da Yvonne og Knut kjøpte stedet for sju år siden. Både huset og det røde annekset hadde sett sine bedre dager.

Det var hull i taket, knuste vinduer og utedo, så paret hadde nok å ta tak i for å sette stedet i stand. Det 8,5 mål store uterommet besto hovedsakelig av en stor plen og en gruppe syriner, noe som tilsvarte et blankt lerret for Yvonne som til daglig jobber som hagedesigner.

NYTER HAGELIVET PÅ HVALER: Yvonne, her med skogkatten Sidm har jobbet som hagedesigner i over 30 år. All kunnskapen kom godt med da hun skulle gå løs på dette uteområdet på hele 8,5 mål.

– Jeg brenner for å la stedet, tomten og husets arkitektur bestemme stilen i hagene jeg jobber med. Her var drømmen å skape et autentisk uttrykk som glir over i omgivelsene og naturen rundt.

Yvonnes metode

– For meg er hagedesign å jobbe med former, skala og å fylle en flate med volum. Når jeg komponerer bed, fokuserer jeg på form, struktur og høydeforskjeller. Jeg er også opptatt av å repetere vekster i de ulike plantefeltene for å skape en rytme og orden. Her hos oss lar jeg blant annet bregner og lav balsamedelgran gå igjen.

IDYLL: En grusgang slynger seg fra drivhuset og bort til det røde annekset. I det lange bedet til høyre vokser en miks av trær, stauder, busker, prydgress og blomsterløk som sikrer ulik blomstring og spennende dekorinnslag hele sesongen. Yvonne har plassert tråkkheller to steder i det lange bedet slik at det skal være enkelt å kunne gå gjennom med trillebåren uten å ødelegge vekstene. Til venstre sees et av hagens smykker – det vakre drivhuset i sedertre.

– Jeg liker et tilfeldig og naturlig uttrykk. Det må ikke være for stramt, sier hun. Planter som har frøsådd seg, får stort sett vokse opp der de vil. Et typisk vårtegn hos Yvonne er de selvsådde stemorsblomstene som dukker opp overalt. De er spesielt yndige når de titter opp gjennom grusen i kjøkkenhagen.

JEVN BLOMSTRING: En ramblerrose av typen 'Lykkefund' har klatret helt opp til taket på det røde annekset. Om en måned vil den danne en kremhvit blomstersky.

– Jeg er litt streng med plenen. Gresset får ikke krype inn i bedene mine og konkurrere om næringen og vannet. Det holdes unna med stålkanter og kantskjæreren ­– mitt favorittredskap!

IVRIG: Yvonne starter å så inne allerede i februar. Hun forkultiverer mest spiselige vekster. Chili og sellerirot kommer først i jorden siden de trenger lengst tid. En fiberduk beskytter småplanter av sellerirot mot nattefrost.

Les også (+): Taper jeg arv når far har solgt barndomshjemmet billig til broren min?

Plantetriks

Yvonne har laget ulike plantefelt rundt i hagen, både inntil husveggen og frittstående ute i hagerommet. Hun bruker en hageslange for å skape organiske former.

I ETT MED ELEMENTENE: På den ene siden av huset skråner plenen ned mot sjøen, svabergene og brygga. En utsikt Yvonne ikke kan få nok av.
– Det er nesten alltid fint vær på Hvaler. På varme dager elsker jeg å starte dagen ute med en kaffe mens jeg ser utover sjøen og planlegger dagens hageprosjekter. Etter en time er det på med hagehanskene og på tide å sette i gang.

– Alle bedene er satt sammen slik at de skal være fine gjennom hver årstid, også om vinteren. Derfor har de alle innslag av busker, trær, prydgress og stauder for å skape høyde, struktur og volum, i tillegg til bunndekkere, vintergrønne innslag og løkblomster. Det et gjelder å spre nok løk rundt, både i bed og i plenen. Jeg planter nye løkplanter hvert år, og velger helst flerårige sorter av pinseliljer, snøklokker og perleblomster, sier hun. Siden tomta er rett ved skogen, har de stadig rådyr innom.

– De er veldig glade i å spise tulipanknopper. Derfor har jeg plantet tulipanene i pallkarmene i den inngjerdede kjøkkenhagen. Der får de stå i fred. Jeg har valgt sorten Fosteriana-tulipanen 'Purissima', som har flerårig blomstring.

