villniset ble til en livsstil:

Vurderte å selge den store kaos-hagen – nå er de helt frelst

Fa­ti­ma og Hel­ge kjøp­te i ut­gangs­punk­tet et hus. Den sto­re ha­gen bare fulg­te med på kjø­pet, men er i dag sty­ren­de for sto­re de­ler av livs­sti­len til pa­ret.

MIDTPUNKT: For å få mer bruks­are­al ut av ha­gen er den pla­nert frem til per­go­la­en, som ut­gjør et fy­sisk skille der høy­de­for­skjel­len er størst. Rundt den­ne er det også plan­tet mas­se bloms­ter, slik at den blir et midt­punkt både vi­su­elt og prak­tisk.
MIDTPUNKT: For å få mer bruks­are­al ut av ha­gen er den pla­nert frem til per­go­la­en, som ut­gjør et fy­sisk skille der høy­de­for­skjel­len er størst. Rundt den­ne er det også plan­tet mas­se bloms­ter, slik at den blir et midt­punkt både vi­su­elt og prak­tisk. Foto: Jea­net­te Bæk­ke­vold
Publisert

Da Fa­ti­ma og Hel­ge fikk barn og treng­te mer plass enn de had­de i lei­lig­he­ten i Tå­sen ha­ge­by, var ikke Høy­en­hall øverst på øns­ke­lis­ten. Men da de så an­non­sen skjøn­te de at her fikk de mer plass for pen­ge­ne, og dro på vis­ning.

– Vi viss­te jo at vi kjøp­te et oppus­sings­pro­sjekt som ville vare i fle­re år, men vi­sjo­nen om hva det kun­ne bli over­be­vis­te oss til slutt om at det var rik­tig kjøp, sier Fa­ti­ma.

Kjempestor hage

Det fulg­te en kjem­pe­stor hage med på kjø­pet, men hver­ken Hel­ge el­ler Fa­ti­ma var sær­lig opp­tatt av ha­ge­ar­beid.

– I be­gyn­nel­sen skjøn­te jeg ikke hvor stor ha­gen var, for den var ri­me­lig over­grodd, sier Fa­ti­ma.

Bor med dat­te­ren Ma­ria (18) og kat­te­ne Jas­min og Sim­ba. Han er sy­ke­plei­er, hun er so­sio­nom. Hva: Hus fra 1927, på­bygd i to om­gan­ger, med 1,3 mål stor hage med kjøk­ken­ha­ge, per­go­la og gam­le ep­le­trær. Vekst­so­ne 3.

Hvor: Høy­en­hall, Oslo. In­sta­gram: @mar­me­la­de­da­men

Se mer

Mens Hel­ge var ute og lek­te med bar­na ble han rett som det var stå­en­de og be­trak­te vill­ni­set. Det lig­net mest et pro­blem, og pa­ret vur­der­te å skille ut ha­gen og sel­ge tom­ta.

– Et­ter litt frem og til­ba­ke end­te vi på at ver­di­en av å be­hol­de litt pus­te­rom rundt oss var høy­ere enn det vi ville tjent på et salg. Da be­stem­te vi oss for å fikse på ha­gen i ste­det, sier Hel­ge.

I be­gyn­nel­sen hand­let det om å fjer­ne bus­kas og se hva som fan­tes. Til sin over­ras­kel­se opp­da­get pa­ret at de­ler av ha­gen stam­mer fra en over hund­re år gam­mel frukt­ha­ge som lå i om­rå­det. Men de inn­så snart at det var nød­ven­dig å pla­ne­re den skrå tom­ta og mak­si­me­re bruks­are­a­let.

– Før­s­te gang vi bygde ut hu­set bruk­te vi fyll­mas­sen til å pla­ne­re ut ha­gen, som var vel­dig skrå. Vi had­de egent­lig ald­ri en plan, så ha­gen du ser i dag er re­sul­ta­tet av en mas­se ide­er som kom til un­der­veis, sier Hel­ge.

Les også: Ekteparet har jobbet med hagen i 25 år for å oppfylle drømmen

Ble hagefrelst

Jo mer han og Fa­ti­ma gjor­de i ha­gen, jo mer ble de in­ter­es­ser­te i plan­ter og dyr­king. I dag, tyve år se­ne­re, har pa­ret ikke bare en ny­de­lig hage, men også et sted for re­krea­sjon og selv­ut­vik­ling. Hel­ge går inn i plan­te­vi­ten­skap og land­skaps­plan­leg­ging, mens Fa­ti­ma er opp­tatt av å bru­ke alt ha­gen pro­du­se­rer.

