Kompostering

Slik lager du din egen kompost

Du lager egen matjord med kompostbingen.

Kompostbinge laget av staur.
Kompostbinge laget av staur. Foto: Foto: Diddi/Flickr.com
Først publisert Sist oppdatert
FIN JORD: Mat blir finfin jord, dersom den komposteres riktig.
FIN JORD: Mat blir finfin jord, dersom den komposteres riktig. Foto: Foto: iStock

Før du komposterer

  • Matavfall er en ressurs. Men det er ikke særlig motiverende å ta vare på denne ressursen hvis den stinker død og grønne erter.
  • Det er forskjell på nedbryting. Matavfall som skal bli matjord i komposten, skal brytes ned med luft tilstede. Uten luft blir matrestene sørpete, lukter vondt og avgir metangass. Slik sørpe gir dårlig matjord.
  • Bokser som skal inneholde matavfall, bør ha glatte vegger og minst mulig kroker og kriker der matrester kan samle seg opp. Med andre ord; lette å rengjøre.
  • Enkelte kommuner deler ut egne poser til innsamling av matavfall, poser som kan komposteres sammen med avfallet (bioposer). Vanlige plastposer skal ikke i komposten.
  • Melkekartonger er godt egnet til matavfall, vanntette og passe store. Men kartongene kan ikke komposteres!
  • Legg gjerne litt tørkepapir eller tørt strø bunnen av boksen. Da blir det mindre fare for lukt i kjøkkenet, før boksen tømmes i komposten.
  • Har du lokk på boksen med matavfall, bør det stikkes noen hull i lokket slik at det kommer luft til. Hvis ikke, vil avfallet begynne å råtne med tilhørende lukt.

Kilde: Grønn Hverdag

Dette er kompost

Nedbrytere eller mikroorganismer heter alle de små krabatene som kan lage jord av en epleskrott og annet matavfall. De lever i all jord rundt oss og trenger luft, fuktighet, organisk avfall og litt varme for å ha det bra. Kompostering handler om å lage det best mulig for dem. En binge for kompostering av matavfall må ha minimum 5 cm. isolasjon.

Kilde: Grønn Hverdag

Det er to kilder til god kompost: Matavfall og hageavfall.

En kompostbinge for hageavfallet kan være en såkalt kaldkompost som anlegges på et egnet sted i hagen. Den kan bygges av tre, netting eller andre materialer.

Matavfallet bør derimot komposteres i egne tette binger nettopp for dette formålet. Årsaken er at det er lettere å lykkes med kompostering av matavfall i en lukket binge (varmkompost) og du får ikke innpåslitne dyr på tomta som roter i komposten.

Les også: Lette hagemøbler

Matavfallet er en verdifull ressurs. Hver person som komposterer, sitter hvert år igjen med er 20-40 kg flott kompost, som kan brukes som jordforbedring i egen hage.

Kompostering av hageavfall

Bruk av kompost i hagen har mange positive effekter i tillegg til å være en jordforbedring.

Plantene som vokser i jord med kompost blir mer motstandsdyktige mot sykdommer.

Det enkleste er å starte med hageavfallet. Kompostering av hageavfall tar fra ett til flere år, avhengig av hvor grovt eller fint avfallet.

Les også: Her er de beste grillene

Nedbrytingen går mye raskere hvis materialet er findelt og hvis komposten vendes med jevne mellomrom.

Direkte sol vil tørke ut komposten, og mye regn vasker ut næringen i komposten. Derfor er det lurt å dekke den til, og vanne litt hvis den blir for tørr.

I en kaldkompost legger du finkuttet hageavfall, men ikke avfall som inneholder ugressfrø eller platedeler med sykdom (soppskader o.l.).

Ugressfrø må ha varme for å bli ødelagt.

I bunnen

Bunnlaget i kompostbingen bør være større kvister for å få luft under.

For å unngå at avfallet råtner, bør det blandes.

Store mengder ferskt gressklipp råtner på få dager. Gresset bør derfor blandes med løv, kvist og annet avfall.

Lær mer om kompostering av hageavfall hos Grønn Hverdag.

Les også: Gyngende senger til hagen

Gratis kurs

Det er lett å komme i gang med kompostering av matavfall. Over hele landet arrangeres det kurs med jevne mellomrom. Kursene er gratis, og alle som deltar lærer det man trenger å vite for å gå i gang med kompostering av matavfall i egen binge.

I de fleste kommuner vil deltakerne også få gunstige tilbud om kjøp av svanemerkede kompostbinger.

Ta kontakt med din kommune eller renovasjonsselskap og sjekk hvilke tilbud som finnes hos deg, eller sjekk nettsiden LOOP.

Lavere renovasjonsgebyr

De fleste kommuner gir lavere renovasjonsgebyr hvis du komposterer selv.

Størrelsen på rabatten kan variere fra kommune til kommune.

De fleste kommuner har også ordninger for innkjøp eller leie av kompostbinger. Husk å si ifra til din kommune når du har begynt å kompostere.

Les også: Enkelt å velge husfarge

Kilder:

Grønn Hverdag og Ecolabel

Les også:

Slik redder du plenen

Slik lager du sandefjordssmør