villniset ble til en livsstil:

Vurderte å selge den store kaos-hagen – nå er de helt frelst

Fatima og Helge kjøpte i utgangspunktet et hus. Den store hagen bare fulgte med på kjøpet, men er i dag styrende for store deler av livsstilen til paret.

MIDTPUNKT: For å få mer bruksareal ut av hagen er den planert frem til pergolaen, som utgjør et fysisk skille der høydeforskjellen er størst. Rundt denne er det også plantet masse blomster, slik at den blir et midtpunkt både visuelt og praktisk. Foto: Jeanette Bækkevold

Eva Høydalsvik

Hageliv & uterom

Først publisert 04/08 2020

Da Fatima og Helge fikk barn og trengte mer plass enn de hadde i leiligheten i Tåsen hageby, var ikke Høyenhall øverst på ønskelisten. Men da de så annonsen skjønte de at her fikk de mer plass for pengene, og dro på visning.

– Vi visste jo at vi kjøpte et oppussingsprosjekt som ville vare i flere år, men visjonen om hva det kunne bli overbeviste oss til slutt om at det var riktig kjøp, sier Fatima.

Kjempestor hage

Det fulgte en kjempestor hage med på kjøpet, men hverken Helge eller Fatima var særlig opptatt av hagearbeid.

– I begynnelsen skjønte jeg ikke hvor stor hagen var, for den var rimelig overgrodd, sier Fatima.

Hvem: Fatima Maria Lavoll og Helge Gundersrud

Bor med datteren Maria (18) og kattene Jasmin og Simba. Han er sykepleier, hun er sosionom. Hva: Hus fra 1927, påbygd i to omganger, med 1,3 mål stor hage med kjøkkenhage, pergola og gamle epletrær. Vekstsone 3.

Hvor: Høyenhall, Oslo. Instagram: @marmeladedamen

Se mer

Mens Helge var ute og lekte med barna ble han rett som det var stående og betrakte villniset. Det lignet mest et problem, og paret vurderte å skille ut hagen og selge tomta.

– Etter litt frem og tilbake endte vi på at verdien av å beholde litt pusterom rundt oss var høyere enn det vi ville tjent på et salg. Da bestemte vi oss for å fikse på hagen i stedet, sier Helge.

I begynnelsen handlet det om å fjerne buskas og se hva som fantes. Til sin overraskelse oppdaget paret at deler av hagen stammer fra en over hundre år gammel frukthage som lå i området. Men de innså snart at det var nødvendig å planere den skrå tomta og maksimere bruksarealet.

– Første gang vi bygde ut huset brukte vi fyllmassen til å planere ut hagen, som var veldig skrå. Vi hadde egentlig aldri en plan, så hagen du ser i dag er resultatet av en masse ideer som kom til underveis, sier Helge.

Les også: Ekteparet har jobbet med hagen i 25 år for å oppfylle drømmen

Ble hagefrelst

Jo mer han og Fatima gjorde i hagen, jo mer ble de interesserte i planter og dyrking. I dag, tyve år senere, har paret ikke bare en nydelig hage, men også et sted for rekreasjon og selvutvikling. Helge går inn i plantevitenskap og landskapsplanlegging, mens Fatima er opptatt av å bruke alt hagen produserer.

Høyenhallhagen

Villastrøket Høyenhall på Oslos østkant var tidligere en løkke eid av kremmeren Peter Wessel Wind Kildal (1814-1882). Han ga området navnet Høyenhall fordi det lå høyt, og her bygde han sommerhus med en flott park og utsikt over fjorden. Han eide etter hvert en omfattende fabrikkdrift, blant annet av mineralvann, og for å sikre råstoff anla han en stor frukthage på Høyenhall rundt 1850.
Den var på minst 180 mål med i hvert fall 4000 frukttrær og 10 000 busker av solbær, rips, stikkelsbær og bringebær. Det sies å ha vært datidens største frukthage, kanskje i hele Skandinavia, og under frukttrærnes blomstring var stedet en lokal attraksjon. Det ble høstet tolv tonn bær hvert år, og på den nordiske fruktutstilling i København i 1875 fikk Kildal sølvmedalje for sine produkter.
Rundt hagen ble det bygget fabrikker, og ettersom disse gikk konkurs ble eiendommene parsellert opp som boligtomter, særlig etter Østensjøbanens åpning i 1926. Kildals våningshus brant ned i 1935, mens deler av hageanlegget består og mange av de opprinnelige frukttrærne finnes fortsatt i villahagene på Høyenhall.

Kilder: Oslo byleksikon, Lokalhistoriewiki.no og Høyenhall Vel/historielag.

Se mer

– Vi har alltid elsket å lage mat, begge to, men de siste årene er jeg blitt veldig opptatt av å sanke, sylte og safte. Ikke bare fra hagen, jeg går også turer i nabolaget og marka for å plukke nøtter, sopp, bær og alt annet man kan spise, sier Fatima.

Det inkluderer granskudd, ramsløk og geitrams – som blir til en fantastisk saft. I egen hage planter paret grønnsaker som gir avling fra tidlig på våren til sent om høsten. Og snart blir det lysthus for både folk og planter.

Stort salg: Superkupp på sport og friluft

– I siste påbyggingsrunde byttet vi også vinduer, og de gamle skal bli del av et nytt lysthus som Helge skal bygge ved de gamle plommetrærne. Jeg gleder meg veldig til det, sier Fatima.

Både hun og Helge har for lengst oppdaget det som alle hagefrelste vet så godt: Man blir aldri ferdig med hagen, all lærdom er bare et lite skritt på veien.

Vi hadde alltid dårlig råd. Da mannen min døde, kom sjokket