  • Vil­la­strøket Høy­en­hall på Os­los øst­kant var tid­li­ge­re en løk­ke eid av krem­me­ren Peter Wessel Wind Kil­dal (1814-1882). Han ga om­rå­det nav­net Høy­en­hall for­di det lå høyt, og her bygde han som­mer­hus med en flott park og ut­sikt over fjor­den. Han eide et­ter hvert en om­fat­ten­de fa­brikk­drift, blant an­net av mi­ne­ral­vann, og for å sik­re rå­stoff anla han en stor frukt­ha­ge på Høy­en­hall rundt 1850.
  • Den var på minst 180 mål med i hvert fall 4000 frukt­trær og 10 000 bus­ker av solbær, rips, stik­kels­bær og brin­ge­bær. Det sies å ha vært da­ti­dens stør­ste frukt­ha­ge, kan­skje i hele Skan­di­na­via, og un­der frukt­trær­nes blomst­ring var ste­det en lo­kal at­trak­sjon. Det ble høs­tet tolv tonn bær hvert år, og på den nor­dis­ke frukt­ut­stil­ling i Kø­ben­havn i 1875 fikk Kil­dal sølv­me­dal­je for sine pro­duk­ter.
  • Rundt ha­gen ble det byg­get fa­brik­ker, og et­ter­som dis­se gikk kon­kurs ble ei­en­dom­me­ne par­sel­lert opp som bo­lig­tom­ter, sær­lig et­ter Østensjøbanens åp­ning i 1926. Kildals vå­nings­hus brant ned i 1935, mens de­ler av ha­ge­an­leg­get be­står og man­ge av de opp­rin­ne­li­ge frukt­trær­ne fin­nes fort­satt i vil­la­ha­ge­ne på Høy­en­hall.

Kil­der: Oslo by­lek­si­kon, Lokalhistoriewiki.no og Høy­en­hall Vel/his­to­rie­lag.

Se mer

– Vi har all­tid els­ket å lage mat, beg­ge to, men de siste åre­ne er jeg blitt vel­dig opp­tatt av å san­ke, syl­te og saf­te. Ikke bare fra ha­gen, jeg går også tu­rer i na­bo­laget og mar­ka for å plukke nøt­ter, sopp, bær og alt an­net man kan spi­se, sier Fa­ti­ma.

Det in­klu­de­rer gran­skudd, rams­løk og geit­rams – som blir til en fan­tas­tisk saft. I egen hage plan­ter pa­ret grønn­sa­ker som gir av­ling fra tid­lig på vå­ren til sent om høs­ten. Og snart blir det lyst­hus for både folk og plan­ter.

– I siste på­byg­gings­run­de byt­tet vi også vin­du­er, og de gam­le skal bli del av et nytt lyst­hus som Hel­ge skal bygge ved de gam­le plom­me­trær­ne. Jeg gle­der meg vel­dig til det, sier Fa­ti­ma.

Både hun og Hel­ge har for lengst opp­da­get det som alle hage­frels­te vet så godt: Man blir ald­ri fer­dig med ha­gen, all lær­dom er bare et lite skritt på vei­en.

Les også: Har du denne blomsten i hagen, bør du fjerne den nå

Se flere bilder av hagen nedover på siden:

