Disse plantene er ugress og kan bli en plage i hagen

Artikkelen er skrevet av Kristin Granum Skoglund, gartner og fagtekniker innen park og hage.

At ugraset kan være en pest og en plage, tror jeg samtlige hageeiere kan være enige i.

Ofte handler spørs­målene om hvordan vi kan bli kvitt disse ubudne plantene, som så frekt tar for seg av både plassen, lyset, vannet og næringen!

Dekke

Barkduk som legges oppå jorden og rundt plantene vil som regel holde det meste av ugraset unna, men det forutsetter en grundig rensing av ugrasrøtter før planting.

På duken legges det et 10 cm tykt dekke av for eksempel grov pukk, bark, flis, elvestein eller grov grus – alt etter hva som passer til plantene og omgivelsene.

Et tykt lag med graskutt fra plenklippingen kan også legges som dekke direkte på jorden, noe meitemarken setter pris på. Har du kvitkløver i plenen, vil jeg ikke anbefale å legge graskutt i bedene på grunn av frøene.

Ellers fungerer graskuttet som kompostering på stedet og tilfører næring til småkrypene i bakken, så fyll gjerne på et nytt lag hver uke. Også kakaobark legges direkte på bakken og etterfylles årlig, da den også omdannes til plantenæring.

Ugras til nytte

Selv om vi irriterer oss over ugraset, må vi huske at ugras er vekster som både insektene og fuglene våre kan ha nytte av.

Enkelte insekter er avhengig av en spesiell vekst. Et eksempel er neslesommerfuglen som klarer seg dårlig uten brennesler til å beite på.

Blomstrende ugras gir også mat til humler og bier, og kan samtidig være et skjulested for rovinsektene som igjen spiser skadedyrene i hagen.

Ugraset kan også gi oss informasjon om jordforholdene på de ulike stedene i hagen.

Brennesle, høymole og meldestokk trives best der jorden er næringsrik, mens groblad og tunrapp klarer seg utmerket i tung og hard jord, som langs grusveien og på tunet.

Fuktige områder har som regel vassarve og krypsoleie, mens i det næringsfattige hjørnet vil det kanskje vokse både syre og snelle. Den søte stemorsblomsten vokser best i kalkfattig og sandete jord.

Annonsørinnhold

Dette er årets lekreste festkjoler

Les også: Blomstene humler og bier liker

Komposten

Det meste fra hagen kan gå i komposten, men flerårig ugress og ugress med blomster og frø bør ikke ende opp der.

Legg besværlig ugress i en plastdunk eller en svart søppelsekk, sammen med graskutt fra plenklipping.

Etter en sesong vil antagelig ugraset være råttent og være klar for komposten. Alt svartelistet ugras skal brennes.

Les også: Ikke gjør disse plen-tabbene

Ugrasgrupper

En ettårig ugressplante kan frø seg opptil flere ganger i løpet av sesongen, men dør når høsten kommer.

Frøene blir liggende på lur til neste sesong.

Meldestokk er en slik ettårig ugressplante. Hver gang jorden vendes eller hakkes vil frøene dukke opp som små spirer.

Ettårig ugress er typiske å finne både i åpne bed blant både sommerblomster, stauder og i grønnsakskasser.

Klarer vi å luke dem vekk før de blomstrer, er mye av jobben gjort. Enkelte ettårige som for eksempel åkersvineblom, kan overvintre som frøplante.

Toårig ugress setter frø som spirer i løpet av sesongen, og de rekker å danne bladrosetter for overvintring til neste år. I og med at de allerede så å si er i gang, vil de rekke å blomstre tidlig og danne mange rosetter før de dør.

Myrtistel er en av disse, den trives godt der jorden stort sett ligger i ro som for eksempel langsmed hekker. Fjerner vi blomstrende planter og bladrosettene om høsten, vil problemet avta.

Flerårige ugras gir oss utfordringer i både pose og sekk!

De fleste spirer og danner bladrosetter det første året, for så å overvintre – lik de toårige. Men samtidig vokser røttene utover. Flere av sortene utvider seg i tillegg ved rotslående stengler på bakken, de vandrer.

Typiske ugras av denne typen er den brysomme, men vakre, ugrasklokken.

Les også: Derfor må du ikke mate humlene

Vakre, men uønsket

Heldigvis, må vi nesten si, så finnes det også stedbundne flerårige ugras, som engsoleie. Også vakker, men likevel ikke velkommen inn blant staudene.

Det kan være problematisk å fjerne engsoleien når den først har blitt etablert.

Det enkleste er å grave opp plantene, riste av det meste av jorden på rotklumpen for så å legge dem i skyggen til jorden har tørket. Da kan ugrasrøttene dras ut.

Når jorden er tørr, vil det være enklere å se forskjell på røttene til hageplantene og ugraset.

Plantene plantes så på nytt i et ugrasfritt felt, der jorden dekkes av enten duk med dekke, graskutt eller av gode, bunndekkende hageplanter.

Et godt råd er å bli kjent med ugresset før du går til krig. Lær deg kjennetegnene på de ulike stadiene og forstå hvordan de ulike sortene formerer seg, overlever og hvor de trives best.

Les også: Slik dyrker du dine egne krydderurter

Denne saken ble første gang publisert 19/05 2020, og sist oppdatert 20/05 2020.