Renovering av uterom
«Riv den», sa snekkerne. Men Monica hadde andre planer ...
Monica beholdt den gamle smia på gården og har gjort den om til et lyst og luftig oransjeri.
Den gamle smia var egentlig den eneste bygningen på Monicas gård som fortsatt var beholdt i sin originale stand. Da selve hovedhuset på tomta ble renovert, måtte mye av det gamle ofres for å oppgradere bygget til moderne standard.
Men Monica sparte omsorgsfullt på mye av det som ble fjernet – gamle dører, fine hengsler, sprossete vinduer, bjelker og teglstein. For det kunne jo være greit å ha.
– Av respekt for de tidligere eierne av huset, hadde jeg ikke hjerte til å kaste gode og solide bygningsmaterialer. Og i smia var det mye plass til å lagre saker og ting med et håp om å kunne gjenbruke det igjen en vakker dag, sier Monica.
Snekkerne ba om at smien skulle rives
Det ble med tanken til hun innså at det var selve smia som kunne restaureres ved hjelp av de oppsamlede skattene. Planen om å kombinere et oransjeri og et avslapningsrom begynte etter hvert å ta form. Dessverre var smias tak og takkonstruksjon i veldig dårlig stand, og selv om Monica er handy og får til mye selv, måtte hun ha profesjonell hjelp for å renovere taket.
Hun forhørte seg rundt hos ulike snekkere, men ingen av dem delte hennes entusiasme for prosjektet. «Riv det», var deres kommentar.
Jean Christiansen bygget om den gamle smien til et fantastisk oransjeri. Foto: Anna Örnberg
– Til slutt fant jeg en snekker etter min smak. Han forsto at det ikke var perfeksjon jeg var ute etter, men heller det perfekte uperfekte. Her i smia ville jeg beholde gårdens sjel og alle skavanker og spor etter dem som har levd her før meg.
Les også: Den skyggefulle bakgården var gjengrodd og trist. Nå er det blitt en oase
Byttet ut takstein med kanalplast
Sammen laget de et nytt tak på bygget. Det mest geniale de gjorde var å bytte ut taksteinene på den ene delen av taket med kanalplast, slik at smia kunne forvandles til et stort, romslig og lyst rom. Når det nye taket var på plass, kunne Monica fortsette videre med renoveringen på egen hånd.
– Jeg er helt gjennomsnittlig handy av meg og klarer å få til en hel del selv. Mest av alt handler det nok om å tørre istedenfor å være så redd for å gjøre feil at man ikke tør å prøve en gang, sier hun.
1. Redd det som reddes kan!
Å gjøre noe med et bygg som allerede står der er som regel rimeligere enn å bygge helt nytt fra grunnen.
2. Vær modig og prøv! Du kan mer enn du tror. Pass bare på at du gir deg selv god tid til å tenke ordentlig gjennom hver ting du skal gjøre.
3. Tenk gjenbruk! Tre, betongplater og murstein selges rimelig på Finn. Noen ganger gis de også bort gratis mot henting.
Materialet kostet bare noen hundrelapper
Da taket var ferdig fikk prosjektet ta så langt tid som det trengte. Dermed ble det også en lystbetont jobb og aldri noen tvang. Dessuten var alt byggematerialet gratis eller nesten gratis. Mange av materialene hadde hun jo allerede samlet sammen underveis, annet fikk hun tak i rimelig og brukt.
– Bygget ble som en hvilken som helst hobby. Jeg kjøpte materialet jeg trengte litt etter litt og jeg betalte sjelden mer enn maks noen hundrelapper. Da gjør det ikke så mye om man sager litt feil underveis …
Dessuten trengte ikke hennes litt røffe oransjeri å leve opp til noen standardiserte byggnormer. Huset sto jo allerede der med grunnmur, vegger og tak. Resten kunne hun leke seg med som hun ville.
– Det var utrolig deilig å kunne velge det som er vakkert uten å måtte tenke over det praktiske. Jeg elsker virkelig materialene, de gamle forvitrede veggene, de kraftige bjelkene, den avflassede fargen på dørene og det håndblåste glasset i vinduene. Litt skjevt og vindblåst, men likevel ganske fint.
Les også: Grunnmuren sprekker opp - hva kan vi gjøre?
I bedene i oransjeriet bor det nå et par kiwiplanter (en han og en hun slik at de skal gi frukt) og et staselig fikentre. Noen inneplanter får også flytte ut hit på sommerbesøk, som den gigantiske monsteraen som Monica arvet av mormoren sin. Den stortrives her og viser det ved til og med å blomstre – noe som er litt av en sensasjon for en monstera!
– Ellers dyrker jeg ikke veldig mye her mer enn muligens mine egne tanker, ler Monica. For det er det oransjeriet har endt opp med å bli. Smia har blitt forvandlet til en tankesmie, et fristed for ro og inspirasjon. Et solrikt sted å sitte og jobbe. Et sted å hvile.
– Tidligere reiste vi mye, men nå er jeg fornøyd bare med å gå ut hit. Det kjennes som å reise gjennom tid og rom. Det sitter litt igjen fra de tidligere gårdsfolkene i veggene. Her kommer man over i en annen stemning og en annen tid.
