Sensommer i hagen
Nyter sensommeren i hagen
Mari startet hageprosjektet for snart ti år siden. Hun blir kanskje aldri ferdig.
Det er en kjent sak at hagearbeid kan gjøre underverker for stressnivået ditt.
Faktisk kan selv luking være bra for oss. Du kan dessuten spise en del av ugresse også.
Derfor er det godt å vite at sesongen ikke er over. Hvis du planlegger godt kan du ha en hage som er fin å være i langt utover høsten.
Magasinet Lev Landlig har besøkt en hage som passer skikkelig godt til sensommeren.
HVEM: Mari Klauseth Hagen (38)
YRKE: Landskapsarkitekt, med eget firma: Hagen Landskap. Har kontor i Idéfabrikken, et kreativt kontorfellesskap i Åndalsnes. hagenlandskap.no
FAMILIE: Mannen Halvor Hagen (42) og sønnene Herman (10) og Jørund (7)
HVOR: Nedre Monsås gård. Torvik i Rauma kommune.
Duskregnet har gitt seg. I hønsehuset samler en staselig hane sine seks fjærkledde hustruer – og på rekke og rad spankulerer de ut i det våte gresset. Forbi busker, blomster, trær og stauder.
Målet ser ut til å være flaggstangen som står og svaier lett i et stort og åpent rom midt i hagen – på den plassen der utsikten er aller mest spektakulær.
Hagens eier, landskapsarkitekt Mari Klauseth Hagen (38), plukker bort noen avblomstrede ringblomster. Nå retter hun seg opp og betrakter det fjærkledde følget.
- Vi hadde besøk av grevlingen i fjor høst. Den drepte seks høner, og det var ikke så kjekt. Men nå har vi fått disse hønsene her, sier hun.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Mange trær – ly og glede
Rundt fjord og gårdslandskap reiser Romsdalsfjellene seg i all sin eventyrlige prakt.
Mari bor på Nedre Monsås gård, på plassen Torvik, omtrent tjue kilometer fra Åndalsnes. Her bor også mannen hennes, Halvor Hagen (42) og sønnene Herman (10) og Jørund (7). I tillegg: Hunden Bark, katten Bruno, de allerede omtalte hønsene, og hundre vinterforede villsauer som for øyeblikket er til fjells.
Sommeren er nesten over. Men i hagen står det fortsatt blomster, og nå er det også grøde som skal høstes. I korte glimt, mellom arbeid og fritid, gir hagen mange fine opplevelser.
Hagens hage ble påbegynt i 2006, og blir kanskje aldri helt ferdig, for den er under stadig utvikling og forandring. Den består av et stort hovedrom med to mindre rom på hver side.
Helt i sør mot fjorden, er det et rom med frukt- og bærhage. Et gjerde med en liten rød port omkranser frukthagen, og holder sauene ute når de går der og beiter ellers om året.
Opprinnelig besto hagen av ett eneste rom. Det var en stor plen og en hekk. Det var også en del frukttrær og planter. Trærne sto på rett linje.
- Med en slik hage var tanken at den skulle være praktisk for plenklipping. Men jeg ville ha flere frodige hagerom, med mange trær og dekkende stauder.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Det første hun gjorde, var å lage en grov skisse:
- Og da kom hovedrommet på plass med en gang. Det ble enkelt å se for seg fjøs, utleieleilighet, hønsehus, et lite drivhus og kjøkkenhage i planen.
Så ville hun ha store trær. Trær danner skygge og tak. Hun var også opptatt av å skape le for vinden.
- En dag kom en stor trailer og lesset av 17 lindetrær som var mellom tre og fire meter høye. Vi plasserte dem rundt på eiendommen ved hjelp av en minigraver. Naboene lurte nok litt på hva vi holdt på med, sier hun og smiler.
I tillegg til de nye trærne, flyttet hun også på eksisterende trær og vegetasjon. Slik fikk hun et stort rom i midten.
- Hovedrommet sikrer at vi fortsatt ser det fine landskapet vi har her – for utsikten ville vi jo ikke plante igjen.
Hagerommene ble delt av vegetasjon og gjerder som er flettet av levende og død pil. Humlen snor seg rundt et rødmalt stakittgjerde. Hagen har også mye naturstein, og en platting av tre.
