Vakker hage
Ti tips til en vakker hage
Ønsker du en flott og frodig hage? Hageekspertene gir deg tipsene du trenger.
Sommeren er rett rundt hjørnet og det er tid for stell av hagen. For noen er hagearbeid en lek, mens andre er nybegynnere, og da er det fort gjort å gjøre noen tabber. Uansett om man er fersk eller erfaren kan man ha både glede og nytte av gode hagetips og inspirasjon. Med litt planlegging og noen enkle grep kan du skape deg den hagen som du drømmer om.
1. Se helheten
Det er viktig at hagen og huset kommuniserer og passer med terrenget og det arealet du har tilgjengelig.
- Registrerer det du har, sier Tonje Bergh fra Opplysningskontoret for blomster og planter. Et svaberg/fjell kan være et fint utgangspunkt for en fjellhage, eller et steinbed. Har du en bekk, kan den utnyttes til å plante våtmarksplanter. En skråning kan bli hagens fargeklatt. Ved et gammelt frukttre skaper du hagens skyggeplass, med plass for en romantisk benk eller hengekøye. - Ta vare på gamle trær, er oppfordringen fra eksperten. Det tar mange, mange år å få et tilsvarende tre.
2. Lag en plan
Alle prosjekter bør ha en plan før man setter i gang.
- Tenk gjennom hva slags hage du vil ha, er rådet fra Bergh. Lag små skisser. Skal du ha en hage for lek og spill, for fred og ro eller for frukt og grønnsaker? Vil du ha en hage som krever mye arbeid, eller en som klarer seg selv? Når du har bestemt deg for hva slags hage du vil ha, begynner du på de store linjene. Da er det nyttig med en skisse. Lag et riss av hagen i riktige proporsjoner. Med utgangspunkt i dette risset kan du lage idéskisser for beplantning, oversikter over klimasonene i hagen, jordsmonn, og så videre.
- Det er lurt å ha en plan før man handler inn masse impulskjøp sier Tommy Tønsberg, ansvarlig redaktør i Hageselskapet. Lag deg en plan og en liste, og følg den.
3. Mikroklima
Hagen er en egen liten klimasone, der hekker, gjerder og husvegger er med på å bestemme hva som trives hvor. Legg merke til hvor det er sol om morgenen, midt på dagen og om ettermiddagen/kvelden. Finn skyggestedene, der solen sjelden eller aldri når frem. Finn ut hvor det er tørt, hvor det er fuktig. Du bør også kjøpe noen jordprøveposer i hagesenteret for å finne ut hva slags jord det er i hagen. Noter deg også hvordan vindforholdene er.
- Det viktig å lære seg hvilken klimasone hagen din tilhører, råder Tommy Tønsberg. Klimasonekart kan du finne hos hagesentrene.
- Deretter kan man bestemme detaljene, forklarer Berg. Hvor vil du drikke morgenkaffe? Dekke middagsbord? Hvor vil du være skjermet fra omgivelsene? Hvor skal det være åpent? Tenk årstider, prøv å planlegge så du får blomstring hele sesongen. Tenk på høstfarger og bær som er spiselige for fugler og mennesker. Skap noen blikkfang som er pene innenfra.
4. Utformingen
Skikkelig grunnarbeid er et viktig utgangspunkt.
Opplysningskontoret for blomster og planter skriver at jorden må være fri for rot- og frøugress. Og at man kan gjerne blande inn litt ny jord, eller veksttorv hvis det er mye leire i jorden.
- Velg planter ut fra forholdene i de ulike delene av hagen. Spør i hagesenteret, de hjelper deg gjerne, tipser Berg. Unngå smale bed langs husveggen. Lag gjerne bed med litt størrelse og kanskje med en buet kant. Det er bedre med få store enn mange små bed. Plant store planter innerst mot midten av bedet eller inn mot veggen. I midten plasserer du de halvhøye plantene og i forkant de lave. Bedplanter er finest i grupper på 3, 5 eller 7. Eksperimenter gjerne med bedplanter, stauder og sommerblomster, men sørg for at du alltid har noen basisplanter.
5. Grønn gressplen
Hvem ønsker vel ikke å ha en grønn gressplen? Med riktig vedlikehold trenger ikke drømmen å være langt unna.
- Om man steller pent med gresset kan man hindre at det vokser mose, forklarer Tønsberg. Man bør gjødsle litt gjennom hele sesongen, og man bør klippe det på en høy høyde. Gjør man det blir gresset mer motstandsdyktig mot mose. Man bør altså la det vokse seg høyt før det klippes.
- Når det gjelder gjødsling av plantene er en god tommelfingerregel at man bør gjøre det lite og ofte fremfor mye og sjelden. Plantene skal gjødsles på forsommeren og midtsommeren, ikke utover sensommeren.
6. Grønnsakshage
Det har blitt veldig populært å dyrke sin egen grønnsakshage. Tommy Tønsberg har flere gode tips om du skal dyrke deg en grønnsakshage.
- Det aller enkleste er å sette opp en pallekarm, forklarer han. Disse får man kjøpe på hagebutikker, eller man kan snekre en selv. Ved å sette opp en pallekarm hever man bedet opp fra bakken og beskytter grønnsakene mot ugress og skadedyr.
7. Begynne i det små
- Mitt beste tips er å ikke tenke for stort, råder Tønsberg. Begynn heller med en liten grønnsakshage med noen få av flere varianter. På den måten får man litt av alt. Det er vel begrenset hvor store mengder poteter man trenger av gangen. Grønnsakshagen kan heller utvides etter hvert.
8. Riktig plante på rett sted
- Det beste tipset vi kan gi er å finne ut hvilken plante som kan stå hvor, forklarer Berg. Er du i tvil så spør om råd i ditt lokale planteutsalg. I hagesentrene finnes det dyktige fagfolk. Er du lur så legger du turen innom hagesenteret om morgenen på en vanlig ukedag. Da vi de fleste ha tid til å gi deg ordentlige råd og svar. Unngå lørdag formiddag og de hektiske ukene på våren - da har alle det for travelt.
9. Rosebusker
Det er på denne tiden man bør plante rosebuskene.
Når man skal plante rosene bør man sørge for at podestedet er 10-15 centimeter under jorden. Da vil de være mer beskyttet om det blir en hard vinter, og det er større sjanse for at de kommer tilbake, påpeker Tønsberg.
10. Følge med
- Det er lurt å følge jevnlig med på hagen, og gjerne ta seg en liten runde annenhver dag, sier Tønsberg. Da kan man oppdage både ugress og skadedyr på et tidlig stadie.
- Og sist men ikke minst vil jeg råde folk til å skaffe seg kunnskap om hagen, understreker redaktøren. ved å tillegge seg kunnskap gjennom bøker og blader kan man spare seg selv for både tid og arbeid.
Les også:
Her finner du de kuleste interiørbildene
Disse hekkene holder naboens blikk unna
Barn som snorker er mer aggressive enn andre barn
Denne saken ble første gang publisert 17/05 2012, og sist oppdatert 29/04 2017.