Unngå nabokrangel med riktig valg av hekk

Det kan (nesten bokstavelig talt!) være en jungel å skulle velge ny hekk til hagen, enten du har hatt det før eller er helt fersk hageeier.

For det er ikke bare så enkelt som å velge den hekken du synes er penest – eller den de har på tilbud på hagesenteret denne uken.

Det er mye å velge i og mange hensyn å ta. Ønsker du for eksempel en hekk som vokser nokså fritt, eller vil du ha en hekk som krever streng oppfølging og klipp?

Vil du ha en hekk som gir deg privatliv og skjerming mot innsyn med det samme? Hva med vinteren? Drømmer du om en hekk som er like grønn året rundt, eller ønsker du en hekk som faller løv om høsten og blir grønn igjen når våren kommer?

Tidkrevende eller lettstelt

Noe av det mest viktige å ta hensyn til når du skal velge hekk, er å se an hvor mye tid du ønsker å bruke på å stelle den i årene som kommer. For der hvor noen slapper av og koser seg med hagearbeid som hekkeklipping, der vil andre igjen aller helst ha livet i hagen så lettstelt og praktisk som mulig.

- Hekker trenger jevnt over lite stell sammenlignet med mange andre busker og planter, forklarer gartner Hilde Poppe hos Plantasjen til Klikk Bolig.

- Du bør dog ta deg tid til å vanne godt i starten, og klippe eller beskjære 1-2 ganger i året, litt etter hvilken hekk du har. I tillegg bør du huske på å gjødsle hekkplantene en gang om våren med fullgjødsel.

Tove Ladstein hos Opplysningskontoret for blomster og planter er enig:

- Det er viktig å være klar over hva du vil oppnå med hekken og å være realistisk når det gjelder hvor mye tid du har tid rådighet for å ta vare på den, sier hun til Klikk Bolig og fortsetter:

- Vet du at du ikke vil ha mye tid til å drive med hekkeklipping bør du velge en type hekk som krever minst mulig tid og gi deg minst bry.

Er det en hekk som krever minimalt med innsats du er på jakt etter, så anbefaler ekspertene deg å velge hekk av nåletrær.

- Nåletrær er ypperlige å bruke som hekk og vil gi deg flott skjerming for innsyn, forklarer Poppe.

- Disse mister jo ikke blader som en løvfellende hekk, og du vil dermed spare deg tid med å slippe å rake vekk løv, og du får en tett, fin hekk.

Husk dog at de fleste nåletrær ikke vokser like raskt som mange løvfellende planter, minner gartneren om.

- Men til gjengjeld kan du med enkelte nesten "glemme dem" til de har nådd høyden du vil ha, sier Poppe.

Løvfellende eller eviggrønn

Det første valget mange blir stilt overfor, er om de ønsker en hekk som holder seg grønn året gjennom, eller en hvor bladene faller av når høsten kommer.

- Det som er mest populært for øyeblikket, er uten tvil eviggrønne hekker, som blant annet den populære "nasjonal-hekken" tuja, sier Poppe.

- Ikke bare fordi du har samme beskyttelse mot innsyn og støy hele året, da disse hekkene ikke har blader som faller av, men også fordi de krever lite arbeid. Du slipper jo blant annet å rake løv etter løvfall.

Et pluss med løvfellende hekker, er at de som regel etablerer seg og vokser raskere enn de vintergrønne variantene, forklarer gartneren.

- Nåletrær vokser saktere, men gir igjen bedre skjerming, samt at de krever mindre jobb.

Innsyn og støyskjerming

I tettbebodde nabolag eller ved store, støyende veier blir det et viktig element å finne ut av i hvilken grad hekken skjermer for både innsyn og støy.

- Nåletrær er uslåelige når det gjelder skjerming mot innsyn og støy, forklarer Poppe og fortsetter:

- Du får en tett hekk, de mister ikke blader, og vil dermed være like effektive som innsyn- og støyskjerming året rundt.

Velger du derimot en hekk som mister blader om vinteren, sier det seg selv at du ikke får samme skjermingen på denne tiden av året.

