Hage og planter
Lag en hage iberiasneglen ikke liker
Planter du riktig vil brunsneglene styre unna.
Snegleproblematikken i norske hager dukker opp nesten hvert år.
Det er spesielt brunskogsnegl også kalt iberiaskogsnegl som utgjør den største utfordringen i norske hager.
Iberiaskogsneglen ble oppdaget første gang i 1988 i Norge. Fra da av har den spredt seg til hele kysten fra Østfold til Bodø, og er i ferd med også å spre seg også til innlandet.
Ifølge Bioforsk parer de seg i juli og august, og legger egg i september-oktober.
De overvintrer som små snegler, gjerne omkring 1 cm lange, og vokser seg store i løpet av neste vår og sommer.
Problemet er at den utmerker seg ved å trives nær bebyggelse, i store tettheter i hager og kommunale fellesområder.
De gjør skade på planter ved å gnage på dem og etterlate seg slim.
Reduserer avlinger
Skadeverket fra sneglene fører til reduserte avlinger og lønnsomhet i nyttevekster, og redusert estetisk verdi på prydplanter.
Flere synes også de rett og slett er ekle når det blir veldig mange av dem i hagen.
Ønsker du å redusere antallet må du tenke på tre viktige behov som sneglene har: mat, fuktighet og gjemmesteder.
For at sneglene skal ha lite å spise kan du altså velge planter i hagen som sneglene ikke liker.
Bioforsk har satt opp følgende liste:
| LIKER IKKE |
LIKER |
| Astilbe |
Aster |
| Begonia |
Bønner |
| Bringebær |
Erter |
| Bjørnebær |
Fioler |
| Dill |
Hosta |
|
Flittig lise |
Hvite margeritter |
| Fuksia |
Høstfloks |
| Geranium |
Iris |
| Isop |
Jordbær |
| Lavendel |
Klematis |
| Løvemunn |
Kålvekster |
| Margerittkultivaren Maggy White |
Krokus |
| Pelargonium |
Ligularia |
| Rhododendron |
Lupiner |
| Roser |
Løvetann |
| Stikkelsbær |
Persille |
| Kjempevalmue |
Potet |
| Krypfredløs |
Påskeliljer og andre liljer |
| Steinfrø |
Riddersporer |
Kilde: Bioforsk. Listen oppdateres jevnlig
Ugjestmild sneglehage
Utvalget av planter som den ikke liker er relativt stort. Det er med andre ord fullt mulig å få en hyggelig, men ugjestmild sneglehage.
Redaktør Tommy Tønsberg i Norsk Hagetidend løfter spesielt frem tre planter.
- Astilbe er en av de sentblomstrende staudene som vanligvis starter blomstringen når mange andre stauder har sluttet, i slutten av juli-august. De kommer i en lang rekke forskjellige høyder og fargevariasjoner fra de lave på cirka 30 cm til høyere på nesten én meter.
Blomsterfargen kan variere fra hvitt over forskjellige rosanyanser til rødt.
Prydbusker og sommerblomster
En annen er fuksia som er en foretreffelig sommerblomst, ifølge Tønsberg.
Den trives godt dersom sommeren blir regnfull. Den blomstrer hele sommeren med blomster i forskjellige hvite, røde og blålilla nyanser avhengig av type. Den kan med fordel vokse i halvskygge.
Rhododenron er også en fin prydbusk med vintergrønne blad. Den har store blomsterklaser i mai-juni.
Rhododenron er en typisk surjordsvekst og skal ikke ha kalk i jorda. Her finnes det sorter som ikke blir høyere enn 30 cm opp til kjempene som kan bli godt og vel tre meter.
Ifølge Bioforsk har de fleste vitenskapelige undersøkelser godt ut på å analysere snegleavføring for å finne ut hva sneglene spiser.
Generelt unngår de altså aromatiske planter, kryddervekster og busker, inkludert bærbusker.
Les også:
Se hvor mye du har tapt eller tjent på boligkjøpet
Sjekk Norges beste interiørbilder
Denne saken ble første gang publisert 03/05 2012, og sist oppdatert 29/04 2017.