EN DRØM: Det vakre drivhuset i sedertre er 10 kvadratmeter stort og fra Gabriel Ash, kjøpt hos Solfang. – Det har stått på ønskelisten min lenge og var en 60-års gave til meg selv. Jeg synes det passer til stedet og til de andre bygningenes stil med det høye mønet og spisse taket. Det gir hagen ekstra sjarm. 

Det viktige kastanjetreet

Et av Yvonnes triks for å skape en vakker vårhage er å gjøre minimalt om høsten. Stauder og prydgress får stå og visne ned.

– Det gjør plantene bedre rustet til å overleve vinteren og bidrar med viktig jordforbedring, sier hun. Det store kastanjetreet fungerer som et levende tak over deler av hagen og spiller også en sentral rolle i hagens eget økosystem. Løvet blandes inn i bedene på høsten som jordforbedring og blandes også inn i både varm- og kaldkomposten. Løvet som ligger på plenen, samles i store plastsekker. Dette blandes inn i jorden i pallekarmene om våren når kjøkkenhagen klargjøres for en haug forkultiverte og våryre småplanter.

GJENNOMTENKT: Det store tuntreet har en sentral plass i hagen og er også grunnen til at Yvonnes Instagramkonto heter @underkastanjetreet. Terrassen hadde i utgangspunktet en terrasse med buet form. Den har Yvonne valgt å beholde og understreke ved å skape et bed i forkant som har samme fasong.

Yvonnes beste vårtips i hagen

  • Det er lett å gå bananas og impulskjøpe vekster i sterke farger på plantesenteret når våren endelig kommer, men det skaper mer ro, harmoni og helhet å holde seg til en fargeskala i uterommet
  • Våren er en super tid for å lage flere planter, både å dele og flytte stauder og å sette stiklinger av busker og sommerblomster i vann for formering. Prydgress kan deles og bli til flere planter.
  • Grav opp blomster som har frødd seg selv, og sett dem der du synes de passer best i potter og bed. Da har du gratis planter. Stemor, revebjeller og lavendel er noen av sortene Yvonne ofte flytter litt på.
  • Ved å sette et jordbor på en drill kan du enkelt plante blomsterløk i plenen som sprer seg som vakre vårtepper. Det er både tidsbesparende og så vakkert!
  • Krokus, snøklokker og snøstjerne er blant dem som egner seg godt. Dette gjøres om høsten.
FORMSTERKT: Trærne som er plantet i plenen er rammet inn av opphøyde, runde bed med cortenstålkanter slik at røttene slipper å konkurrere med gresset om energi, vann og næring. Disse er fra Plukkselv.no og har en radius på 1,40 meter. Utenfor kanten har Yvonne strødd en sirkel med subbus 0-4 mm som blir helt hardt. Det sikrer at gresset holder seg på avstand og ar gressklipperen lett kommer til. Under har hun noen steder lagt en fiberduk og andre aviser. Her blomstrer et surkirsebærtreet `Fanal´.Under vokser pinseliljer `Mount Nood´sammen med hjertegress `Biza´ og kantabstorkenebb `Biokovo´.

Tips: Bruk denne jorden når du planter

Yvonne sverger til jord laget av hagekompost, som jordtype U70 fra Norges jord, med 70% kompost. Den er fri for torv, er næringsrik og kan brukes til alt. Plantefeltene får kun denne jorden.

I tillegg blander hun inn løv om høsten og tang om våren. Familiens matavfall omdannes til jordforbedring via bokashimetoden. Denne og hagens varmkompost blandes inn i jorden i kjøkkenhagen, rundt røttene til frukttrær og gis til busker som trenger ekstra næring.

Tips: Vær åpen for det naturen tilbyr

Yvonne har mange vakre blomster på tomten som hun ikke har sådd selv. Noen vil kalle det ugress, men vil du også ha en hage på naturens premisser, bør du la den få lov til å ta imot frø som kommer via luften, maur og fugler. Noen av disse naturplantene kan bli fine innslag i bedene dine, men det gjelder ikke rotugress som hvitkløver og krypklokke, eller fremmede arter.

Disse kan spre seg raskt innover mellom bunndekkere og stauder og ta helt over. Derfor bør du lære deg å kjenne igjen bladformen på naturplantene så du kan luke ut «problematiske» arter og fjerne dem tidligst mulig i sesongen.