Ladstein tror at for å oppnå best støyskjerming, er det smartest å plante en hekk som består av en kombinasjon av løvfellende og eviggrønne busker og trær. Eksperten tipser om hekk av bøk eller agnbøk.

- Noen planter, som lind og agnbøk, kan bli like gamle som typiske vintergrønne hekker av barlind og gran.

- Disse, selv om de er løvfellende, beholder bladene som blir brune gjennom hele vinteren. Dermed har du også skjerming for innsyn på vinteren, sier Ladstein.

Når de nye, grønne bladene springer ut om våren, mister hekken de brune bladene.

- Dette gjør at du faktisk har en tett hekk hele året, selv om den regnes som en løvfellende variant, forklarer Ladstein.

Et annet viktig element er hekkens høyde.

- Er målet å hindre innsyn til huset eller hagen din, bør hekken, i tillegg til å være tett, også være relativt høy. Nettopp av denne grunn er det mange som velger den populære tuja-hekken, råder Poppe.

Ugjennomtrengelig

Om du med hekken forsøker å holde dyr unna, enten det dreier seg om rådyr eller naboens hund, så finnes det også varianter som er bedre egnet enn andre.

- En tett granhekk vil fungere fint til dette formålet. Eventuelt en annen type hekk som er vanskelig å trenge gjennom, som rosebusker som er fulle av torner, tror Poppe.

Dekorative hekker

For noen er hekken ment å være lite annet enn et dekorativt element i hagen. Da er det mange som velger en variant med blomster, som om sommeren vil gi hagen din en nydelig duft.

- Populære valg om du er på jakt etter en vakker hekk, er syrin eller kaprifol, forklarer Ladstein og legger til:

- Syrin er, i tillegg til å dufte fantastisk, også lettstelt i og med at den trenger lite beskjæring.

Rosebusker kan også fint fungere som en dekorativ hekk, men vokser seg slett ikke like høye over store deler av landet.

- Husk også på at en rosehekk vil være bar om vinteren, forklarer Ladstein.

Det er også viktig å ta hensyn til lys- og skyggeforhold om du planter en blomsterhekk, minner Poppe om.

- Særlig når det gjelder roser, er det viktig å velge rett variant etter hvor mye lys hekken får, eller om den ligger mer i skygge, som i tilfeller hvor man for eksempel har en kombinasjonshekk med bærtrær og rosebusker, legger hun til.

Andre duftende hekker du kan bruke i hagen er lavendel og isop.

Kilde til nabotrøbbel

En annen ting å vurdere er hvorvidt du ønsker en hekk som er formklippet eller en variant som er viltvoksende.

- Dette kommer an på flere faktorer. Som blant annet hvor mye arbeid og vedlikehold du vil legge i hekken, forklarer Ladstein og fortsetter:

- Svaktvoksende, løvfellende hekker trenger ikke beskjæres mer enn en gang i året, andre trenger en hovedbeskjæring på senvinteren, mars-april, og en mindre stussing og tilbakeskjæring på ettersommeren, noe som selvsagt krever mer enn bare den ene beskjæringen.

Andre hekker, som nåletrær og gran, bør stusses jevn for å bli pene.

- Nåltrær er nettopp det, trær, forklarer Poppe og legger til:

- Det vil si at de faktisk kan ende opp med å bli mange meter høye. Tuja, for eksempel, kan fort bli seks eller åtte meter om den ikke klippes.

Nettopp derfor er det viktig å klippe når du har fått ønsket høyde på hekken.

- Klipper du toppskuddet mange år for sent, blir ikke toppen av hekken spesielt pen, og du risikerer å skade hekken i tillegg. En annen ting å ha i mente, er at det er ingen eviggrønn plante som både vokser raskt og "stopper av seg selv" når den kommer til det magiske tallet på to meter.

Så her må det klipping til om du ikke vil i konflikt med naboen. Hekker er nemlig en hyppig grunn til at naboer ligger i krig med hverandre.

- En stor andel av konfliktene som klages inn for Konfliktrådet har med trær og busker og gjøre, har informasjonssjef i Konfliktrådet, Gro Jørgensen, tidligere uttalt til Klikk Bolig.

