egen vingård

Du trenger ikke stor plass for å ha vinproduksjon

Kristine Wilhelmsen har på tre år høstet nok druer til elleve vinflasker.

EGEN VINPRODUKSJON: Kristine Wilhelmsen har plantet en druehekk i den seks kvadratmeter store hagen din. FOTO: Anne Bråtveit.
Publisert Sist oppdatert

Langs østbredden av Akerselva, midt i tjukkeste Oslo, ligger Kristine Wilhelmsens beskjedne, men særdeles trivelige hageflekk. Den måler knappe seks kvadratmeter.

– Den var helt uskjermet, så jeg trengte noe som vokste raskt og som var tettvoksende for å skjerme den for innsyn. Valget falt på en druehekk. Jeg fikk lyst på det etter å ha vært på fest i en skjønn og frodig hage i kunstnerkolonien Ekely, sier Kristine.

Enkel druehekk

Hun beskriver seg selv som over middels interessert i å dyrke grønt. Men på grunn av jobben sin som scenograf på små og store filmprosjekter, er hun på reisefot store deler av året.

Slik dyrker du druer

- Finn gjerne en god plass for drueplantene, gjerne i sørskråning eller ved sørvegg. Kjøp planter tilpasset klima.

- Hold plantene i svarte plastpotter til å begynne med, plant dem ut i juli/august.

- Drueplanter foretrekker organsik gjødsel, men kunstgjødsel gjør også nytten.

- De første to, tre årene bør anleggene til klaser knipes veks, slik at aplantene bruker all kraft på å vokse.

- Drueklasene oppbevares best hengende på plantene til druene skal spises.

- Tildekking med klar plast eller fiberduk kan få veksten kjappere i gang på vårparten.

Kilde: Klikk Hage/Åshild Skadberg.

– Det er meg ikke alltid forunt å få spise frokost i hagen, for å si det sånn. Men jeg synes det er så utrolig godt å komme hjem til en hageflekk når jeg har sjansen. Derfor var det viktig for meg å anlegge en hage som er lettstelt og som ikke krever at jeg legger ned flere timer med hagearbeid hver uke.

I så måte er en druehekk et godt valg.

– Den vokste utrolig raskt. I løpet av to år, nådde den takhøyde. Jeg har ikke beskåret den, ikke gjort noe som helst annet enn å plante den. Men jeg var bevisst på at jeg måtte plante noe som tålte klimaet her, og spurte etter "fjelldruer" da jeg kjøpte plantene. De koser seg tydeligvis her, minst like mye som jeg gjør. Jeg opplever dette som en glad hage, sier Kristine.

Les også: Slik får du plass til flere soner i hagen

Et grønt fristed

For henne er den lille grøntflekken et fristed, men et sosialt sådan. Hun skaper bohemsk stemning ved å legge ut tepper, puter, skinn og pledd. Og frukthøsten, den har hun et riktig så avslappet forhold til.

– Ja, jeg har også bjørnebær i hagen, og også de trives godt. Alle barna i nabolaget vet at de får lov til å gå på slang hos meg, både for druer og bær. Jeg rekker jo vanligvis ikke å plukke inn alt selv.

Ett år prøvde hun å gjøre nettopp det. Sammen med gode naboer, sanket de druer og lagde vin av dem.

Gi hagen personlighet ved å bringe inn noe uventet du kan feste øynene på. Trebenken er en filmrekvisitt fra Kristines jobb som scenograf. Skålen er fra Muubs/Gathering Objects. FOTO: Anne Bråtveit. STYLING: Maria Hove Vestre.
I mangel av et bord til å sette mat på, er et stettefat til god hjelp. Det passer bra om du har liten plass, som her. Da kan du bære med deg frokosten i én hånd og avisen i den andre. Fatet er fra Madame Stoltz. Spælsauskinnet fra Hemsedal tilbyr en lun sitteplass i det grønne. FOTO: Anne Bråtveit. STYLING: Maria Hove Vestre.
Friske villblomster i en lekker vase skaper hygge. Gullvasen på bildet er fra Muuto. FOTO: Anne Bråtveit. STYLING: Maria Hove Vestre.
Her nyter Kristine Wilhelmsen frokosten sin når hun er hjemme, hvis været tillater det. - Det er ikke mye som skal til for å skape en trivelig plass. Et godt og lunt sted å sitte kan alle ha, sier hun. Glassflasken er fra Granit, og leirkrukken i vintage og linputen er fra Gathering Objects. Pleddet er fra Granit. FOTO: Anne Bråtveit. STYLING: Maria Hove Vestre.
Klart du kan dyrke vin midt i tjukkeste Oslo! Kristine Wilhelmsen har lyktes godt med det. FOTO: Anne Bråtveit. STYLING: Maria Hove Vestre.
Kristine Wilhelmsen (47) er scenograf, og reiser mye med jobben. Derfor trengte hun en lettstelt hage. Druehekken er blitt et vakkert og sosialt tilskudd i nabolaget. FOTO: Anne Bråtveit. STYLING: Maria Hove Vestre.
- Det tok to år før druehekken nådde takhøyde. Hagen er svært solrik, men jeg tror også det har sammenheng med murveggen den vokser mot, sier Kristine. FOTO: Anne Bråtveit. STYLING: Maria Hove Vestre.
Det har blitt hevdet at druen er det nye eplet, hardfør og stadig mer utbredt i norske haget. Sørg for at du velger en kuldebestandig sort når du kjøper planter. Tips til druetyper er Hasansky sladki og Skandi-druen, som begge tåler ned til minus 35 grader. FOTO: Anne Bråtveit. STYLING: Maria Hove Vestre.

– Det ble så veldig mye mer enn vi hadde trodd. Vi laget juice av det med en gang, og drakk en del av det opp på dagen. Likevel var det nok juice igjen til at det rakk til elleve flasker vin. Dem delte vi broderlig i nabolaget.

Les også: Et idyllisk hageparadis i generasjonsboligen

Druefakta

Druer er dyrket siden forhistorisk tid i Egypt og Vest-Asia. I dag produseres rundt 50 millioner tonn druer årlig på verdensbasis. 80 prosent av disse går til vin.

Det finnes 60 arter drueplanter og titusenvis av hybridplanter.

Arter: Ekte vinranke, Vitis vinifera, er den klassiske europeiske druearten som brukes til vin. Opprinnelig viltvoksende i Kaukasus. I dag krysses denne arten gjerne med andre arter, som Vitis sylvestris (vokser vilt i middelhavslandene), Vitis lambrusca og Vitis riparia (begge vokser vilt i Amerika) og Vitis amurensis (vokser vilt i Asia), slik at man får såkalte hybrider.

Kilde: Klikk Hage/Åshild Skadberg.