Se flere bilder fra eiendommen og av plantene og vekstene der under:

RUNDT BED: Både katter og fugler liker å drikke av hagens vannfat. Her vokser en tidligblomstrende lilla hageiris Iris Germanica sammen med kattemynte. Senere i sesongen overtar hjertegress og andre stauder som krypklokke og purpursolhatt blomstringen her.
SPOR AV LIV: En gammel dreiebenk de fant i kjelleren har fått nytt liv som plantebord i drivhuset.
TON I TON: Den tidligblomstrende lilla hageirisen Iris Germanica kler kattemynten 'Walkers low'. Fargen på blomstene og bladverket på disse er nokså like, men de har helt forskjellige former. Det gjør at de kler hverandre godt. Iris blomstrer en kort periode i mai, men de spisse sverdformede bladene står som en fin kontrast i bedet hele sesongen. Kattemynte blomstrer fra mai til oktober hvis de klippes ned etter første blomstring i slutten av juni. Begge plantene tåler tørke.
TUSENFRYD: En søt liten tidligblomstrende staude som blomstrer fra april til juni. Den liker veldrenert jord og sol, og tåler tørke bedre enn å stå for vått. Den tåler litt frost på våren, og kan derfor plantes ut tidlig. – Siden den bare blir ca. 15 cm høy og blomstene er små, synes jeg den kommer best til sin rett som kantplante eller i en potte litt opp i høyden.
HVITT MOT GULT: De grasiøse påskeliljene 'Thalia' stikker hodet opp i en tue av vårvortemelk. – Jeg liker planter som har noe å by på fra vår til høst. Vortemelk Euphorbia epithymoides er en god bunndekker i plantefeltet. Den kommer tidlig om våren og holder seg dekorativ hele sesongen. På høsten får den fine oransje høstfarger.
EN KLASSIKER: Den gamle pinseliljesorten Narcissus recurvus 'Pheasant’s Eye' er en lojal type. – Jeg liker hvitfargen, at den kommer igjen år etter år og at den kan spre seg til store tuer og i tillegg har duft.
AVBLOMSTREDE PINSELILJER: Jeg klipper av de visne blomsterhodene fordi jeg synes det blir penere i bedene. Det hjelper også løkplanten å samle næring for neste års blomstring. Den hentes fra bladverket.
EN FAVORITT: – Greipet er genialt til å spa tang og kompost fra trillebåren og ut i plantefeltene. Den er også fin å bruke til å løsne ugress i plantefelt. Med spade kan man lett kutte over ugressrøtter som raskt blir til nye ugress.
I dette bedet vokser blant annet vårvortemelk og kattemytne 'Six hills giant'.
BLÅ REKKE: Perleblomster går igjen som kantplante i flere bed og dukker opp litt her og der.
– Jeg kjøper noen nye løk hver høst som jeg graver ned i september. Det hender også at jeg kjøper noen som er i blomst tidlig på våren som jeg har i potte inne og på terrassen. Disse planter jeg ut i bedene når frosten har gått i bakken. Perleblomster sprer seg hvis de blir stående i fred. Det har blitt til en blanding av mange ulike sorter og blåfarger etterhvert og det synes jeg er fint.
RUNDT BED: Både katter og fugler liker å drikke av hagens vannfat. Her vokser en tidligblomstrende lilla hageiris Iris Germanica sammen med kattemynte. Senere i sesongen overtar hjertegress og andre stauder som krypklokke og purpursolhatt blomstringen her.
KJØKKENHAGEN: Den er rammet inn av et kastanjegjerde og har et dekke av grus. Her inne får tulipanene stå i fred for rådyrene. Når blomsterstilken på tulipanene er avblomstret, graves de opp og oppbevares tørt fram til høsten. Da graves de ned i kjøkkenhagen igjen slik at de kan blomstre igjen neste vår. – Se etter pakker som er merket med flerårige sorter, tipser Yvonne.
HØY PRYDVERDI: Akkurat nå er det frukt- og kirsebærtrærne som stjeler showet med sin vakre blomstring. Yvonne trives med en dempet fargepalett med innslag av hvitnyanser, noe som gir et rent og lett inntrykk. I det runde bedet til høyre blomstrer kirsebærtreet 'Sunset boulevard'. De gule blomstene er vårvortemelk.
HAGEMEDITASJON: Det er praktisk med et plantebrett hvor man kan stå og potte om småplanter uten for mye søl. En liten frøplante av anisop har blitt priklet og satt i en torvpotte. Her skal planten stå og vokse til den settes ut i bedet i slutten av mai, med potten og det hele.