Hvordan dele planter
Slik deler du planter for å få flere
Du kan enten så nye planter, eller dele de du allerede har. Det første gir mange, det siste er smart fordi sunne hageplanter er et bevis på at de trives akkurat der.
Planteformering står det på storskjermen, og de frammøtte til Hageselskapets inspirasjonsdag i Oslo kniser og stikker hodene sammen.
Tittelen på foredraget til Tommy Tønsberg, gartner og hagebokforfatter, har samme effekt på hageentusiaster som seksualundervisning har på tenåringer.
Det forventes pirrende informasjon og grafiske bilder. Forsamlingen skal ikke bli skuffet.
– Av alt jeg gjør, er det aller morsomste å lage flere planter, sier Tønsberg til bifallende summing.
Tommy Tønsberg
Utdannet gartner, skriver bøker og holde foredrag om hage. Driver nettbutikken Garden Living og har en stor hage på et småbruk i Nannestad, nord for Oslo.
Tilbringer en uke hvert år på en planteskole i England der en av oppgavene er å potte stiklinger. Målet er å få til to hundre planter i timen.
Planteformering på flere måter
– Vi deler planteformering inn i vegetative og generative metoder. Vegetativ formering er ved hjelp av deling. Det finnes mange måter å dele en plante på, felles for alle metodene er at de skaper kloner av morplanten. Generativ formering er ved hjelp av frø, som skaper helt nye planter som kan være forskjellige fra morplanten, sier han.
Omtrent som når vi får barn, altså. De ligner oss, men er likevel unike.
Men hvilken metode du velger, handler ikke bare om du vil ha nye, unike planter eller kopier av en du har.
Det er flere ting å tenke på.
– Å sette frø er en rimelig måte å få mange planter på, og det er relativt enkelt å lykkes. Ulempen er at det tar tid å få store planter, og spirene må passes veldig godt på. Deling er både enkelt og billig, men du får færre planter, sier Tønsberg.
– Georgineknoller skal deles på våren, før de plantes, slik at hver bit har godt med røtter og ett eller flere skudd. Nye skudd ser ut som rødrosa små knopper. La knollene ligge litt før de settes i jorda, slik at snittflaten tørker. Det kan forhindre at planten blir infisert av soppsporer i jorda. Etter et døgn eller så kan de plantes ut på vanlig vis, sier Tønsberg.
Han minner også om at det er raskere å få flere georginer om man tar stiklinger, enn ved å dele knollen.
Les også: Slik blir du kvitt skvallerkål
Stauder og stiklinger
Spørsmålet om peoner er et større tema. Generelt krever staudefrø en kuldebehandling, stratifisering på fagspråket, for å spire. Dette er planter som er genetisk kodet for frøhvile, noe som gjør at de evner å overleve de kalde vintrene.
Det enkleste er å sette frøpottene ut til de spirer, og så la plantene modne med været.
Men det kan være for tøft for peonene, som krever en ny runde innendørs.
– Peoner slår rot før de skyter skudd, så du ser ikke at det spirer slik som med andre frø. Da må du bare beholde roen og troen – og følge oppskriften, sier Tønsberg.
Flere forhold virker inn på om du lykkes med frø og stiklinger, alt fra jorden du bruker til vanning, solmengde og angrep fra sopp, dyr eller andre sykdommer.
– Å sette en rosestikling er vanligvis enkelt og greit. Hvis de likevel dør, er den vanligste grunnen at de står i jord med for mye næring, slik at de små røttene «brenner» før de får etablert seg. Eller det er for mye bladverk på stiklingen, slik at for mye vann fordamper før den slår røtter, sier Tønsberg.
Formering ved deling
Metoder som avlegger, stikling, deling og poding kalles vegetativ formering av planter. Mange planter formerer seg vegetativt på egen hånd, gjerne sett som rotskudd, utløpere eller luftrøtter, men har du det travelt, kan du hjelpe til.
- Å dele en eksisterende plante til flere kan gjøres ved å dele tuer, rotklumper eller ta enkeltskudd.
- Avleggere er å hjelpe planten til å sette utskudd. Det kan du gjøre tidlig i sesongen ved å fjerne bladverk på et lavt skudd, skjære et lite snitt i stammen og feste den under jorden. Når høsten kommer, bør det nye skuddet ha satt rot, og du kan kutte det fra morplanten. En lang gren kan festes flere steder under bakken (slangeavleggere), og flere planter vil skyte røtter hvis du legger jord opp langs stammen, som du så kan dele fra. Planter som setter luftrøtter kan også deles fra og plantes.
- Det heter stikling når man skjærer av en del av morplanten. Disse kan enten settes i vann, slik at de får røtter, eller plantes direkte i (næringsfattig) jord til de slår rot der.
- Poding er kanskje den mest kompliserte metoden for vegetativ formering. Prinsippet går ut på at en ny plante får næring fra en eksisterende plante, ved at to snittflater forenes. Hygiene er essensielt, det samme er været. En perfekt poding ødelegges hvis det blir for kaldt.
Kilde: Tommy Tønsberg, gartner
Mye kan gå galt, men som regel går det greit. Det er ikke vanskelig å ta stiklinger, men det kan lønne seg å vite litt om hvilke stiklingsmetoder som fungerer best på de forskjellige plantetypene.
Det som fungerer for en pelargonia, vil ikke fungere for en hosta eller tomatplante. Men Tommy avslutter med et godt råd:
– Hvis du mislykkes med frø eller stiklinger, så betyr det ikke at du ikke kan det. Prøv igjen!
Les også: Slik dyrker du dine egne krydderurter
Generelle såtips
– Bruk næringsfattig jord som har mye luft (selges som såjord), noe som er nødvendig for nye spirer, sier Tommy.
Store frø settes ett og ett, mens små frø kan strøs utover en fuktig flate (bomull eller lignende) til de spirer. Når de har to sett med blader, kan de prikles. Det vil si at hver plante får sin egen lille potte å vokse seg stor og sterk i.
– Sett pottene varmt til de spirer, et gulv med varme er perfekt. Når de spirer, må de ha lys. Før april er det som regel for lite naturlig lys, da lønner det seg å bruke vekstlamper, råder gatneren.
Vann frøpotter nedenfra, slik at vannet ikke flytter på frøene eller forstyrrer veksten. En dusj oppå for å hindre uttørking, er også bra. Pott om små planter hvis det blir nødvendig, før du setter dem ut.
Denne saken ble første gang publisert 20/03 2020, og sist oppdatert 20/03 2020.