HØYRE SIDE: Hu­set fra 1927 er 
byg­get ut i fle­re om­gan­ger og in­klu­de­rer to sto­re ute­plas­ser, 
der den­ne lig­ger en­kelt til­gjen­ge­lig fra kjøk­ke­net, og den and­re ven­der mot syd­vest og har sol til ni om kvel­den. Fra den­ne ute­plas­sen har Fa­ti­ma også til­gang til et grov­kjøk­ken til­ret­te­lagt et­ter Mat­til­sy­nets stan­dard, som hun bru­ker til å for­ed­le alle rå­va­re­ne fra ha­gen og nær­om­rå­det. Her hol­der hun også kurs i syl­ting og saf­ting.
HØYRE SIDE: Hu­set fra 1927 er byg­get ut i fle­re om­gan­ger og in­klu­de­rer to sto­re ute­plas­ser, der den­ne lig­ger en­kelt til­gjen­ge­lig fra kjøk­ke­net, og den and­re ven­der mot syd­vest og har sol til ni om kvel­den. Fra den­ne ute­plas­sen har Fa­ti­ma også til­gang til et grov­kjøk­ken til­ret­te­lagt et­ter Mat­til­sy­nets stan­dard, som hun bru­ker til å for­ed­le alle rå­va­re­ne fra ha­gen og nær­om­rå­det. Her hol­der hun også kurs i syl­ting og saf­ting. Foto: Jea­net­te Bæk­ke­vold
Et hund­re år gam­melt ep­le­tre gjen­står fra den gang Høy­en­hall var en gi­gan­tisk frukt­ha­ge. Ep­le­ne sma­ker ikke så godt, men tre­et er både vak­kert og prak­tisk. Fa­ti­ma sit­ter gjer­ne i hengestolen og le­ser, el­ler be­trak­ter Hel­ge som job­ber i grønn­sak­par­sel­len len­ger nede.
Et hund­re år gam­melt ep­le­tre gjen­står fra den gang Høy­en­hall var en gi­gan­tisk frukt­ha­ge. Ep­le­ne sma­ker ikke så godt, men tre­et er både vak­kert og prak­tisk. Fa­ti­ma sit­ter gjer­ne i hengestolen og le­ser, el­ler be­trak­ter Hel­ge som job­ber i grønn­sak­par­sel­len len­ger nede. Foto: Jea­net­te Bæk­ke­vold
Per­go­la­en ble satt opp da ha­gen ble pla­nert. Til venst­re står en ti år gam­mel <br/>mag­no­lia, som bloms­ter vid­un­der­lig hver vår. Ut­over sto­re bus­ker med syrinhortensia <br/>og ut­strakt bruk av blom­kar­se er her ro­ser, lil­jer, kle­ma­tis, floks og spi­rea. <br/>Helt ne­derst i ha­gen står noen gam­le plom­me­trær. Her skal det snart byg­ges lyst­hus.
Per­go­la­en ble satt opp da ha­gen ble pla­nert. Til venst­re står en ti år gam­mel
mag­no­lia, som bloms­ter vid­un­der­lig hver vår. Ut­over sto­re bus­ker med syrinhortensia
og ut­strakt bruk av blom­kar­se er her ro­ser, lil­jer, kle­ma­tis, floks og spi­rea.
Helt ne­derst i ha­gen står noen gam­le plom­me­trær. Her skal det snart byg­ges lyst­hus.
Foto: Jea­net­te Bæk­ke­vold
På den ene si­den av per­go­la­en er det plan­tet es­pa­lier av Aro­ma-ep­le­trær, sam­men med en vin­ran­ke og noen ro­se­bus­ker. – Å bru­ke blom­kar­se som kant­plan­te er både prak­tisk og pent for­di den vok­ser så fort og tri­ves der det er re­la­tivt lite næ­ring. Fak­tisk blir det fort for mye bla­der og lite bloms­ter på blom­kar­se som plan­tes i næ­rings­rik jord, sier Fa­ti­ma.
På den ene si­den av per­go­la­en er det plan­tet es­pa­lier av Aro­ma-ep­le­trær, sam­men med en vin­ran­ke og noen ro­se­bus­ker. – Å bru­ke blom­kar­se som kant­plan­te er både prak­tisk og pent for­di den vok­ser så fort og tri­ves der det er re­la­tivt lite næ­ring. Fak­tisk blir det fort for mye bla­der og lite bloms­ter på blom­kar­se som plan­tes i næ­rings­rik jord, sier Fa­ti­ma. Foto: Jea­net­te Bæk­ke­vold
– Grønn­sak­ha­gen er litt jobb om vå­ren, el­lers sy­nes jeg <br/>nes­ten den gjør seg selv, sier Hel­ge, før han kom­mer på det gam­le ord­ta­ket om at ting blir ikke let­te­re, <br/>man blir bare flin­ke­re til dem. – Jeg li­ker ha­ge­ar­beid <br/>bedre og bedre, sier han.
– Grønn­sak­ha­gen er litt jobb om vå­ren, el­lers sy­nes jeg