Bedene ble bygget litt opp – noe som er bra for plantenes vekstforhold. Når det gjelder kanting, har Mari brukt både flettverk av pil og stein.
Stauder, pil og klatrende eføy
Arbeidet med å anlegge hagen har gått stykkevis og delt. Noe av det Mari har jobbet mest med, er staudene. Ikke bare ville hun ha stauder fordi de er hardføre planter som kommer igjen år etter år. Men også fordi hun ønsket et sammenhengende dekke i hagen.
- Jeg har prøvd ut mange stauder. Hovedgeskjeften har vært å finne frem til dem som dekker best. Som marikåpe, bispelue, geranium og forglemmegeisøster.
Det finnes utrolig mange fine høstblomstrende stauder, og akkurat nå står ormedruen og blomstrer med sin gode duft.
Landskapsarkitekten bruker hagen som et slags laboratorium, der hun tester ut staudene for å finne ut hvordan de står gjennom året. Slik vet hun også hva hun skal anbefale for sine kunder.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Kjøkkenhagen ved fjøset
- Hvert år går jeg løs på arbeidet med kjøkkenhagen med friskt mot. I februar sår jeg masse frø inne, og tar dem så ut i drivhuset en periode før jeg planter dem ut om våren. Alt det der fungerer bra. Men så er det ferier, jobb og reiser – og jeg mister lett taket. Det som fungerer best, er poteter og gulrøtter. Og så er det kjekt med urter.
Da Hagen skulle skissere planen over hvordan hagen hennes skulle se ut, lot hun seg blant annet inspirere av hager utenfor London.
Slik anlegger du hage
• Skal du bygge nytt hus, tenk på uteplassen med en gang – ikke etter at huset er bygget. Pass på at flyten mellom kjøkken og uteplass blir så god som mulig. Gjør grunnleggende gravearbeid i hagen også – ikke bare der huset skal stå.
• Begynn med å tegne en innramming. Man må ikke bestandig gå helt ut til eiendomsgrensen, da kan rommet bli for stort. Det er bedre å dele opp hagen i mindre rom.
• Selv om du har stor plass, er kunsten å velge vekk. Bare hvis du har en samlehage, skal du ha alt.
• Det er viktig å ha et tydelig inngangsparti. Bruk en beplantning som tilbyr noe hele året gjennom. En basis av vintergrønt er fint med tanke på at vinteren også er ganske lang i landet vårt.
• Plant etter klimatiske forhold. En del planter tåler ikke de kalde vintrene vi har i deler av landet.
• Det er viktig å ha trær i hagen. Plant dem tidlig – de trenger tid til å bli store.
Hager med forskjellige rom og med vegger av hekker. Hager med roser. Men selv har hun bare noen få roser; som Austinrosen av typen Heritage. I dag står den litt sensommertrøtt og rosa ved trappen.
- Jo, denne engelske rosen blomstrer fantastisk. Men roser har ikke vært mitt fokus, sier Hagen.
- Jeg ville skape en hage med planter som er gode bunndekkere og som er lett å holde. Derfor har jeg konsentrert meg mye om bladverk; både når det gjelder form, størrelse og fargenyanser.
I likhet med en annen som inspirerer Hagen, den berømte nederlandske hagedesigneren Piet Oudolf, tenker hun det er et mål at hagen skal ta seg godt ut året rundt. Og akkurat nå er den sensommervakker.
- Men at den er fin å se på, er likevel ikke alt. Det er bra å få jord under neglene. Å være i hagen er rekreasjon i seg selv. Det føles godt å gå her ute og pusle. Luke, plukke, høste. Og drømme.
Maris tips for sensommerhagen
• Sensommeren og høsten er en fin plantetid – det er ofte salg på planter.
• Høst inn alt fra grønnsakhagen før frostnatten kommer.
• Tenn lys i lyktene.
• Har du kasser til grønnsakdyrking kan plantejorden fra krukkene med sommerblomster tømmes her når sesongen er på hell.
• Ta bilder av hagen! Da er det enklere å planlegge den videre innefra når vinteren kommer.
• Nyt høstfargene!
• Ta en runde i hagen og sett sammen den fineste bukett, med georginer, solhatt, røde nyper, høstbergknapp, blomstrende fennikel og ormedrue.
Denne saken ble første gang publisert 12/09 2015, og sist oppdatert 29/04 2017.