- Da er det blant annet trær som er for høye og som sperrer for utsikten eller sola, greiner som henger over til naboen, gamle trær som naboen er redd skal knekke under høststormer, blader fra trærne som skaper merarbeid og lignende problemer, som skaper konflikt, sier hun.

Husk på 2-meters regelen, minner Ladstein om.

- I tomtegrensa skal du ikke ha hekker som overskrider dette.

Klimatilpasset

Vi bor i et langstrakt land, og det er ikke feil å si at årstider og temperaturer kan variere ganske så heftig mellom de ulike landsdelene. Nettopp derfor er det viktig å huske på at du er nødt til å ta klima og hva hekken tåler i betraktning.

- Absolutt. Finn ut og spør deg frem, den må jo tåle å plantes der du bor, bekrefter Poppe.

Gartneren forklarer at i dag er mange hekker og trær importerte, og dermed dårlig tilpasset klimaet vi har her i Norge.

- Se etter planter med "E"-merking, disse er valgt ut spesifikt med tanke på klimaet her i landet.

Arkitekt, hageentusiast og bloggeren bak hagebloggen Moseplassen, Anne Havåg Holter-Hovind, er enig i at det er viktig å merke seg såkalte herdighetssoner.

- Norge er jo et land med nokså store forskjeller i klima, og man har derfor delt landet inn i ulike herdighetssoner (klimasoner) basert på hvor lett det er for en plante å overleve i hagen, forklarer hun til Klikk Bolig og fortsetter:

- H1 er de mildeste delene av landet, mens H8 er de delene av landet med tøffest klima. Det vil si at dersom du har en hage i H4, så skal i teorien alle planter fra H4 til H8 greie seg hos deg, mens plantene i H1 til H3 mest sannsynlig vil stryke med om vinteren.

Soneinndelingen av Norge er gjort basert på blant annet vintertemperatur, om det er snødekke og hvor lang vekstsesongen er.

- Vær oppmerksom på at sonekartet er et grovt anslag, din hage kan ha bedre eller dårligere herdighet enn kartet anviser, minner Havåg Holter-Hovind om.

Og du kan faktisk ha flere ulike klimasoner i samme hage.

- Inntil husveggen hvor det er lunt og hvor grunnmuren magasinerer noe varme, er det bedre forhold enn ute på den åpne plenen, sier hagebloggeren.

Alternativer til tuja

Elsk den eller hat den (og mange innrømmer å gjøre det siste!), men tuja har på mange måter blitt Norges "nasjonalhekk". Mye på grunn av hvor lettstelt nettopp denne hekken er, og det faktum at den holder seg grønn året gjennom.

Men om du har sett deg lei på tusen-og-en tuja-hekker og ønsker noe annet rundt ditt eget hus, så trenger du ikke fortvile. Det finnes ifølge Poppe mange flotte alternativer. Her er fem av dem:

1. Bøk (Fagus sylvatica)

Bøken egner seg godt i Sør-Norge og langs kysten til Sør-Troms. Den har nydelige høstfarger. Blodbøk er også et godt alternativ. Den mister bladene sent, og er derfor fin om vinteren også.

2. Lind (Tilia cordata)

Herdig til H5, men trives ikke så godt i vind og storm. Hekken har en vakker grønnfarge om våren, og holder seg fin i årevis.

3. Syrin (Syringa)

Vakre og velduftene syrin er for mange selve lukten av sommer. Plante er svært hardfør til tross for sitt noe sarte utseende, og egner seg perfekt som hekk.

4. Agnbøk (Carpins betulus)

Dette er en av Poppes egne favoritter. Bruker litt tid på å vokse, men gir fin tett hekk og har vakre farger om høsten. Herdig til H4.

5. Spirea (Spiraea)

Vakker og blomstrende om sommeren, denne plante er også temmelig hardfør og liker direkte sollys. Herdighetsgraden varierer litt etter hvilken sort Spirea du har kjøpt.

Denne saken ble første gang publisert 11/04 2015, og sist oppdatert 29/04 2017.