nes­ten den gjør seg selv, sier Hel­ge, før han kom­mer på det gam­le ord­ta­ket om at ting blir ikke let­te­re,
man blir bare flin­ke­re til dem. – Jeg li­ker ha­ge­ar­beid
bedre og bedre, sier han.
Foto: Jea­net­te Bæk­ke­vold
Gul­røt­ter i for­skjel­li­ge ny­an­ser gir mor­som­me­re sa­la­ter, men sma­ker el­lers likt.
Gul­røt­ter i for­skjel­li­ge ny­an­ser gir mor­som­me­re sa­la­ter, men sma­ker el­lers likt. Foto: Jea­net­te Bæk­ke­vold
<b>HØYRE SIDE:</b> En stor del av ha­gen er satt av til grønn­sak­par­sell, der det mes­te er plan­tet i sto­re, hjem­me­snek­re­de kas­ser, som er lett til­gjen­ge­li­ge med grus­gan­ger mel­lom. Her vok­ser grønn­sa­ker som squash, blom­kål, pur­re­løk og gul­røt­ter side om side med er­te­bloms­ter og ring­bloms­ter. – Jeg har lest at ring­bloms­ter hjel­per mot flu­er og lar­ver i gul­røt­te­ne, så det prø­ver vi i år, sier Hel­ge. Noen ur­ter er plan­tet i sto­re ter­ra­kot­ta­pot­ter; litt for­di det ser pent ut, men mest for­di ur­ter som myn­te, ti­mi­an og gress­løk sprer seg som ugress hvis de får lov. I bak­grun­nen skim­tes både frukt­trær og bær­bus­ker.
HØYRE SIDE: En stor del av ha­gen er satt av til grønn­sak­par­sell, der det mes­te er plan­tet i sto­re, hjem­me­snek­re­de kas­ser, som er lett til­gjen­ge­li­ge med grus­gan­ger mel­lom. Her vok­ser grønn­sa­ker som squash, blom­kål, pur­re­løk og gul­røt­ter side om side med er­te­bloms­ter og ring­bloms­ter. – Jeg har lest at ring­bloms­ter hjel­per mot flu­er og lar­ver i gul­røt­te­ne, så det prø­ver vi i år, sier Hel­ge. Noen ur­ter er plan­tet i sto­re ter­ra­kot­ta­pot­ter; litt for­di det ser pent ut, men mest for­di ur­ter som myn­te, ti­mi­an og gress­løk sprer seg som ugress hvis de får lov. I bak­grun­nen skim­tes både frukt­trær og bær­bus­ker. Foto: Jea­net­te Bæk­ke­vold
Ne­derst i grønn­sak­par­sel­len står et gam­melt ep­le­tre, som Hel­ge har byg­get en benk rundt. Den er prak­tisk for å set­te fra seg ut­styr på, også tri­ves kat­ten un­der den. Noen gan­ger sit­ter man her også.
Ne­derst i grønn­sak­par­sel­len står et gam­melt ep­le­tre, som Hel­ge har byg­get en benk rundt. Den er prak­tisk for å set­te fra seg ut­styr på, også tri­ves kat­ten un­der den. Noen gan­ger sit­ter man her også. Foto: Jea­net­te Bæk­ke­vold
Hel­ge og Fa­ti­ma els­ker å til­brin­ge tid i ha­gen, gjer­ne sam­men. – Vi går opp i hver våre ting. Ak­ku­rat nå har Fa­ti­ma ra­bar­bra­dil­la, hun er på jakt et­ter den per­fek­te ty­pen som gir rø­de­re saft, mens jeg er in­ter­es­sert i å finne ut mer om sam­plan­ting i kas­ser. Også drøm­mer jeg om en hage­fe­rie i Eng­land, sier Hel­ge.
Hel­ge og Fa­ti­ma els­ker å til­brin­ge tid i ha­gen, gjer­ne sam­men. – Vi går opp i hver våre ting. Ak­ku­rat nå har Fa­ti­ma ra­bar­bra­dil­la, hun er på jakt et­ter den per­fek­te ty­pen som gir rø­de­re saft, mens jeg er in­ter­es­sert i å finne ut mer om sam­plan­ting i kas­ser. Også drøm­mer jeg om en hage­fe­rie i Eng­land, sier Hel­ge. Foto: Jea­net­te Bæk­ke­vold

Fatima og Helges liste over planter i hagen

  • Over hund­re år gam­le ep­le­trær, stort sett som­mer­ep­ler
  • Nye ep­le­trær: Gra­ven­stein, Discovery og Aro­ma
  • Plom­me: Vic­to­ria og Anna
  • Vin­drue
  • Rips, bjør­ne­bær – gam­le og nye bus­ker – og blå­bær.
  • Magnolia
  • Ro­ser
  • Hor­ten­sia
  • Ti­ger­lil­je
  • Kle­ma­tis
  • Ge­or­gi­ner
  • Ring­bloms­ter
  • Høst­floks
  • Katt­ost
  • Rid­der­spo­re
  • Og mas­se i kjøk­ken­ha­gen!

Denne saken ble første gang publisert 04/08 2020.

Les også